Aktuelt

Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby

religioner      |      15/08/2013

En arkeologs hverdag kan være krevende nok i seg selv. Driver man med utgravninger i et kopperrikt område i Afghanistan må man i tillegg forholde seg til grådige kinesiske gruveselskaper, korrupte myndigheter og Talibans rakettdrevne granater. 

Tekst av Adrian Plau. Foto av Brent E. Huffman.

Huffman LS city

Oversiktsbilde av ruinbyen Mes Aynak. Foto: Brent E. Huffman

I Afghanistan utspiller det seg i disse dager et gedigent kappløp mot klokken for å berge en av vår tids mest omfattende og unike religionshistoriske funn. Hva består dette funnet i, og hvorfor denne tidsnøden? Vi har snakket med dokumentarfilmskaperen Brent E. Huffman, som håper å kunne bevare ruinbyen ved å appellere til afghansk stolthet over fortiden, men tiden renner raskt ut.

Unikt innsyn i Sentral-Asias fortid

I Mes Aynak (”Lille kobberbrønn”), et dalføre noen timer sørøst for Kabul, ligger ruinene av en førti hektar stor buddhistisk by. Byen ser ut til å ha oppstått allerede i århundrene rundt vår tidsregnings begynnelse, og skal ha vært bebodd i nesten tusen år. Arkeologer har funnet både tempel- og klosterkomplekser, og et handelsområde. Blant de religionshistorisk interessante funnene er et stort antall buddhistiske statuer, hvorav flere vitner om perioder i buddhismens historie man hittil ikke har kjent til, og manuskriptfragmenter som kan kaste nytt lys på Sentral-Asias, og dermed verdens, tidlige historie.

Dalen rommer et av verdens største uutnyttede kobberfelt.

Fra Alexander den stores invasjon av India i 326 fvt., og til den tidlige middelalderens omfattende kontakt mellom indiske og kinesiske buddhistmunker, godt hjulpet av handelen langs silkeveien, har Afghanistan og Sentral-Asia vært en viktig skueplass for flere av historiens avgjørende tverrkulturelle møter. Bredden i funnene i Mes Aynak, og det store tidsrommet de dekker, tilbyr derfor en unik mulighet til å studere disse møtene, og de kulturelle uttrykkene som har sprunget ut fra dem.

Imidlertid er fortsatt bare en liten del av Mes Aynak utgravd; kun 10 prosent, ifølge Philippe Marquis, den franske lederen av det internasjonale temaet av arkeologer. Området ble ikke oppdaget før på på begynnelsen av 1960-tallet, og det har ikke vært anledning til å drive større utgravninger før i det siste tiåret. Samtidig arbeider arkeologene nå under en stram tidsfrist.

buddha

Mes Aynak er rikt på kulturminner som er såvel vakre som kunnskapsbringende, men vil tiden strekke til for å berge dem? Foto: Brent E. Huffman

Ligger i et kobberrikt område – dessverre

Årsaken til at den antikken byen oppstod kan nå også late til å bli dens endelikt: Ruinene i Mes Aynak ble oppdaget av franske geologer i jakt på informasjon om kobberressursene i området. Funn av antikke kobberarbeider tyder på at det var denne naturressursen som førte til at området ble bebodd i utgangspunktet, men det var først under videre geologiske undersøkelser på 1970-tallet at omfanget ble klart: Dalen rommer et av verdens største uutnyttede kobberfelt. Det er ulike anslag på nøyaktig hvor mye kobber det er snakk om, men det laveste tallet ligger på seks millioner tonn. Verdensbanken mener at gruvedrift i området vil kunne tilføre den hardt prøvde afghanske statskassen over fem hundre millioner dollar i året.

Mes Aynak ligger i et av Talibans kjerneområder, og både arkeologene og de kineiske gruvearbeiderne har blitt rammet landminer og rakettangrep.

I 2007 vant det statseide, kinesiske gruvedriftselskapet China Metallurgical Group (CMM) en budrunde om 30 års drift i området. Prislappen kom på tre milliarder dollar, og sies dermed å være den største internasjonale investeringen i Afghanistans historie. MCC har bygget en arbeiderleir i nærheten av anlegget, og planlegger å starte gruvedriften i 2014. Ruinene, og alle løse objekter som ikke da er fjernet fra dem, vil bli ødelagt.

Arkeologene driver derfor nå et omfattende stykke redningsarkeologi. Det gjelder å få ut så mye som mulig, så fort som mulig. Dette er langt fra ideelle arbeidsforhold, som forverres av den politiske situasjonen. Mes Aynak ligger i et av Talibans kjerneområder, og både arkeologene og de kinesiske gruvearbeiderne har blitt rammet landminer og rakettangrep. I skrivende stund beskyttes ruinene av to hundre bevæpnede vakter.

Brent

Dokumentarfilmskaperen Brent E. Huffman i arbeid.

En nøkkelperson i arbeidet med å sette denne situasjonen på den internasjonale dagsordenen er den amerikanske dokumentarfilmskaperen Brent E. Huffman. Mellom juli 2011 og april 2012 fulgte han flere av arkeologene i det daglige arbeidet i Mes Aynak, og snakket med representanter for både den afghanske regjeringen og MCC. Opptakene resulterte i filmen: The Buddhas of Mes Aynak. Filmen forventes å ferdigstilles i løpet av høsten 2013, men vises allerede i uferdig stand ved  universiteter og filmfestivaler.

– I utgangspunktet var jeg bare interessert i kulturkræsjet mellom kinesere og afghanere, og at kineserne skulle starte en virksomhet i dette ekstremt farlige området, forteller Huffman på telefon fra Chicago.

–Det var først senere jeg ble klar over at denne utrolige buddhistiske byen var der. Jeg fikk etter hvert muligheten til å se området selv, og ble helt slått i bakken. Anlegget er helt fantastisk. Det fyller en med ærefrykt. Det rørte meg dypt, og jeg kunne ikke utstå tanken på at dette utrolige området skulle ødelegges. Så deler av hensikten med å lage filmen var å spre kunnskapen om Mes Aynak. Jeg jobber for å spre informasjon om hva som foregår, slik at flere kan engasjere seg, og Mes Aynak kan bli reddet.

Huffman Rare wooden Buddha

Sjelden treskulptur av Buddha. Foto: Brent E. Huffman

Gruvedriften vil ikke komme vanlige afghanere til gode

Enkelte vil kanskje innvende at verdiene MCCs kobberutvinning kan tilføre den tungt utfordrede afghanske økonomien er viktigere enn den mindre målbare betydningen av en ansamling historiske relikvier. Huffman ser poenget, men sier seg ikke enig.

– Jeg ser logikken, og jeg ville kanskje sagt meg enig i den hvis det var snakk om et annet land, svarer Huffman. –Men i dette tilfellet er det to problemer: Korrupsjon i den afghanske regjeringen, og korrupsjon i det kinesiske selskapet. Pengene som kommer til å springe ut av dette prosjektet kommer til å ende i lommene til et lite knippe av korrupte embetsmenn. Jeg kan ikke se at dette vil komme afghanerne som bor i området til gode på noen som helst måte. Vi har allerede sett at de blir totalt overkjørt.

Huffman sikter til at enkelte landsbyer har blitt tvangsflyttet for å gi plass til det kommende gruvearbeidet, og flere står for tur. Dette skaper enda mer sinne i området.

De kinesiske selskapene ønsker å utvinne alle disse ressursene og bringe dem tilbake til Kina.

Videre kommer det til å bli voldsomme miljømessige ødeleggelser i Mes Aynak. Takket være de giftige utslippene vil ingen kunne leve i dette området lenger. Jeg ser heller ikke at det er noen plan for å inkludere de lokale afghanerene i dette. Historisk sett ansetter kinesiske bedrifter kinesiske arbeidere, de bringer inn kinesiske immigranter for å arbeide, minner Huffman om.

– Slik er det også i Mes Aynak. Alle de høyere stillingene er forbeholdt kinesiske arbeidere. For de afghanske arbeiderne er det bare en håndfull elendig betalte jobber på laveste nivå. Med mindre dette endrer seg, kan jeg ikke se hvordan Afghanistan skal tjene på dette, sier Huffman.

– Jeg frykter også at Kina har en langtidsinteresse i alle Afghanistans naturressurser. Kinesiske selskap driver allerede oljeutvinning i nord. Afghanistan har flere naturressurser; litium, olje, jern, naturgass og kobber. De kinesiske selskapene ønsker å utvinne alle disse ressursene, og bringe dem tilbake til Kina. Og så, når Afghanistan igjen begynner å vokse, blir landet nødt til å kjøpe ressursene tilbake fra Kina. Så ærlig talt mener jeg Afghanistan taper på alle fronter i disse gruvedriftsavtalene.

Huffman har tidligere laget en dokumentar for Al-Jazeera, om konsekvensene av kinesiske investeringer i Senegal, og mener å se de samme tendensene der.

– De kinesiske selskapene er smarte. De ser billig arbeidskraft og undervurderte ressurser, og de jobber på en enorm skala. De trekker naturressursene ut av Afrika, jeg så dette i Senegal også. I Afrika, som i Afghanistan, tror lokalbefolkningen at dette kommer til å bli fantastisk, og at Kina er redningen, men selskapene er bare interessert i Kina, og i profitt. Men de gjør ikke noe resten av verden ikke også ville ha gjort. USA ville gjort nøyaktig det samme, men har ikke lenger budsjett eller ressurser til å drive med dette.

Den anerkjente, britiske historikeren William Dalrymple, som i 2012 utgav en bok om britenes krigføring i Afghanistan i 1839-1842, besøkte Mes Aynak i 2013. Denne reisen beskrev han i en artikkel i The Guardian i 2013. Her omtaler en av Dalrymples informanter MCCs representanter i Mes Aynak som forvirrede, uforberedte og skremte. Dette er ikke Huffmans inntrykk.

– Det er klart at de har havnet i store vanskeligheter i Mes Aynak, men mitt inntrykk er at de bruker dette politisk for å forhandle med den afghanske staten om nye, og bedre, betingelser. For kineserene er Mes Aynak en prøvesten: Hva som enn hender der, kommer de til å prøve å gjenta andre steder.

Unknown

Det skjuler seg mange gjemte skatter i Mes Aynak-komplekset, men det haster med å avdekke dem. Foto: Brent E. Huffman.

Vil appellere til afghanernes stolthet

Et viktig aspekt ved Huffmans arbeid er å spre informasjon om Mes Aynak til den afghanske lokalbefolkningen. Selv om dette har sine utfordringer, opplever han at budskapet går hjem.

– En del av arbeidet har bestått av å formidle budskapet til de afghanske nyhetsbyråene. En nyhetskanal kalt Tolo har brukt noe av mitt materiale, og kringkastet det til lokalbefolkningen på deres språk, dari. Budskapet har vært at selv om disse tingene er buddhistiske, er de også en del av den afghanske historien og den afghanske kulturarven. At det er noe å være stolt av, og at det er noe resten av verden er interessert i. Mye mer burde vært gjort, men vi har gjort vårt beste for å spre budskapet i ulike media. I noen av intervjuene i dokumentaren ser man også afghansk ungdom som vet hva som foregår.

Det amerikanske militæret har drept så mange sivile at lokalbefolkningen ikke lenger stoler på den amerikanske regjeringen.

– Men det har også vært misforståelser og utfordringer. Jeg har hørt at enkelte afghanere som har sett arbeidet mitt og hørt historien har trodd at jeg har vært ute etter å ødelegge for det kinesiske selskapet, slik at et amerikansk selskap kan ta over i stedet. De tror at jeg har en bakenforliggende hensikt om å stjele kobberen. USA har, av gode grunner, et elendig rykte i Afghanistan. Vi har gjort fryktelige ting der, påpeker Huffman.

– Det amerikanske militæret har drept så mange sivile at lokalbefolkningen ikke lenger stoler på den amerikanske regjeringen. Summen av dette jobber imot meg. De opplever at budskapet kommer fra en utenforstående, og de er mistroende. Så det er vanskelig. Hvis vi skal kunne spre dette budskapet på en mer effektiv måte må vi rekruttere en afghansk talsmann.

Huffman Stupa

Stupa. Foto: Brent E. Huffman.

Kan funnet brukes i afghansk nasjonsbygging?

På 1920-tallet førte arkeologiske funn i det nordvestlige India og dagens Pakistan til oppdagelsen av den antikke Indusdal-sivilisasjonen. Ved å vise at det fantes store, urbane bosetninger i området langt tidligere enn antatt, kastet funnene et nytt lys på Sør-Asias historie. Dette var igjen stimulerende for den indiske frigjøringsbevegelsen, og senere i den tidlige nasjonsbyggingen. Kan det tenkes at ruinene i Mes Aynak kan spille en lignende, symbolsk rolle for Afghanistan i tiden som kommer?

– Det er nettopp noe slikt jeg håper kan bli et av utfallene, svarer Huffman. – Jeg tror lokalbefolkningen er stolte over disse tingene, og at de opplever dem som en del av deres egen historie, selv om de er buddhistiske. Den lykkelige slutten på det hele ville være at redningsutgravningene kunne slutte, og at Mes Aynak kom på UNESCOs verdensarvliste. Da kunne man også få en turistindustri, og andre ville også få muligheten til å oppleve det jeg fikk oppleve da jeg så området for første gang. Sannheten er også at det finnes flere truede, buddhistiske funnsteder i Afghanistan. Hvis Mes Aynak blir ødelagt, skaper det en presedens som tilsier at det er OK å ødelegge antikk kulturarv, og at ingen bryr seg.

Også utenfor Afghanistan engasjerer folk seg i arbeidet med å bevare Mes Aynak-komplekset. Bildet over viser en fredelig demonstrasjon i Thailand. Foto: Brent E. Huffman.

Også utenfor Afghanistan engasjerer folk seg i arbeidet med å bevare Mes Aynak-komplekset. Bildet over viser en fredelig demonstrasjon i Thailand. Foto: Brent E. Huffman.

Grasrotengasjement nådde presidenten

Det finnes lyspunkt. En aksjon på nettstedet Change.org førte til 72 000 underskrifter på et opprop om å bevare Mes Aynak. Underskriftene ble i sommer overrukket til en representant for den afghanske regjeringen.

– Underskriftene ble overrukket av aktivisten Javed Noorani, som har gjort en fantastisk innsats for Mes Aynak, forteller Huffman.

– Senere fikk han faktisk en telefon fra president Karzai, som takket han for det hele og lovet å tenke over saken. Men vil det komme noe ut av det? Jeg er pessimistisk, og tror ikke dette kommer til å ordne alt sammen. Men jeg tror nok at det sender et tydelig budskap om at det internasjonale samfunnet bryr seg om dette. Jeg har vært redd for at Mes Aynak skulle bli ødelagt uten at noen brydde seg i det hele tatt, i den tro at ingen vil bry seg om gamle ruiner. Men nå vet den afghanske regjeringen at folk bryr seg, og at det å ødelegge Mes Aynak vil føre til et ekte PR-mareritt. Jeg håper det betyr noe, men forblir pessimistisk. Det er store endringer på gang i Afghanistan nå, så det er vanskelig å si.

Enn så lenge fortsetter utgravningene frem til 2014.

For løpende informasjon om utviklingen, se Huffmans side på Facebook.

Religioner.no lenker:

 

 , , , , , , , , , ,

Responses

  1. Tibetansk energihealing | says:

    september 17th, 2013 at 11:31 (#)

    […] Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby […]

  2. Eshantha Samarasekera. says:

    oktober 6th, 2013 at 13:03 (#)

    UNESCO, Please, save Afganistan MES AYNAK world heritage site, as sake of the future human genarations to see.

  3. Pyramidenes hemmeligheter | says:

    februar 5th, 2014 at 19:08 (#)

    […] Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby […]

  4. Hva er buddhisme? | says:

    februar 10th, 2014 at 21:37 (#)

    […] Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby […]

  5. Buddha-krangel | says:

    april 10th, 2014 at 20:46 (#)

    […] Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby […]

  6. Arkeologen som oppdaget «verdens eldste tempel» er død | says:

    desember 20th, 2014 at 05:19 (#)

    […] Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby […]

Leave a Response