Aktuelt

Den glemte sunna

idatjo      |      28/09/2012

Religiøs veldedighet kommer i mange former, fra Kirkens bymisjon til buddhistiske tiggermunker, fra Mor Teresas livslange engasjement,  til det å gi en femmer i kollekten på søndagsgudstjenesten. Innenfor islam finner vi flere veldedighetskonsepter. Et av disse er waqf, som er lite kjent i Norge, selv blant norske muslimer.

Av Ida Therese Johannessen

artan cilafi

Artan Cilafi

Religioner.no har møtt Artan Çilafi, en muslimsk samfunnsøkonomistudent med interesse for veldedighet. Han har spesielt satt seg inn i det islamske konseptet waqf og har holdt foredrag om dette for interesserte medstudenter. Veldedighet i islam Waqf er altså et konsept innenfor islamsk veldedighet.Som Çilafi formulerer det:

Waqf er veldedighet, men ikke all veldedighet er waqf.

En av islams fem søyler er å gi almisser, zakat. Disse pengene skal gå til veldedige formål. I tillegg oppfordres muslimer til å gi mer, en type frivillig almisse kalt sadaqa. Så hvor kommer waqf inn i bildet? Waqf er en egen type veldedighet som finner sin parallell i vestlig filantropi. Med waqf etablerer man som regel institusjoner. Giveren skal ikke selv tjene på dette, men avkastningen skal utelukkende føres tilbake til institusjonen og den gruppen den er ment å tjene, som en stiftelse med andre ord.

Waqf som konsept føres tilbake til profeten Muhammad, men ble ferdig utviklet som begrep distinkt fra annen veldedighet, på den kjente islamske juristen al-Ghazalis tid (d.1111 evt.). Nå hadde waqf som konsept blitt et juridisk begrep, med lover for etablering og drift av institusjonene.

Langsiktig tenking gir belønning på dommedag

Çilafi anser waqf for å være en glemt sunna, altså en glemt del av tradisjonen etter profeten Muhhammad. Når et konsept er sunna innebærer det for muslimer at konseptet er noe man skal etterstrebe som ideal for egne handlinger. Çilafi mener at konseptet har vært underkommunisert og gått i glemmeboken for vestlige muslimers religiøse praksis. Derfor er det viktig med opplysningsarbeid.

– Hvis folk vet hvor store virkninger det kan få for et samfunn at de selv gjør noe, så tror jeg de vil gjøre det, sier Çilafi.

Han peker på at norske muslimer nok har blitt litt bortskjemte. Det velferdssamfunnet Norge representerer i dag, burde tjent til inspirasjon for å hjelpe andre som ikke har det like enkelt. I stedet blir det slik at man forventer at staten skal ta seg av alt. Çilafi mener at:

– Norske muslimer burde dratt til hjemlandet sitt oftere. Når de drar så sjeldent klarer ikke de enorme forskjellene å gjøre inntrykk og tjener ikke som incentiv til å gjøre noe selv.

Med dette oppfordrer Çilafi muslimer i Norge til å tenke seg om og ta tak i det de synes burde vært bedre. Langsiktig tenking gir belønning på dommedag For Çilafi handler waqf om å tenke langsiktig. Et av waqfs juridiske aspekter er at institusjonene skal etableres for å vare for alltid. Har man først gitt en slik donasjon, er det ingen vei tilbake, den skal tjene formålet til evig tid. Çilafi ser det slik at:

– Gud har skapt et incentivsystem som gir likeverdig gevinst til både individet og samfunnet. Dette fungerer slik at hvis du gjør godt mot en person så får du belønning, men hvis du gjør noe som er til nytte for samfunnet over tid så får du tilsvarende kontinuerlig belønning.

På denne måten blir waqf en måte for individet å oppnå stor religiøs belønning på. Den typen lønn som kommer godt med på dommedag.

I praksis handler langsiktigheten om å etablere veldedige institusjoner som gagner mange mennesker og hele samfunn. Som eksempel viser Çilafi til det kinesiske ordtaket

– Gi en mann en fisk og han er mett for en dag, lær en mann å fiske og han vil være mett for alltid.

Videre peker han på at veldedigheten ikke stopper der, men ved å lære denne mannen å fiske, kommer han til å lære det videre til noen andre, og etter hvert vil hele samfunnet ha lært å fiske. Organisasjoner etablert som waqf Institusjoner etablert som waqf har gjennom tidene tatt form av skoler, sykehus, vandrerhjem, moskeer og barnehjem.

I dag er også mer typiske veldedighetsorganisasjoner etablert. Ett eksempel er norske Rahma Islamic Relief Fund, stiftet i 2004 av norske muslimer. Organisasjonen har prosjekter i Aserbajdsjan, Bangladesh, Pakistan, Palestina og Somalia. Her driver de både kortsiktig humanitær nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid. I nevnte land har Rahma drevet prosjekter som flyktninghjelp, etablert skoler, bygget brønner og dekker grunnleggende behov.

Et internasjonalt motstykke til Rahma er britiske Islamic Relief Worldwide Waqf Programme. Organisasjonen har kontorer i over 30 land og driver veldedighet etter waqf prinsipper. Dette innebærer at de utelukkende satser på varig veldedighet der målet er at samfunnet skal dra nytte av donasjonene i mange generasjoner fremover. Mens Artan Çilafi oppfordrer norske muslimer til å ta seg i nakken og ta islamske veldedighetskonsepter på alvor, jobber allerede Rahma Islamic Relief Fund for bærekraftig utvikling og nødhjelp. Vil flere muslimer gjenoppdage den glemte sunna,waqf, eller gjør velferdsmodellen det for enkelt å overlate ansvaret for veldedighet til staten?

Fakta om waqf:

  • Waqf, flertall awqaf, er en type islamsk veldedighet
  • Waqf etableres som stiftelser etter prinsippet om nullprofitt
  • Konseptet er ikke nevnt i Koranen, men begrunnes i en rekke hadither
  • Waqf som konsept har blitt behandlet av de islamske lovskolene som har oppnådd tilnærmet konsensus om dets juridiske implikasjoner

 

 , ,