Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 52. Juletradisjonsforsvar

Hans Olav Arnesen      |      24/12/2012

Hans Olav Arnesen. lite bilde.JPGI kveld ringes julen inn i vårt langstrakte land. Men hva er julen egentlig? Som tilfellet er med de fleste ritualer er svaret: veldig mange ulike ting for veldig mange ulike mennesker. Riktignok er høytiden en feiring av Jesu fødsel, men tidspunktet er nesten helt sikkert ikke korrekt. Hvorvidt det spiller noen rolle er en annen sak. Jesus er utvilsomt en av religionshistoriens viktigste menn. Kanskje den viktigste. Hvorfor ikke legge feiringen av denne begivenheten til den tiden av året hvor vi har mest behov for den, midt på mørkeste vinteren?

Jesu fødsel er altså begrunnelsen for at vi idag feirer jul, og mange tar seg en tur i kirken på julaften eller første juledag. Også dem som ikke er kirkegjengere resten av året. Spør man barna om hva som er viktigst ved julen er nok sjansen god for at svaret er julegaver. De leveres av julenissen, og ham er det ikke lett å konkurrere med, selv for religionshistoriens tungvektere. Både kristne, humanetikere og mange andre gjør sitt aller beste for å lure barna til å tro at denne skjeggete og rødkledde mannen er ekte, og at det er trygt å motta gaver fra ham selv om han gjerne vil at barna skal sitte på fanget hans. Det er utvilsomt en underlig tradisjon, men den er svært populær og har bredt seg også til ikke-kristne land.

Selv for de voksne er det ikke sikkert at Jesu fødsel blir svaret om man spør dem hva julen handler om. Pynting, baking, julemusikk, og julemat er nok viktig for mange, men aller viktigst er nok familiesamværet. Julen er den ultimate familiehøytiden for svært mange nordmenn. Som tilfellet er med amerikanernes thanksgiving er nordmenn nærmest forpliktet til å tilbringe tid med sin nærmeste slekt i julehøytiden.

Familiefokuset er kanskje noe av grunnen til at julen står så sterkt sammenlignet med andre høytider, men det kan også finnes andre årsaker. Julefeiringen står sterkere nord enn sør i Europa. Kanskje er det slik at jo lenger nord man befinner seg, jo sterkere er behovet for å bryte opp den mørke årstidens monotoni og markere at man har nådd et punkt hvor dagene langsomt blir lengre. Sikkert er det ihvertfall at vi nordboere har hatt en slik feiring lenge før kristendommen kom til landet, og at den har vært viktig nok til å nevnes, både i norrøne og utenlandske kilder. Den bysantinske historikeren Prokopius mente å ha forklaringen på hvorfor denne feiringen,  jól, var så viktig. Når vinteren var en vedvarende natt måtte jo innbyggerne i Thule være engstelige for at solen en dag vil svikte dem og ikke vende tilbake.

Hvorvidt Prokopius hadde rett eller ikke er julen enormt viktig for svært mange nordmenn, og et av de siste store kollektive ritualer med religiøs opprinnelse her til lands. Det merkes ved at enhver som “tukler” med juletradisjonene møter sterke reaksjoner. Det fikk Øren skole i Drammen erfare da de byttet ut den tradisjonelle julefeiringen med en mer livssynsnøytral markering. Folk langt utenfor Drammensregionen reagerte, selv stortingspolitikere.

Mer overraskende, og gledelig, var det at også en rekke kjente muslimer reagerte. Ved å ikle seg nisseluer viste de at de ikke har noe imot nissefeiringer. Det lover godt for julen, og er et tegn på at høytiden kan være samlende også i et stadig mer mangfoldig Norge. Julehøytiden vil helt sikkert oppleve små forandringer, og bli tillagt et nytt innhold, og det kan virke truende. Mange kristne opplever alt i dag at materialisme, julenissen og Disney har kuppet julen. Men de kan trøste seg med at våre hedenske forfedre helt sikkert følte det på samme måte da deres høytider ble overtatt av de kristne.

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

 ,