Terror i Shingal
Yezidiene blir nok en gang forfulgt, og målet for IS er den totale utryddelsen av yazidismen fra Irak og Syria.
Av Jan Bojer Vindheim
Jan Bojer Vindheim
Det er en ufattelig tragedie som har rammet Iraks yezidi-samfunn når deres største bosettinger nå er erobret av de nådeløse fanatikerne fra ISIL. For jihadistene er enhver yezidi et legitimt mål, ISIL har erklært at de skal utryddes en gang for alle, og de første rapportene fra Shingal (på arabisk: Sinjar) forteller at de allerede er igang med å henrette vantro og sprenge upassende religiøse monumenter, sjiittiske så vel som yezidiske.
Det antas å være rundt 200 000 yezidier på Shingal-platået, men de siste månedene er antallet økt med et stort antall flyktninger fra Tal Afar og Mosul, både yezidier, turkmenere og arabere. Det er ukjent hvor mange som har flyktet fra ISILs offensiv, men det er kommet tusenvis til Dohuk og Zakho i selve Kurdistan, og dessuten har mange tusen flyktet opp i fjellene.
Det er ikke første gang yezidiene angripes av muslimer, være seg arabere eller kurdere. Massakrene på yezidier har gjentatt seg i deres historie helt siden deres særegne religiøse tradisjon utkrystalliserte seg for hundrevis av år siden. Fra å være en dominerende kraft blant kurderne er de idag redusert til en minoritet som hovedsakelig er konsentrert i to områder av det nordlige Irak; Sheikhan og Shingal. En av grunnene til at så mange av de gjenværende yezidiene holder til på Shingal, er at de overlevende etter massakrene de siste århundrene har flyktet til dette avsidesliggende fjellområdet.
For det kurdiske forsvaret er dette et alvorlig nederlag. Rett nok har kurdiske ledere vært klar over at dere styrker ville ha problemer med å forsvare 1000 kilometer med grense mot ISIL, men de har også hevdet å være istand til å forsvare seg, og har levd i den farlige illusjon at peshmergas var bedre soldater enn sine motstandere. Rett nok har peshmergas holdt ISIl på avstand hittil, men forsvaret av Shingal var åpenbart ikke godt nok forberedt til, tross for at ISIL lenge har varslet at angrepet ville komme.
Nå hevdes det at mangel på ammunisjon var årsaken til at peshmerga-styrkene trakk seg fra Shingal og andre områder igår. Det er i så fall ikke første gang, den samme unnskyldningen ble brukt etter en retrett sør for Kirkuk for en uke siden. Regjeringa i Bagdad nekter å forsyne kurderne med våpen, og motsetter seg også at USA eller andre gjør det. ISIL på sin side er godt utstyrt med topp moderne våpen og store mengder ammunisjon etter sine erobringer de siste ukene.
Kampene rundt Shingal har også avdekket de dype motsetningene mellom den kurdiske ledelsen i Arbil og deres motparter i Qamishlo, kurdisk Syria.Grensa mellom de to kurdiske områdene har i praksis vært stengt lenge, men igår strømmet flere hundre geriljasoldater fra syriske YPG inn i Shingal for å hjelpe peshmergastyrkene.Dette må vi håpe er innledningen til et viktig samarbeide mellom de to kurdiske styrkene, som begge er under press fra ISIL.
Dette innlegget ble først publisert på vindheim.wordpress.com.