Yoga – helsefremmende eksport, eller indisk “soft power”?
Indias statsminister Modi har arbeidet hardt for å innføre en internasjonal yogadag. Er det kun Modis yogaentusiasme som ligger bak hans engasjement, eller har den hindunasjonalistiske statsministeren noen baktanker med dette tiltaket?
Av Peter Johansen
Illustrasjon: Mielhoney Wikimedia Commons.
I går, den 21. Juni, avvikles den årlige internasjonale yogadagen med FN’s velsignelse. Over hele verden utfører tusenvis av yogautøvere sine positurer; på den kinesiske mur, ved Eiffeltårnet og London Eye. Det var den indiske statsministeren Modi som lanserte forslaget om en yogadag i en tale til FN’s generalforsamling i 2014, og siden har han arbeidet iherdig for dens utbredelse. Hvorfor?
At yogamattene i år rulles ut på den kinesiske mur, må i høy grad tilskrives statsminister Modi’s flid og geniale sans for PR og kommunikasjon. I 2015 trådte han frem som yogalærer på hjemmesiden Wiebo, den kinesiske utgaven av Twitter, med daglige tweets om yogaens gavnlige effekter og grundige instrukser i hvodan man utførte ulike yogapositurer. Modi dyrker yoga hver dag, og har gjort det i årevis. Samtidig sørget han for at den indiske ambassade i Beijing lanserte en strøm av yogakonferanser over hele landet, og tok kontakt med lokale yogaklubber.
Aktivt diplomati
Siden har indiske ambassader vært aktive over hele verden, fra Holland til Trinidad og Tobago. I danmark avholdt de et yogatreff i Kongens Have på søndag, og delte ut T-skjorter og yogamatter til de fremmøtte. Insatsen har båret frukter. Den internasjonale yogadagen forventes i år å bli markert i mer enn 180 land (i Norge avholdes den internasjonale yogadagen på Norges idrettshøyskole (NIH) lørdag 24. Juni 2017 red.anm). Men det er i India at dagen feires med størst entusiasme. På den første internasjonale yogadagen i 2015 gjennomførte Modi 21 asanas (yogapositurer) foran 35.984 deltagere. Begivenheten fant sted på Rajpath, Delhis mest prangende boulevard, og ble innlemmet i Guinness Rekordbok som verens største yogaleksjon. Siden har festen bare blitt større.
De siste par dager har indiske medier vist yogabilder fra de fjerneste kanter av landet: fra et indisk hangarskip, hvor flydekket er dekket av yogamatter, til den iskalde Siachen-isbreen i Kashmir, hvor hvitkledde soldater iført snøbriller praktiserer yoga på geledd. Selv er Modi bragt til Lucknow i Uttar Pradesh, hvor han sammen med den nyvalgte hindusasjonale delstatslederen Yogi (!) Adiyanath praktiserer yoga med 51.000 deltagere.
Mer enn harmoni
Modi – Wikimedia Commons.
Da Modi i 2014 lanserte tanken om en yogadag i FN-regi, fokuserte han særlig på yogaens gunstige effekter på kropp og sjel. Men det handler neppe kun om holisme og harmoni, for yogaen har historiske forbindelser til den hindunasjonalistiske bevegelsen og deres kamp for å gjenskape India som en hinduistisk nasjon. Når den hindunasjonale bevegelsen RSS – som også Modi er medlem av – praktiserer yoga i forbindelse med deres daglige halvmilitære morgengymnastikk, er det snakk om en historisk tradisjon, som går helt tilbake til 1800-tallets sosialdarwinistiske strømninger og nasjonalstatens forekomst i Europa: mosjon er et patriotisk krav, for kun det sterke folket har rett til en nasjon, og en sterk nasjon krever et sterkt legeme. Hindunasjonalistene er grunnleggende enige.
Det var i denne ånd at yogaen i starten av det 20. århundre ble relansert som den ”indiske” veien til styrke og sunnhet, men samtidig ble den gamle indiske tradisjonen blandet med vestlig bodybuilding og skandinavisk gymnastikk, blant annet Niels Bukhs ”primitive gymnastik” gra Ollerup høyskole på Fyn (se for øvrig Mark Singeltons verk ”Yoga Body” fra Oxford University Press samt inlegget Yoga som kampsport) På 1920-tallet, da frihetskampen skjøt fart, ble yogaklubber arnested for opprør mot den britiske kolonimakten, og frihetskjempere reiste rundt forkledt som yogier. Ønsket om væpnet opprør hadde særlig oppbakking blandt hindunasjonale krefter, som foraktet Kongressbevegelsens strategi for pasifisme og sivil ulydighet uttenkt av Mahatma Gandhi.
Delte meninger i Hindustan
Dette bringer oss tilbake til nåtiden, hvor mange av Modis politiske motstandere frykter at denne hyllesten til yoga kun er et ledd i en større hindufisering av det indiske samfunnet. Muslimske grupperinger har klaget over at de føler seg presset til å uttale hinduistiske mantraer, og visse lavkastepartiver – som nettopp henter stemmer fra muslimene – har boikottet festlighetene. Men opposisjonen befinner seg i en vanskelig situasjon, for kritikk av yoga – med sine dype indiske røtter og mange gunstige effekter – kan lett fremstilles som både smålig og u-indisk. Samtidig bidrar den globale yoga-hyllesten til hinduistisk stolthet og nasjonal selvforståelse, noe som styrker Modis hindunasjonale parti BJP.
Men også på et dypere ideologisk plan kan Modis yogakampanje leses inn i en større hindunasjonal selvforståelse, hvor India – i kraft av dets filosofiske overlegenhet og eldgamle spirituelle visdom – inntar en spesiell plass i den globale verdensorden. Et vesentlig element her er visjonene om ”integrert humanisme”, som stikker ut retningslinjene for det hinduistiske idealsamfunnet som alternativ til Vestens kapitalisme og sosialisme.
Indisk “soft power”
Den integrerte humanismen streber mot et samfunn som bygger på lokal forankring, selvforsyning og bærekraft, et samfunn hvor borgeren inngår kollektivt og følger sin plikt overfor fellesskapet. Slik – mener hindunasjonalistene – har hinduismen i årtusener hyllet holistiske og økologiske verdier, som Vesten først har fått ferten av i løpet av de siste tiår.
Yoga er uten tvil det mest potente eksempelet på soft power; en eldgammel kulturarv som er kjent og praktisert over hele verden. Men yogaen er kun en del av en samlepakke som også omfatter Ayurveda, Transcentental Meditasjon og et galleri av guruer som sprer en blid hinduisme tilpasset vestlige ganer. I dette lyset avspeiler den internasjonale yogadagen et nytt selvbevisst India som ønsker å manifestere seg på den globale scenen, ikke kun økonomisk, men også kulturelt.
Denne artikkelen ble først publisert på Indien.dk. Oversatt av Ine Marie Ilkama.