Aktuelt

Har de gitt HEF et dårlig rykte?

Marianne Sømme      |      31/05/2013

Torkel Brekke har beskyldt ledere i Human-Etisk Forbund for å bære på et sinne mot kristendommen og å trekke frem bitre barndomserfaringer med religion i tide og utide. Vi har spurt Lars Gule og Levi Fragell om de har vært med på å gi Human-Etisk Forbund et dårlig rykte.

Av Marianne Sømme

 

Lars Gule.foto.mariannesømmejpg

Lars Gule. Foto: Marianne Sømme

Det var  et arrangement avholdt av Religioner.no i samarbeid med Human-Etisk Forbund og Det teologiske Menighetsfakultetet som utløste den sterke kritikken fra Brekke. Professoren i religionshistorie ved UiO listet opp en lang rekke klagemål mot Human-Etisk Forbund. Ett av dem var hans inntrykk av at mange humanetikere, også i ledelsen, kun er opptatt av reaktiv kritikk av religionene, og bærer på et sinne mot kristendommen. Han likte heller ikke måten ledere i HEF trakk frem sin egen barndoms vonde erfaringer med religion i tide og utide.

Lars Gule er en av de kanskje skarpeste religioneskritikerne gjennom forbundets historie, og Levi Fragell er kjent for å bruke sin egen barndom for å vise hvor skadelig religion kan være. Vi har spurt de to tidligere lederne om kritikken har noe for seg, og om de kan ha vært med på å gi HEF et dårlig rykte?

Lars Gule – sint religionskritiker?

Brekke hevder at mange i ledelsen i Human-Etisk forbund bærer på et sinne mot religion generelt og kristendom spesielt. Du har jo vært leder i HEF og har i mange år utmerket deg med en veldig krass religionskritikk. Tror du dette kan ha bidratt til å gi HEF et dårlig rykte?

– Nei. Det jeg opplever er at du har at du har en del miljøer hvor all kritikk uansett form oppleves som urimelig, hatefull, negativ, stemplende og så videre.  Jeg vet jo at jeg har en veldig annen stil enn for eksempel Levi Fragell. Noen kan jo si at “Men Gules måte å argumentere på er bedre for han (Levi) er så hatefull mot kristendommen og pinsemenigheten generelt”. Men andre sier det motsatte, mener Gule.

– Så dette er utrolig subjektivt og uten at Brekke tydeliggjør det han mener, og konkretiserer det han sier så blir dette et veldig luftig utsagn. At det skal være et generelt religionshat i ledelsen i HEF det stemmer ikke. Det vet jeg jo, for jeg kjenner folk som sitter i ledelsen, jeg har gjort det nå i mange år så det er rett og slett galt

Mener du at HEF er reaktive religionskritikere og mangler et eget verdigrunnlag?

– Nei. Ja vi er reaktive, det er det ingen tvil om. Religionskritikken er selvfølgelig en reaksjon – kritikk er det. Men HEF har ikke noen mangel på egne verdigrunnlag- tvert i mot. Det går jo tilbake til den internasjonale humanismens grunnleggelse etter annen verdenskrig tilbake i 1952, og etableringen senere av HEF, påpeker Gule.

  Han kan ikke på den ene siden skjule seg bak en tittel som professor i religionshistorie og si at vi mangler forståelse for religion, og på den andre siden slenge omkring seg med et begrep som sekt som ikke har noe faglig innhold.

– Hele poenget var jo å vise at et eksternt etisk grunnlag er fullt mulig, det er rasjonelt, og derfor han den internasjonale humanstbevelgelsen generelt og HEF spesielt, i en norsk sammenheng, stått for forsvaret av menneskerettigheter og dermed også et forsvar av menneskeverd. Og en av konsekvensene av dette har vært at blant annet HEF har vært i tet når det gjelder å forsvare homofiles rettigheter, liksom den internasjonale humanistbevegelsen har vært det. Dette burde Brekke kjenne til før han begynner å snakke om at her mangler det verdier og her mangler det aktivitet for verdimessig grunnlag. Og hvis ikke Brekke kjenner til dette så burde han kanskje være litt mer forsiktig med å uttale seg bombastisk om Human-Etisk forbund.

Hva synes du om at Brekke, slik han er gjengitt av Vårt Land, mener HEF fremstår som en religiøs sekt?

– Det er jo feil. Her har han et veldig folkelig og et utrolig upresist og lite faglig omgang med begrepet sekt. Fordi det han sier er rett og slett galt. Han kan ikke på den ene siden skjule seg bak en tittel som professor i religionshistorie og si at vi mangler forståelse for religion og på den andre siden slenge omkring seg med et begrep som sekt som ikke har noe faglig innhold.

Gule henviser til en artikkel i Fritanke hvor religionsviterne Pål Repstad og Asbjørn Dyrendal avviser bruken av begrepet sekt om Human-Etisk Forbund.

Levi Fragell. Foto: Dan-Raoul Miranda Husebø

Levi Fragell. Foto: Dan-Raoul Miranda Husebø

Levi Fragell – vond kristenbarndom

Levi Fragell har delt av mange av sine vonde barndomsminner i kampen mot visse former for religion den siste tiden. Kanskje var det dette Brekke mente da han snakket om humanetikere som bar på et sinne mot kristendommen.

Brekke mener at mange ledere i HEF bærer på et sinne mot kristendom. Er det riktig?

– Det kan jo være en og annen som har en ergrelse over ting de har opplevd i skolen og kanskje også i familie og sånt, det kan jo være noen som er ergelige på kirken, men jeg har aldri noen sinne møtt noen som har hatt barndomsopplevelser som gir grunnlag for den vurderingen som Brekke her har kommet ut med. Jeg tror jeg er den eneste av lederne i HEF som har beklaget seg over erfaringer, Jens Brun-Pedersen er også oppvokst i pinsemenigheten men han kom veldig bra fra det som unggutt og slapp ut av menigheten før han hadde traumatiske opplevelser.

– Jeg, derimot hadde det, som jeg har skrevet om i min bok, Vi som elsket Jesus, det var veldig mye der som skapte sår og rotet til tilværelsen både for både meg og mine fire brødre. Vi levde i et isolert miljø der vi ikke fikk gå på kino, ikke på fotballkamper hvor det ikke var mulig å leve et normalt barne- og ungdomsliv og det er det mange som har opplevd, det har jeg fått bekreftelse på av mange som har lest min bok at “sånn var det også hos meg”. Men det er nok mer hos de litt eldre, altså godt voksne og riktignok noen også i det middelaldrende sjiktet. Men det er ingen av disse som jeg vet som har hatt noen som helst form for lederverv i HEF, verken i lokallag eller sentralt, så jeg forstår ikke hvor Brekke tar dette fra.

(…) mitt private engasjement skal ingen laste HEF for (…)

– Men at jeg har tatt dette oppgjøret. Altså, de retter seg mot barn, karismatiske ledere og menigheter, det er det ingen tvil om, og det er noe jeg særlig nå har gått løs på i forbindelse med biografien min. Og mitt private engasjement skal ingen laste HEF for. Jeg har selvfølgelig et ansvar for det, jeg har kjørt den saken, men det at HEF skal belastes det synes jeg er grovt urimelig, mener Fragell.

– Nå har jeg et annet anliggende som har vært veldig kritisk og veldig spesielt for meg, fordi jeg har en spesiell innsikt, og det er kritikken av karismatikken, pinse-karismatikken. Det er ikke knyttet spesielt opp mot barndomsopplevelser, men jeg ser da predikanter som legger hendene på de sårbare unge mennesker og de spreller på gulvet, og det er liksom Guds kraft og velsignelse,  mener Fragell.

– Jeg synes det er makabert og skadelig og det er krenkende i en livssynsdialog at dette skal holdes frem som Guds velsignelse.

Fragell mener at man må skille mellom hans personlige kampanje mot enkelte former for karismatiske kristendom, og den virksomheten som foregår i Human-Etisk Forbund.

– HEF er en praktisk innrettet virksomhet,  ikke minst da rettet mot ungdom. Vi har jo ti tusen humanistiske konfirmanter hvert år, og på de kursene der så blir det ikke sagt et negativt ord verken om kirken eller om Gud. De omhandler de grunnleggende humanistiske verdier.

(…) jeg tror nok det er meg han har i siktet.

Brekke peker spesielt på at mange lederskikkelser i HEF har brukt sine egne negative barne- og ungdomshistorier om kristendom i alle slags debatter. Føler du dette er myntet spesielt mot deg?

– Altså når jeg ser denne slutten, at det liksom skulle være noen ledere i HEF som bruker alle anledninger til å kritisere kristendom og kirke på vegne av HEF på bakgrunn av barndomserfaringer, så kjenner jeg ingen andre som passer den beskrivelsen, så jeg tror nok det er meg han har i siktet.

Brekke mener at dere bare tømmer kristne ritualer for deres opprinnelige innhold og overtar dem. Er det riktig mener du?

– Det er interessant, han kaller det parasittisk og det er nedsettende omtale. Jeg synes det er uheldig at han bruker slike ord i denne livssynsdialogen. Jeg mener at noe av de klokeste kirken gjorde allerede under tidlig under kirkedannelse fra 300-400-tallet, det var å ta opp i seg og feire kulturelle tradisjoner og seremonier som var utbredt i den verden hvor de opererte, mener Fragell.

– Du ser ritualene, de hører hjemme i alle kulturer; fødsel, pubertet, bryllup, gravferder og sola som kommer og går. Det var helt riktig av kirken å ta vare på det som bandt kulturen og menneskene sammen, og de ritualiserte det og førte det inn i kirken. Det skal de ha ære og takk for at de gjorde, sier Fragell.

– Vi tar vare på dette fordi det er viktig å skjerme det. Uten dette vil kulturen vår gå i oppløsning og vi vil få et fattigere samfunn. Vi har sugd de beste fellesverdiene ut av det som kirken har ivaretatt, og det synes jeg ikke de skal klandre oss for, det synes jeg er helt feil å gjøre.

Religioner.no lenker: 

Lenker fra Vårt Land: 

Lenker fra Fritanke: 

 

 , , , ,