Aktuelt

Jeg liker meg best lenger tilbake i tid

religioner      |      13/10/2015

Jens Wilhelm Borgland har nesten hele sin akademiske karriere foran seg, men har allerede utrettet mye. Hva er forklaringen på den prisbelønnede sanskritistens suksess? Det hjelper å få et “buzz” av å lese gamle tekster og å trives med å oppholde seg i fortiden.

Av Ole Kristian Myren

Jens Wilhelm Borgland

Jens Wilhelm Borgland

Jens Wilhelm Borgland (Universitetet i Oslo) ble tidligere i år tildelt en pris for fremragende avhandling innen buddhismestudier av Khyentse Foundation. Dette var første gang den ideelle organisasjonen delte ut en egen europeisk pris. Prisen ble delt mellom Borgland og David Higgins (Université de Lausanne).

Borglands “A Study of the Adhikaranavastu: Legal Settlement Procedures of the Mūlasarvāstivāda Vinaya, ble av juryen betegnet som «en avhandling som utvilsomt vil bli et standardverk innen studier av buddhistisk lovgivning, en pillar som fremtidig forskning kan bli bygget på.»

Borgland ble også rost for  avhandlingens høye tekniske vanskelighetsnivå og for å ha vist utmerkede analytiske ferdigheter.

Religioner.no tok derfor en prat med Borgland for å få vite mer om avhandlingen, plukke opp noen tips for fremtidige doktorgradsstudenter og høre om hans fremtidsplaner.

– Kort fortalt omhandler avhandlingen juridiske prosedyrer for buddhistiske munker og nonner innenfor vinayatradisjonen, forklarer Borgland. – Den bygger på de såkalte Gilgit-manuskriptene som sannsynligvis ble skrevet i det syvende århundre. De ble funnet i det som i dag er pakistansk-kontrollert Kashmir i 1931.

«Hvorfor valgte du akkurat dette temaet for din avhandling?»

 Det var litt tilfeldig på grunn av et spesifikt stipend som ble utlyst innen buddhismestudier, men samtidig var det et naturlig valg siden manuskriptet har blitt mye brukt i forskning den siste tiden. Jeg fokuserte på å redigere og analysere et tidligere ubehandlet kapittel av Mūlasarvāstivāda-vinayaen som tok for seg syv juridiske prosedyrer for brudd på monastiske regler.

Apropos brudd på monastiske bestemmelser så var undertegnede journalist i sommer i kontakt med en thailandsk buddhistmunk som var svært glad i å se engelsk fotball på TV. Han fortalte at munkene kun fikk se fotball på lørdager. Om de ble tatt i å se fotball på andre dager, ble de ilagt straff første og andre gang. Ved tredje forseelse ville de bli kastet ut av tempelet sitt. Denne typen situasjoner ble det nok ikke tatt høyde for på det indiske subkontinentet for femten hundre år siden. Likevel er det interessant å høre om noen av prosedyrene avhandlingen tar for seg også gjelder i buddhistiske templer i dag?

 Det vet jeg faktisk ikke med sikkerhet, svarer Borgland. – Så vidt jeg husker er det regler som forbyr munker underholdning, slik som å høre musikk, se dans og så videre. Disse reglene er ikke så strenge at man blir kastet ut for å bryte dem. Det er derimot ikke så fjernt å tolke reglene for underholdning til å inkludere fotball på TV i dagens kontekst.

De originale Gilgit-manuskriptene ble skrevet på det klassiske indiske språket sanskrit. Det passet derfor som hånd i hanske at Borgland allerede hadde bak seg en mastergrad fra UiO hvor han spesialiserte seg i nettopp dette språket. I tillegg måtte han i løpet av avhandlingsarbeidet opparbeide seg lesekompetanse i tibetansk og kinesisk for å se nærmere på andre versjoner og diverse kommentarer. Dette bidro til at Borgland i tillegg til å redigere den sanskritiske teksten også var i stand til å peke på interessante ulikheter når han sammenliknet med den tibetanske versjonen.

«Hva har det betydd for deg å motta denne prisen fra Khyentse-stiftelsen?»

 Det er selvfølgelig veldig fint med anerkjennelse og hyggelig omtale. Prisen teller også positivt for søknader om videre forskningsarbeid. Dessuten gjør det jo flere oppmerksomme på arbeidet jeg driver med.

«Har du noen tips til hvordan man kan skrive en best mulig doktorgradsavhandling?»

 Dette er det vanskelig å svare på. Det er jo den vanlige plattheten om å legge ned et stykke grundig og godt arbeid som må ligge i bunnen. For meg var det viktig å kunne reise utenlands for å hente impulser fra ulike akademiske miljøer. Siden jeg jobbet med en historisk tekst var det faktisk ikke nødvendig å reise til Sør-Asia. Istedenfor oppholdt jeg meg ved universiteter i Japan og Canada. Dette var veldig verdifullt.

Borgland forteller videre at han kom over sanskrit «ved uhell», da han studerte religionsstudier ved UiO. Han synes det er et veldig flott språk og får fortsatt et «buzz» av å lese gamle tekster på sanskrit. «Jeg liker meg rett og slett best lenger tilbake i tid», sier han. Han mener det er uvurderlig å skrive avhandlingen sin om noe som virkelig fanger interessen, siden arbeidet ofte kan føles som «en lang motbakke».

«Hvordan oppfatter du interessen for sanskrit og østlig filosofi i Norge?»

 Den er stigende, men samtidig er det et begrenset antall personer som virkelig setter seg dypt inn i disse temaene. Jeg tror det alltid er bra å tilegne seg nytt tankegods. Samtidig vil det å lære mer om relativt fremmede kulturer kunne gi nye perspektiver på egen kultur. Her ved UiO er det faktisk en viss tradisjon for sanskritister. Jeg har selv brukt forskning av Sten Konow i tidligere arbeid. Konow var professor i indiske språk og historie ved UiO i begynnelsen av forrige århundre. Han ble etterfulgt av språkforskeren med det feiende flotte navnet Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne, som også hadde en sterk interesse for sanskrit.

«Hvordan ser veien ut for deg videre?»

 Frem til i våres var jeg gjennomføringsstipendiat og underviste i sanskrit her ved UiO. Å undervise var gøy og det er positivt å kunne bidra til en større kunnskapsproduksjon. For øyeblikket skriver jeg søknader for ulike vitenskapelige prosjekter. Det er ikke så lett å få støtte til sanskritforskning. I motsetning til andre klassiske språk som gresk og latin finnes det mange sanskrittekster som ikke har blitt ordentlig studert enda. Dermed gjenstår det en mengde «pirk» å gjøre for oss filologer.

Religioner.no gratulerer Borgland med pris, og ønsker han lykke til videre med «pirkingen»!

Religioner.no-lenker: 

 , , , , , , ,