Aktuelt

Afrikanske rastafarier – en uglesett, men fredselskende minoritet.

religioner      |      14/11/2013

Er rastafaribevegelsen egentlig en religion? Er den afrosentrisk, og hvordan begrunner de bruken av narkotika? Religioner.no har snakket med en rastafari fra det krigsherjede Mali. «Babylon» vil ha slaver i alle farger og størrelser, men vi vil ha frihet, hevder han. 

Tekst og foto av Guri Charlotte Wiggen.

Bilder fra Bamako Juli 2013 314

– Menneskeheten gråter. Babylon forteller oss at vi trenger millioner og diamanter, men vi trenger noe annet. Babylon trenger slaver (mental slavery) for å opprettholde seg selv.

Med andre ord; systemet trenger mennesker som er redde og usikre på seg selv og fremtiden, fordi det ikke har annet å tilby ungdommen enn konsumerisme. Materielle verdier er ikke det samme som humane verdier, mener rastafarien Abass Colibaly.

Stakk hjemmefra som 12-åring

Rastafari og smykkedesigner Abass Coulibaly (37) er klar i sin tale. Han er på kort besøk i Norge, men drar snart hjem til sine mangfoldige aktiviteter i Mali. Hans «reise» til åndelighet hviler på hardt vunnet erfaring. Han var bare 12 år da han stakk hjemmefra, jaget av en ublid onkel, da den beskyttende mormoren døde. Han kom aldri tilbake for å bo med storfamilien, men levde i «ghettoen», tidvis med 15 gutter på samme rom. Han kontaktet selv familien igjen etterhvert og begynte å gi dem penger og mat. Han er nemlig den eldste sønnen i familien, og har ansvaret fordi hans far ikke forsørger familien. I dag bidrar han månedlig med penger til mat for et 20-talls personer. Abass Couibalys visjon er å gjøre verden til et bedre sted, heller kjærlighet og felleskap, enn konkurranse og individualitet, mener han.

Minoritet i Mali

Hvordan ble du rastafari og hva står rastafariene for?

– Jeg møtte flere rastafarier som viste meg en human oppdragelse i ung alder. Verdier jeg har i dag. De viste meg hva som er viktig i livet og hva som skal til for å være harmonisk, eller lykkelig om du vil. Rastafariene er en liten minoritet i Mali, der rundt 98 prosent er muslimer. Det finnes flere kristne samfunn i Mali og mange rastafarier sverger til en kristen-ortodoks kirke opprinnelig fra Etiopia, (400 e.Kr.). Rastafariene blir vanligvis sett på som radikale rebeller blant muslimer i Afrika, til tross for at de bare ønsker fred og fellesskap.

Er det noe afrosentrisme i rastabevegelsen?

– Rastafariene tenker felleskap og «oneness» for menneskeheten. Vi er sammen. Livet er ikke en konkurranse mellom mennesker, eller kulturer. Vi tror ikke på at noen er overlegen andre «raser». Se bare hvor mange som lager reggae musikk i Norge. Rastafariene finnes over alt. Du trenger ikke være farget for å være rasta, det kommer fra hjertet. Rasta kommer fra en høyere dimensjon, det er lys for ungdommen. Men mange søker tilbake til røttene sine i Afrika, flerfoldige generasjoner etter slaveriet. De første menneskene kom fra Afrika. Og drømmer om å flytte til Afrika. De har tanker rundt «repatriation» som et dulgt savn, men det må ikke blandes med Afro-sentrisme.

Abass har bodd i Frankrike og kjenner Europa, men vil bo i Mali hvor han trives godt. Han er likevel sliten av konflikter og bråk i sitt eget land og synes dobbeltmoralen blant muslimske menn er tåpelig, uten å bruke det ordet fordi rastafari betyr også «non judgment». Menneskene skal ikke dømme hverandre, det er opp til Gud eller «Jah», som rastafariene kaller Ham, å dømme.

Hvordan er «Jah» annerledes fra «Gud» eller «Allah», er ikke det bare forskjellige navn på det samme?

– Når du sier «Jah» ser folk med andre øyne. Når en rastafari sier «Jah» betyr det deg og meg!  Det er ikke en religion hvor man dyrker en overmakt. Når du sier «Jah» betyr det «I and I» eller du er det samme som meg.  «Oneness». Når du ser deg selv i speilet, vet du at alle er som deg. Det er lyset i sjelen din som er «Jah», det gode i sjelen din. Det er virkeligheten « Selassi Almighty»(!) Det er ikke noen spirituell leder vi ber til, det er bare «education» for ungdommen. «Love, peace and unity». Del sammen og vær en, det står rastafariene for.

Hva betyr «One Love»?

– Det betyr meg og deg. One Love betyr også Oneness, som også betyr en sjel, en menneskehet, et felleskap. Du er født fri og vil ble født igjen og igjen. Det betyr at sjelen din kan bli født på nytt og på nytt også i dette livet. Da forstår du livet bedre, du får en spirituell dimensjon og får vite hvorfor du er her, sier han og fortsetter:

– Det er så mye kriminalitet og forfengelighet, så mye depresjon og forvirring. Menneskene er ikke født for å være i forvirring og illusjon, men for å føle humanitet, brorskap og kjærlighet. Vi er ett, med alt rundt oss. Vi er her for å glede hverandre, for å synge sammen, kommunisere og ha det bra. Rastafariene er spirituelle og viser respekt for ungdommen. Vi må lære de unge å ta vare på seg selv, hverandre og jorden. Vi har noe å lære generasjonene som kommer etter oss. Da kan vi ikke stole på politikere som bare vil at vi skal konsumere mer og mer. Alle presidenter er der for egne interesser.

Er ikke rastafari også en religion?

– Jeg mener rastafari er mer en filosofi enn en religion. Felleskap, kjærlighet, respekt og harmoni er grunnlaget for fred her i verden. Det finnes ikke «bad men» blant rastafariene, det er uvitenhet som gjør at folk tror det er noe uredelig med rasta-folk. Det er ikke en mystisk religion.

Hva med dyrking av Haile Salassi blant rastafariene?

– Haile Salassi var Konge i Etiopia og er grunnleggeren av «The  African Unity». Det skjedde på 60-tallet i Bamako sammen med den maliske «revolusjonære» Moribo Keita som ville ødelegge kolonimakten, men han ble drept av franskmennene. Etterpå reiste Salassi verden rundt for å snakke om fattigdom og mulige løsningen for bekjempe fattigdom og skape fred. Han ble drept i 1974 og har blitt beundret av rastafariene i ettertid. Han kjempet mot Mussolini i 1944, da Italia kom for å legge Etiopia under seg. Journalisten Marcos Moíses Garvey fra Jamaica («Black Lion») var grunnleggeren av rastafari-bevegelsen, han skrev mye om Haile Salassi som også var hans store forbilde. Han hadde 200 «followers» og ble fengslet i USA, hvor satt 5 år i fengsel for sine meninger som anti-rasist. Han skrev om «the repatriation» til Afrika; som handler om at slavers etterkommere skal reise tilbake og leve i moderlandet, kontinentet Afrika, som opprinnelig het Etiopia.

Hva med ganja-røyking, hvorfor er det så viktig i rastakulturen?

– Det er et naturlig stoff. Det er en plante som vokser i naturen. (Marihuana). Vi bruker ikke kjemiske fremstilte produkter. Det er i mot vår overbevisning, ikke alkohol, kokain, exstacy eller annet som gir kroppen gift og crazy rus. Vi mener ganja ikke er skadelig og kan til og med være medisin. Vi bruker det for til å meditere, komme i en høyere dimensjon. Det gir en naturlig følelse og «good vibes». The blir sett på som «purification of the mind, to «chill out» det er kultur for rastamannen. Det er da det lages musikk, skapes new flow, for positiv tenking og kreativitet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Åndelig leder ble farsfigur

Abass er født og oppvokst i hovedstaden og drev rundt i gatene i ungdommen, inntil han startet med smykkekunst og antikviteter på markedene i Bamako. Han var 14 da han møtte sin «spirituelle far» rasta – lederen fra Guinea Conacry; Ras Condi som den gang bodde i en liten landsby i høydene i sør-vest for millionbyen Bamako, et rasta- samfunn Abass er medlem av. Han var sterkt knyttet til Ras Condi, som i dag lever i Guinea.

Abass skapte som voksen kulturhuset «Flesh Door» sammen med andre rastafarier. Et flerkulturelt senter for ungdom i Bamako, som spilte reggae musikk og tradisjonell sound. Stedet ble stengt under militærkuppet i 2011. Forretningsdriften hans har også lidd av lite turisme til Mali.

Han er likevel ikke desillusjonert, men positiv til livet.

– Vi vil vise kjærlighet og respekt til medmennesker uansett farge, religiøs oppfatning og bakgrunn. Antirasisme er noe som dessverre må læres fordi systemene er rasistiske. Systemet og kulturen favoriserer også franskmenn og europeere i Mali som «fortjener» 10-20 ganger det lokalbefolkningen tjener for å utføre samme jobb. Det er ikke uvanlig at en franskmann eller europeer tjener 10.000 euro per måned i en bistandsorganisasjon eller forretningsdrift, mens nabolaget nær sagt sulter.

Heller ikke intervensjonen mot islamistene i nord skyldes franskmennenes gode hjerter, mener Abass.

– Den franske intervensjonen var basert på franske interesser i Mali og i Sahel beltet, ikke bare for å fri befolkningen fra ekstremistene i nord. Ekstremistene i nord og krigen har ødelagt forretningsdriften i Mali og gjør befolkningen utrygg, så intervensjonen var nødvendig. Men den hadde neppe skjedd dersom det ikke var vestlige interesser, den har kostet mye, utenom blod tårer og ufred.

Men er det europeerne og amerikanerne som har skyld i Afrikas elendighet?

– «Babylon» kommer med krig («gun –shot») til Afrika. Det er mye blod som renner og mange gråtende mødre. Babylon trenger diamanter og rikdom. Se på Freetown, se Sierra Leone, og se på Liberia. Ungdommen blir drept over en lav sko. Befolkningen blir gal, de får aldri vite hva frihet er. Korrupsjon og krig er Afrika er en «Bomboo World». Systemene er til for de som styrer men ikke for folket. Det er ikke bare i Afrika det er slik. Alle mennesker har noe unikt i seg, men systemet ser ikke det. Det vil at alle skal være like og underkaste seg. Valget i Mali i sommer er en farse. Det er leit å se den fattige befolkningen som kommer for å stemme på et system som ikke gjør noe godt for dem.

Han er selv sliten av konflikter og bråk, og synes dobbeltmoralen blant muslimske menn er tåpelig, uten at han egentlig ønsker å bruke det ordet, fordi rastafari betyr også «non judgment». Menneskene skal ikke dømme hverandre.

– Framtiden kan likevel bli bra hvis man lever med sannheten. Kjærlighet, verdighet, respekt og håp for fremtiden er naturlig i rastafariene. Rastafariene tror krigen i Mali og situasjonen i dag skaper mer bevissthet rundt menneskerettigheter og lærer menneskene noe om respekt og verdighet. Ingen ønsker krig. Å drepe noen er mangel på respekt for menneskelivet, det er kriminelt. Bare sannheten er god nok for oss, og vi stoler ikke på systemet.

Det har holdt folket nede veldig lenge, mener Abass. Det er «systemet» rastaene omtaler som Babylon, samfunn hvor det er urettferdighet, diskriminering og hvor pengene råder.

 Religioner.no lenker: 

 , , , , ,

  • Miriam Villacastin Sanchez

    Hi, I’m Miriam Villacastinstin, of Spanish nationality, 32 years old, married with one son of Abass.
    I laugh when i am reading your words, because you dont know nothing of its history. I recommend you investigated more. From you made the report had been a week since I leave Bamako, after having suffered many abuses that i will not explain, so I laugh when you write the word of this man: peace, love and truth . ii dont know which kind of newspaper is that, but you should seriousness Investigate a little more about this man , his live and the opportunities that he has.

    I wish that oll this text were true , but the truht is that me and my 4 year old son Nelson , we sufferind to many bad experiences next to this man, So if you talk about love and truht, please doing properly, because abass is handsome, but is not enought, sorry Charlotte, if you are folling love with him one day you will see the reality.