Aktuelt

Bergenser jakter på middelalderkonge med ønskekvist

Hans Olav Arnesen      |      24/04/2012

Ved hjelp av ønskekvist og en klarsynt venninne klarte Gunnar Rosenlund å lokalisere det han tror er graven til middelalderkongen Magnus Lagabøte i domkirken i Bergen. 

Av Hans Olav Arnesen

Magnus Lagabøtes segl – Arne Kvitrud

Fenomenet klarsynthet har fått mye oppmerksomhet de siste årene, eksempelvis på Åndenes makt og Kanal FEM, men mange har nok etterlyst noen konkrete resultater av disse kreftene. Kanskje har vi nå fått akkurat det. Gunnar Rosenlund mener nemlig å ha lokalisert graven til selveste Magnus Lagabøte i korveggen til Bergen domkirke.

Det var en klarsynt venninne som satte ham på sporet, Gitte Anita Kristensen. Ifølge Rosenlund hadde hun fått en visjon hvor hun så munker legge en kiste inn i veggen. Nøyaktig hvor kisten ble plassert visste hun likevel ikke, men her visste derimot Rosenlund råd. I mange år har han nemlig vært kvistgjenger og var i stand til å lokalisere både vann og jernansamlinger. Dersom det lå en konge, gravlagt med rustning og våpen, i kirkeveggen, så kunne han finne ham med ønskekvisten. Ganske riktig fikk han utslag på korveggen, og da han brukte et magnetometer gav det samme utfall. Så overbevist var Rosenlund at han egenhendig la femti tusen kroner på bordet for at forskere fra Sintef skulle komme og bekrefte funnet gjennom sine egne undersøkelser. Resultatene fra SINTEF bekrefter at det finnes noe i kirkeveggen, muligens våpen og rustninger.

Vi spurte Rosenlund om hva det er ved ønskekvisten som gjør at den kan brukes på denne måten:

– Det er ikke lett å forklare for det er ingen undersøkelse på det. Det stikker i armene eksempelvis når man står over vann. Hvem som helst kan egentlig bruke det. Man må holde på riktig måte. Mange har evnen. Moses slo på klippen med en kvist – han fant vannet. Det har blitt brukt i mange tusen år. Vann tar med seg masse stoffer som antageligvis er det som gir utslag, slik som jern.

Moses finner vann i ørkenen – Nicolas Poussin 1649 – Wikimedia Commons

Rosenlund har hatt kvistgjengeri som en slags hobby i mange år. Han mener at om lag en av ti har evnen til å bruke ønskekvist, og han har selv hjulpet mange mennesker til å oppdage disse evnene. Da holder han ønskekvisten sammen med vedkommende til den gir utslag. Tror han at dette mulige funnet vil øke aksepten for ønskekvistbruk?

– Ja, det er klart. Jeg trodde det var helt akseptert allerede, det er jo så mange som er flinke til å finne vann.

Dersom dette funnet virkelig viser seg å være så spektakulært som Rosenlund er overbevist om vil det utvilsomt være en seier for såvel kvistgjengere som klarsynte. Men gitt at det virkelig er Magnus Lagabøte, hvem var så han og hvilken innflytelse har han hatt på norsk religionshistorie? Vi har spurt John McNicol, universitetslektor ved UiO, som har følgende å si om Landslovens far:

– Magnus har blitt tilskrevet en forsonende rolle mellom kongsmakt og kirke og han er blitt vurdert som en konge som var opptatt av kirken. En ekte rex iustius som også forsøkte å etterleve kirkens mål om fred i riket. Dette har ofte ført til at man tenker seg et skille i norsk politikk etter Håkon Håkonssons nederlag mot skottene i slaget ved Largs i 1263 ved, fra aktiv utenrikspolitikk til et fokus på innenrikspolitikk.

Magnus_Lagabøte,_Codex_Hardenbergianus

Magnus Lagabøte fikk sitt tilnavn fordi han etablerte det første nasjonale lovverket i Norge: Landsloven – Wikimedia Commons

– Det er verdt å merke seg at dagens Domkirke i Bergen ikke er den opprinnelige domkirken, men var i middelalderen kirken til Fransiskanerordenen. Det er uvanlig at en konge lar seg begrave i kirken til «tigger-munkene». Han skal også ofte ha deltatt ved munkenes teologiske forelesninger.
Men hvorfor var han eventuelt begravet inne i korveggen?
– Det kan hende at hans levninger er murt inn i korveggen, det var vanlig på 1000- og 1100-tallet. Det mest kjente tilfellet i Norge er Sigurd Jorsalfare, men det var mindre vanlig på 1200-tallet. Årsaken er at de med mest status skal ha de beste plassene i kirken. De beste plassene er i koret, ved alteret eller, hvis utenfor kirkemurene, der hvor regnvannet fra kortaket drypper ned. Disse plassene er vel best fordi de de er de mest sentrale i kirken og nært stedene hvor relikvier oppbevares og hvor de fleste bønnene blir lest.
Hvor stort er dette i arkeologihistorisk sammenheng? Kan det sammenlignes med funnet av Gokstadskipet, eller Osebergfunnet?

 – Det er vanskelig å si. Dersom det kun er beinmateriale så er det ikke så viktig,  men det kan være spennende med isotopanalyser og aDNA (ancient DNA). Hvis det er en full ridderutrustning og med bevarte bøker er det mer spennende, men det er nok ikke særlig sannsynlig.

mcnicol-pressebilde

John McNicol – Institutt for arkeologi, konservering og historie

McNicol heller likevel litt kaldt vann i blodet på såvel middelalderentusiaster som kvistgjengerarkeologer.
–  Husk at det foreløpig ikke er funnet noe som helst.
Den klarsynte kvinnen, Gitte Anita Kristensen, er en noe ubesunget helt i dette dramaet, særlig dersom hennes klarsyn viser seg å stemme.  Dessverre lykkes vi ikke med å tak i henne, og Rosenlund hevder at hun har en viss medieskrekk, selv om hun ifølge ham skal ha opptrådt på Åndenes makt på TV-Norge. Ikke desto mindre blir det nok vanskelig å unngå nysgjerrige journalister dersom hun virkelig viser seg å være den klarsynte kvinnen som fant Magnus Lagabøtes sarkofag.

 

 

Lenker:

 , , , , ,