Aktuelt

Gigantstatue av Ram – fromhetstegn, eller maktdemonstrasjon?

religioner      |      17/10/2017

En enorm statue av guden Ram skal reises i den symbolsk viktige byen Ayodhya. Er den et tegn på fromhet, eller en ren maktemonstrasjon?

Faksimile fra Fokus India

Av Kenneth Bo Nielsen

En 100 meter høy statue av guden Ram skal reises i Ayodhya, byen han i følge eposet Ramayana ble født i. Statueprosjektet er bemerkelsesverdig, og det er også den påfølgende mediedekningen. Sistnevnte vender vi tilbake til.

Rams hjemkomst ble kunngjort av førsteminister Yogi Adithyanaths (BJP) delstatsregjering på tirsdag. Prosjektet koster 3,3 milliarder rupier og er del av en større ”utviklingspakke” som skal fremme Ayodhyas status som et hovedmål for religiøs turisme.

Statuen av Ram er kun ett av flere store ”statueprosjekter” som er underveis i India i regi av BJP. I Uttar Pradesh ble det for eksempel 5. Oktober kjent  at et nytt tempel skulle oppføres nær Meerut, hvor en ca. 100 fot høy statue av statsminister Modi skulle installeres. I Mumbai er man i gang med å oppføre en nesten 200 meter høy statue av Shivaji i Det arabiske hav. Og i Gujarat er arbeidet i full gang med en nesten like høy statue av Sardar Patel (en av grunnleggerne av Kongresspartiet og den indiske republikk, red. anm.).

Statuer innskriver seg effektivt i det offentlige rom. De er symboltunge og en materiell manifestasjon av makt og autoritet. Statuer av landsfaderen Gandhi finnes for eksempel over det meste av landet, og for Dalitpartiet BSP har reising av statuer vært en hyppig brukt strategi for å synliggjøre Dalitenes krav om offentlig anerkjennelse og respekt. Av samme grunn er statuer også ofte kontroversielle, for en gruppes helt kan være en annen gruppes skurk.

Blant de mange statueprosjektene som er i gang for tiden, er Ram-statuen etter alt å dømme den mest kontroversielle. Ikke bare på grunn av Ram selv, men på grunn av stedet. Ayodhya er byen hvor hindunasjonalister i 1992 ødela den 500 år gamle Babri-moskeen, som de mente var bygget over ruinene av det originale Ram-tempelet, som etter sigende markerte Rams eksakte fødested. Babri-moskeen var en ”historisk fornærmelse” mot hinduene, derfor måtte den vekk. Ødeleggelsen av moskeen førte til blodige opptøyer mellom hinduer og muslimer mange steder i India. Mange (særlig muslimer) ble drept, og siden 1992 har nok ingen annen indisk by vært så synonym med den latente og manifeste konflikten mellom hinduer og muslimer, som hindunasjonalisisk politikk og ideologi både bygger på og er med på å skape. Siden moskeen ble revet for nå 25 år siden har hindunasjonalister presset på for å oppføre et nytt Ram-tempel, men så langt uten hell. Nå får man heller en statue av Ram, i kamppositur.

Nyheten om den store statuen ble dekket av alle større engelskspråklige indiske online-medier den 10. Oktober. Dette er ikke oppsiktsvekkende. Men det er bemerkelsesverdig at så få av dem skrev noe om Ayodhyas nyere kontroversielle historie. Times of India skrev i stedet om regjeringens nye ”Ayodhya redevelopment plan” og dens fem hovedkomponenter, mens Indian Express skrev om noen av de andre tiltakene som snart iverksettes for å gjøre Ayodhya attraktivt for turister. En artikkel i Financial Express og en kort notis i India Today nevner heller ikke Babri-moskeens ødeleggelse; det gjør ei heller Outlook, som begrenser seg til å påpeke at ideen omkring et nytt Ram-tempel har vært en ”følsom sak” for BJP i mange årtier – uten å utdype nærmere. Unntakene blant de større mediene er, ikke overraskende, Hindustan Times og NDTV, som begge skriver om nedrivingen av Babri-moskeen og de vedvarende kontroversene som Ayodhya gir næring til.

Hvorfor denne tausheten om Ayodhyas nyere historie? Historisk amnesi blant journalister kunne vært en mulig forklaring, men den er ikke plausibel. Det er heller ikke overveiende sannsynlig at journalistene har funnet det nyere historiske bakteppet trivielt eller irrelevant for den aktuelle saken, for det burde være åpenbart for de fleste at et prosjekt som dette har store politisk-religiøse implikasjoner.

En mer sannsynlig forklaring er, som den indiske journalisten Siddhart Varadarajan påpekte ved et symposium i Oslo forrige uke, at flertallet av Indias største medier ganske konsekvent dekker statsminister Modi og hans parti på en positiv måte – eller i det minste på en slik måte at det ikke inviteres til unødig kritikk. Dette er det flere grunner til. Alle større indiske mediehus er avhengige av inntekter fra annonsører og reklamer, og regjeringen er overordnet sett den største annonsøren. Derfor er mediene interessert i å holde seg på rimelig god fot med regjeringen. Og indisk storkapital – som er en viktig kilde til reklameinntekter for mediene – støtter i samlet flokk Modi og hans ambisjoner om ytterligere økonomiske reformer. I tillegg kommer de stadig mer hyppige og mer eller mindre åpenlyse truslene mot – og sporadiske drap på – kritiske journalister. Til sammen skaper dette en ”insentivstruktur” som fremmer en ukritisk mediedekning av BJPs politikk – både den økonomiske og den symbolske. Unntaket blant de større mediene er ifølge Varadarajan NDTV, som nettopp også skrev kritisk om Ram-statuen. Kontorene deres ble for ikke lenge siden utsatt for en razzia av Central Bureau of Investigation, som mange mener var politisk motivert.

Den nye Ram-statuen er på mange måter et uttrykk for at BJP har hatt suksess med sin langsiktige Ayodhya-strategi. Ut i fra mediedekningens karakter ser det ut til at de har hatt tilsvarende hell med å definere vilkårene for utfoldelsene til den fjerde statsmakten.

Artikkelen ble først publisert i Fokus India. 

Religioner.no-lenker:

 , , , , , , , , , ,