Meninger

Abortdebatten handler om mer enn fosteret

religioner      |      02/08/2017

Er fosterets status som et «fullverdig menneskeliv» det eneste moralsk avgjørende i abortdebatten, spør Andreas Wahl Blomkvist.

Av Andreas Wahl Blomkvist

Daniel Joachim har publisert første del av en fiktiv dialog om abort der han spiller begge sider av samtalen. Han ønsker å forsvare fosterets rett til liv gjennom person B (person A er forkjemperen for kvinnens rett til å velge). En reell dialog ville kanskje vært mer interessant, men med denne teksten vil jeg problematisere noen av de antagelsene og underliggende premissene som så langt har blitt oversett i dialogen.

Kort ut i dialogen blir person A og B enige at de må finne ut «hvorvidt fosteret er et ‘fullverdig menneskeliv’», og her oppgir B fire alternativene til denne påstanden:

  1. Fosteret er ikke et fullverdig menneskeliv, og vi vet det.
  2. Fosteret er ikke et fullverdig menneskeliv, men det kan vi ikke vite.
  3. Fosteret er et fullverdig menneskeliv, men det kan vi ikke vite.
  4. Fosteret er et fullverdig menneskeliv, og vi vet det.

Det er nokså tydelig fra dialogen videre at A blir tvunget til å forsvare sin visshet av alternativ (1) som riktig, fordi både (2) og (3) innebærer en risiko for at abort er å avlive «et fullverdig menneskeliv», og siden denne risikoen bør komme fosteret til gode taler disse for B sin sak. Alternativ (4) gjør åpenbart abort til en avliving av et fullverdig menneskeliv.

Hvilket alternativ som er mest sannsynlig vil i stor grad avhenge av hva som menes med «fullverdig menneskeliv». Første del av dialogen stanser riktignok før en diskusjon om disse alternativene tar plass, og følgelig må vi avvente med videre analyse av disse alternativene.

Dialogen har dog allerede forbigått et par premisser som er verdig å tenke over:

  1. Det er galt å avlive et fullverdig menneskeliv.
  2. For abortdebatten er fosterets sin status som et «fullverdig menneskeliv» det moralsk avgjørende.

Den første av disse virker moralsk intuitivt – selvfølgelig er det slik. Likevel er det en rekke eksempler vi kan tenke oss der det i det minste er diskutabelt om det er galt å avlive et fullverdig menneskeliv. Eksempelvis hvis personen selv ønsker å bli avlivet og har en terminal sykdom med stor fysisk og psykisk lidelse, eller hvis personen ikke har noe konsept om seg selv, er ubevisst og mangler evnen til å forme ønsker eller intensjoner om seg selv, eller hvis det å avlive en person er ekvivalent med å redde en eller flere andre. Man kan mistenke at Daniel, fra sitt kristent ståsted, holder seg til divine-command theory innen normativ etikk, og følgelig er det å avlive et fullverdig menneskeliv alltid galt. Det kan så være, men det må i så fall argumenteres for eller klargjøres som et premiss.

Det andre av disse premissene er viktigere. Hvorvidt fosteret er et «fullverdig menneskeliv» er ikke nødvendigvis det som er moralsk avgjørende, og følgelig ikke det A og B bør fokusere på. Hva som er den biologiske, psykologiske eller spirituelle definisjonen på et «fullverdig menneskeliv» kan fort blir arbitrært. Vi snakker sannsynligvis om en utviklingsprosess, og følgelig er det vilkårlig hvor man setter «streken» for «fullverdighet». Dessuten kan det argumenteres for at det er langt mer moralsk relevant å ta høyde for hvor mye skade som ses på individ- og samfunnsnivå ved å forby eller tillate abort.

Dette vil så klart innebære hva vi mener med «skade». Vil en hittil ubevisst ansamling av celler «skades» ved å stanse dets utvikling? Og hvis så, hvor mye, sammenlignet med de konsekvensene som kan følge av å forby abort under mange, hvis ikke alle, omstendigheter? Og vil denne «skaden» variere med tidspunktet i svangerskapet hvor aborten foretas? Og hvordan veier vi opp denne skaden mot autonomien til kvinnen? Dette er viktige spørsmål som flere, inkludert meg selv, mener er mer moralsk relevant enn definisjonen av et «fullverdig menneskeliv». Forståelig nok bifaller ikke Daniel og jeg de samme kriteriene og prinsippene for å vurdere en handling som god eller dårlig, og dermed kan en dialog hvor Daniels etiske syn tas for gitt, fort bli en dårlig fremvisning av hva en som støtter selvbestemt abort ville sagt. Det er nemlig flere forutsetninger og vurderinger som påvirker abortdebatten enn de som kommer frem i Daniels dialog, og det blir spennende å se om disse utforskes i neste del.

Religioner.no lenker:

Flere innlegg av Andreas Wahl Blomkvist

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , , , , ,

  • Tulla

    ”Hva som er den biologiske, psykologiske eller spirituelle definisjonen på et «fullverdig menneskeliv» kan fort blir arbitrært. Vi snakker sannsynligvis om en utviklingsprosess, og følgelig er det vilkårlig hvor man setter «streken» for «fullverdighet»”

    Tja. Er det ikke allikevel sånn at begynnelsen på en utviklingsprosess er avgjørende viktig for resten av prosessen? Fjerner vi begynnelsen blir resten også borte.

    Du har tidligere skrevet (På Verdidebatt.no): : ” For oss skjer det ikke noe magisk ved befruktning som tilsier at ansamlingen av celler vi kaller embryo har fått eller begynner å få en selvstendig moralsk verdi som menneske.”

    Og: ”Empirisk kan vi med gode grunner si at det er ingenting å være et tidlig foster, og følgelig ligger den moralske verdien hos moren; det er hennes ønske, opplevelse og selvbestemmelse over eget liv som er essensielt. Dette er også rettslig reflektert i vår abortlov.”

    Og: ”Hele poenget er at fosteret ikke har noe «livskvalitet», kun et potensial for livskvalitet.”
    Så det kan virke som om diskusjonen for lengst er over for din del.

    For deg og meg og alle som er født gjelder følgende: Vi har vært dette bevisstløse potensialet som du mener det er relativt greit å eliminere dersom noen skulle ha gode grunner til å gjøre det. Vi ville ikke ha vært i stand til å diskutere noe som helst dersom vi hadde blitt fjernet på dette ”verdiløse” stadiet. Å si at et potensielt menneske ikke er like viktig som et fullt utviklet menneske betyr det samme som å si at The Big Bang ikke er av betydning for det universet vi kjenner.

    Joda, det skjer noe magisk ved befruktningen. Egg og sædceller hver for seg kommer det ikke noe viktig ut av; de går raskt i oppløsning. Men når et egg og en sædcelle forenes har vi begynnelsen til en menneskeskjebne.
    Dette betyr ikke at diskusjonen om abort er over for mitt vedkommende. De fleste argumentene du fremfører er gode. Jeg ville selv trolig velge å abortere et foster som med stor sannsynlighet ville få alvorlige helseplager. Men jeg ser ingen grunn til å bortforklare hva det faktisk handler om. Og jeg ville selvsagt ha foretrukket at naturen selv hadde tatt det vanskelige valget.

    Jeg syns ellers det er problematisk å sammenligne abort med aktiv dødshjelp. Et foster kan naturligvis ikke be om å bli avlivet. Jeg er ellers enig i at det er mulig (men vanskelig) å diskutere om det alltid er galt å ta livet av et menneske. Å ofre en for å berge mange er et klassisk eksempel på hvor vanskelig denne diskusjonen kan være.