Kriminelt oppfinnsom teologi
Noen forskere er både modige og nytenkende. Kriminologen Volkan Topalli og hans team fra Georgia State University har gjennomført en forbløffende studie som dokumenterer hvordan amerikanske kriminelle forsoner religiøs tro med en forbrytersk livsstil.
Av Hans Olav Arnesen
Volkan Topalli.
Tanken om at religion gjør folk mer lovlydige er svært gammel. Det samsvarer på mange måter med vanlig sunn fornuft. Gudene ser deg jo for eksempel bryte loven når dine medborgere ikke gjør det. Og tilhører du en religion hvor du kan forvente deg enten belønning eller straff i det hinsidige, så gir det deg et incentiv til å handle rett som du ellers ikke ville hatt.
Også i kriminologien har man antatt at religion er kriminalitetsforebyggende, og tidligere studier har i varierende grad underbygget dette synet. Likevel har det ikke lykkes å gi en god forklaring på hvordan religiøse mennesker kan begå såpass mange forbrytelser som de tross alt gjør. Men så har tidligere studier heller ikke tatt tilstrekkelig høyde for menneskets nesten grenseløse fantasi når det gjelder å forsvare egne valg i forkant av en forbrytelse, eller unnskylde den kriminelle handlingen når den først er begått.
De fleste studier av kriminelles religiøsitet har blitt utført i fengsler eller under rehabilitering. Intervjuer man derimot aktive kriminelle viser det seg at man får noen ganske andre svar enn om man henvender seg til dem hvis kriminelle løpebane alt er over.
De fleste vil nok bli litt ukomfortable ved tanken på å intervjue mordere, volds- og ransmenn som ennå herjer i gatene. Det var likevel det et team fra Georgia State University bestemte seg for å gjøre i forbindelse med studien “With God on my side”. De gav seg gatene i Atlanta i vold. Denne byen har en mordrate som er fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet, og er på topp ti listen over de mest kriminelt belastede byene i USA, ifølge FBI. DEA (Drug Enforcement Administration) regner byen både som en viktig destinasjon for narkotikatrafikken, men også en viktig gjennomfartsåre for narkotika på vei til byene på østkysten.
De var langt mer sofistikerte enn jeg og mine medforfattere forventet.
Volkan Topalli, som ledet studien, og teamet hans, intervjuet 48 hardbarkede kriminelle. Av disse var kun tre ateister, og én var muslim. Alle var afro-amerikanere, og nesten alle var kristne. En del av intervjuene ble gjennomført på universitetet, men mange fant sted på de kriminelles egen hjemmebane, på gatene i de mest kriminelt belastede strøkene i en av USAs mest kriminelle byer.
En risikofylt øvelse, men resultatet var virkelig forbløffende. Ikke bare var de kriminelle istand til å beholde sin tro mens de utførte til dels grusomme forbrytelser, men enkelte av dem presterte å se på sine forbrytelser som en slags tjeneste til Gud, i det minste når forbrytelsene rammet andre kriminelle.
Atter andre mente at fattigdommen deres beskyttet dem mot guddommelig straff. Kun dem som var født til rikdom kommer til helvete. For enkelte ble selve det faktum at de ennå var i live en bekreftelse på at Gud holdt sin hånd om dem.
Kreativiteten de utviste i måten de rasjonaliserte sine valg på er forbløffende, men ble Volkan Topalli overrasket?
– Jeg var ikke overrasket, men det skyldes bare at jeg har intervjuet denne typen lovbrytere i årevis, og i prosessen med å gjøre intervjuer til andre prosjekter hadde de referert til religion. Det som likevel overrasket meg var den sinnrike måten de hadde forsonet sin kriminelle adferd med sin religiøse tro på. De var langt mer sofistikerte enn jeg og mine medforfattere forventet.
Det er åpenbart svært modig å intervjue aktive kriminelle, men det må jo også være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Hvor fikk Topalli for eksempel tak i mannen som rekrutterte forbryterne?
– Mannen som rekrutterer er en eksforbryter som nå jobber for mitt universitet som en helsearbeider i lokalmiljøet. Han utfører sosialt arbeid rettet mot beboere i fattige nabolag, som har pådratt seg HIV. Han har en lang historie som kriminell, en tidligere narkotikaselger og raner, og var, og er fremdeles, en fryktet mann på gatene. Han nyter ennå stor respekt av andre lovbrytere og har opprettholdt kontakten med dem i to av de farligste delene av Atlanta. Jeg fant ham etter at min forrige rekrutterer ble drept.
Jeg hadde svært få, to til tre tilfeller, hvor jeg ble truet med skytevåpen, men disse situasjonene løste seg raskt opp, og det skjedde ingenting alvorlig.
De aller fleste av informantene er kristne, men alle er afro-amerikanere. Hvorfor er kun denne etniske gruppen representert?
– Det er to grunner til det. For det første er mannen som rekrutterer dem afrikansk-amerikansk, og henger bare ut med andre afrikanske-amerikanere, så dette faktum begrenser hans nettverk av forbrytere. Viktigere er likevel at denne urbane gatekriminaliteten er dominert av minoriteter i USA, selv om dette også vil inkludere spansk-amerikanere i noen byer, som Los Angeles. Dette har mer å gjøre med det faktum at det i USA har en tendens til å bli en konsentrasjon av minoriteter i byene, mens hvite lovbrytere oftere er mer landlige.
Var du noengang redd da du utførte intervjuene?
– Det er alltid risiko forbundet med å intervjue denne typen mennesker, spesielt når jeg gjør intervjuene ute på gaten istedet for på kontoret. Disse lovbryterne er volatile, uforutsigbare og har åpenbare voldelige tilbøyeligheter. Jeg hadde svært få, to til tre tilfeller, hvor jeg ble truet med skytevåpen, men disse situasjonene løste seg raskt opp, og det skjedde ingenting alvorlig.
– For det aller meste er ikke disse informantene truet av meg, og de har respekt for det arbeidet jeg forsøker å utføre. Til gjengjeld er jeg respektfull ovenfor dem og de vanskene deres liv er assosiert med. Denne gjensidige respekten, og mitt rykte for ikke å få mine informanter involvert med politiet, tillot meg å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.
Naturvitenskapen har en lang rekke forskerhelter som har utsatt seg selv for stor fare på sin jakt etter kunnskap. Topalli, og hans kriminologiteam, føyer seg inn i en noe mindre feiret rekke av samfunnsvitenskapelige pionerer som har gjort det samme. Og med “With God on my side” har de gitt et verdifullt og usedvanlig spennende bidrag også til religionsvitenskapen.
Lenker:
- With God on my side. Hvis du tilhører en høyere læringsinstitusjon e.l. kan du åpne filen. Hvis ikke må du kjøpe den. Det er den vel verdt.
Religioner.no lenker: