Aktuelt

Handikappede symboler på fred og samarbeid i Syria

Hans Olav Arnesen      |      27/10/2015

Et uvanlig partnerskap mellom en blind muslim og en lam kristen har blitt et symbol på vennskap og samarbeid på tvers av religionsskillene i Syria.

Av Hans Olav Arnesen

Den irakiskfødte forfatteren Walid al-Kubaisi vet hvordan det er å flykte fra sitt hjemland. Nå deler millioner av syrere samme skjebne. For mange fortoner konflikten seg som fullstendig håpløs, og det er vanskelig å skimte noe lys i mørket.

Da al-Kubaisi delte dette bildet, med følgende historie, var det derimot mange som lot seg bevege 11990580_1191604414190377_4048327023141330453_nog øyne håp om at sekteriske konflikter kan la seg erstatte av forsoning og samarbeid:

Dvergen Samir er lam. Den lange Muhammed var blind.
Samir var kristen. Muhammed var muslim.
Fotoet ble tatt i Damaskus i 1889.
Begge var foreldreløse og de bodde i samme hus.
Samir var avhengig av sin blinde venn Muhammeds ben. Muhammed var avhengig av sin lamme venn Samirs øyne. De jobbet på samme kafé. De levde et langt liv helt til den kristne dvergen Samir døde. Muhammed ble grepet av dyp sorg og satt hjemme. Etter en uke døde han også.

Statusoppdateringen gikk raskt sin seiersgang på Facebook, og i øyeblikket er den delt mer enn fire hundre ganger. Én kvinne kommenterte den slik: «Takk for at du delte dette håpet, Walid Al-Kubaisi.»

Vi spurte al-Kubaisi hvordan han først ble kjent med denne historien. Han fortalte at det hele startet da han diskuterte folks misoppfatninger av Syria med en venn som også har bodd i landet. Begge har de opplevd syrere som åpne og tolerante mennesker, og ikke minst sekulære. Stikk motsatt av IS som: «dreper kristne og halshugger arkeologer.» 

Vennen hans minnet ham om fortellingen om Samir og Muhammed. 

– Jeg husket da jeg var en ung mann og min far tok meg med til frisøren. Frisøren var opprinnelig fra Syria, forelsket seg i en irakisk kvinne og flyttet til Bagdad på grunn av henne. Han fortalte meg om Hitler og om andre verdenskrig mens han klippet meg. Og da han nevnte at Hitler drepte jødene, forklarte han at dette var imot Guds vilje som skapte dem for å leve blant oss. Han nevnte da denne historien om dvergen Samin den kristne, og muslimen Muhammed, den blinde. Jeg gikk hjem og søkte på nettet og klarte å finne historien og bildet av dem. Jeg satt hele kvelden og gråt. Jeg tenkte at det fremdeles fins håp i verden. Mens shiamuslimer og sunnimuslimer dreper hverandre i Irak og Syria, fins det eksempler i vår kultur om humanistiske relasjoner som vekker håpet. Derfor publiserte jeg historien med bildet.

Al-Kubaisi skriver jevnlig om flyktningekrisen i Dag og Tid, og har sterke bånd til Syria. Han har selv bodd mange år i landet, og Kubaisi-familien er spredt mellom Irak, Bahrain og Syria. Faktisk er konen til den syriske diktatoren, Bashar al-Assad, av Kubaisi-slekt.

Gjør dette at flyktningekrisen i Syria går ekstra sterkt inn på ham?

– Ja, svarer al-Kubaisi. – Jeg føler at Syria også er mitt land. Syrere er et fantastisk folk, og nå ser jeg hvordan de blir tvunget av krigene til å forlate sitt eget land. Det er en tragedie.

Walid al-Kubaisi

Walid al-Kubaisi

Al-Kubaisi mener at det på mange måter er mer krevende å være flyktning i dag enn da han måtte rømme Irak.

– Jeg ønsker ikke at disse menneskene opplever å bli avvist, men samtidig opplever jeg at livet i Europa blir mer vanskelig nå enn da jeg kom til Norge som flyktning. Å flykte er en risiko. Å leve i eksil er en smerte. Å skifte statsborgerskap, uansett privilegier, gir ikke trygghet. Jeg ønsker at verden tar seg sammen og løser dette problemet ved å stoppe denne krigen som produserer flyktninger og ødelegger landet. Både IS og Assads regime deltar i å ødelegge landet, og taperne er barn og sivile.

Responsen på bildet og fortellingen du la ut har vært voldsomt stor. Hva tror du det er ved denne beretningen som griper så mange mennesker?

– Vi lever i en tid hvor hat og rasisme er et produkt av religion. Folk som misliker oss her i Norge baserer sitt hat på religion, slik det fins muslimske ekstremister som hater europeere fordi de er kristne. Så kommer det en blind muslim som heter Muhammed og en handikappet kristen og forteller oss at å leve sammen, eksistere sammen og samarbeide i livet, for å overleve sammen, for å være avhengig av hverandre, er mulig dersom viljen er tilstede, forteller al-Kubaisi.

– Muhammed og Samir forteller oss at religion ikke burde forstås som en faktor som skiller folk, men forener. Jeg er sikker på at om de levde nå ville begge ha begrunnet sin holdning til den andre med religionen.

Al-Kubaisi virker ikke overrasket over at denne fortellingen beveget så mange nordmenn. 

– Nordmenn har skjøre hjerter og humane verdier. Det er historiens menneskelige trekk som fikk dem til å dele den, slik det var største demonstrasjon i Norges historie da folk demonstrerte mot drapet på Benjamin Hermansen som jeg skrev en bok om. Det er samme nordmenn som demonstrerte mot Breivik og fylte Oslos gater, fordi de ikke ønsker et samfunn styrt av hat. At folk deler denne historien i et slikt antall, gir meg håp og trygghet. De er fantastiske mennesker. 

Lyder fortellingen kjent?

Den lamme og blinde mannen av Jean Turcan - Wikimedia Commons

Den lamme og blinde mannen av Jean Turcan – Wikimedia Commons

Klinger historien om Samir og Muhammed underlig kjent? Den følelsen er du nok ikke alene om, og den har sin naturlige forklaring. 

Mange har nok stiftet bekjentskap med historien om den lamme og den blinde mannen gjennom en fabel som ofte, feilaktig, blir tilskrevet Æsop. Den har imidlertid dukket opp i en rekke religiøse tekster, både jødiske, kristne og islamske. En interessant vri finner man i den apokryfe Esekiel-boken, hvor en lam og en blind mann slår seg sammen for å stjele fikener fra en hage. Motivet går også igjen i billedkunsten i Vesten, spesielt etter at fabelsamlinger, slik vi kjenner dem, ble trykket og utgitt fra 1700-tallet og fremover. 

At forestillingen om at man gjennom samarbeid kan overvinne sine respektive handikap har en universell menneskelig appell blir tydeliggjort ved at den lamme og blinde mannen også dukker opp i en hopiindiansk fortelling, uten påvirkning fra den gamle verden. Denne historien er tilgjengelig i en engelsk versjon på Sacred Texts

Fortellingen er altså ikke av ny dato, men fotografiet av Samir og Muhammed antyder at et slikt samarbeid kan ha funnet sted også i virkeligheten. Med de sekteriske konfliktene i Syria som et tragisk bakteppe blir historien om den blinde og den lamme mannen, som i dette tilfellet ikke bare klarer å overkomme sine handikap, men også religionsskiller, trolig enda mer inspirerende i vår tid enn dens fabelforgjengere har vært for så mange mennesker gjennom århundrene. 

Religioner.no-lenker:

Lenker:

 

 , , , , , ,