Aktuelt, Botanikk

Den mystiske mistelteinen

religioner      |      30/12/2016

Mistelteinen innehar en spesiell plass i myter, magi og tradisjoner. Den forbindes ofte med romantikk og feiring av julen, men spiller også en dødelig rolle i norrøn mytologi.

Av Stine Backer-Owe

Balders død. Kilde: Wikimedia commons

I Gylfaginning kan vi lese at Balder har illevarslende drømmer om sitt liv. I håp om redde sin sønn fra skjebnen, forsikrer Frigg seg om at ingenting i verden – verken levende eller dødt – får skade ham.

Loke misunner oppmerksomheten som Balder får. Han forvandler seg selv til en kvinneskikkelse, og i kjent Loke-stil lurer han Frigg til å røpe at hun har fått løfter fra alt som finnes, med unntak av mistelteinen som vokser vestenfor Vallhall. Hun synes den er for ung og liten til å avlegge ed, og ser ikke på den som en trussel. Æsene morer seg i mellomtiden med Balders nyvunne udødelighet ved å skyte på ham. Slu som Loke er, inviterer han Balders blinde bror, Hòd, til å bli med. Loke har laget en pil av mistelteinen og får Hòd til å skyte med den. Gjennomboret av mistelteinen, faller Balder død om.

På tross av Balder og æsenes familietragedier, har mistelteinen blitt forbundet med fruktbarhet i vestlig historie. For de gamle grekerne, romerne, kelterne og germanerne var mistelteinen hellig.

Misteltein. Kilde: Pixabay

I Historia Naturalis (ca. år 77) skrev Plinus den eldre om den keltiske, religiøse seremonien ”eika og mistelteinens rituale”, der druidene ofret to hvite okser og laget en eliksir av misteltein fra et hellig eiketre. Eliksiren skulle gjøre sterile dyr fruktbare, og fungere som motgift mot all type gift.

Mistelteinen som fruktbarhetssymbol fortsatte gjennom middelalderen, og ble blant annet hengt opp hos sterile husdyr. I 1800-tallets England fikk den vesle veksten, og kyssene som nå hører til, en plass blant juletradisjonene. Den gangen var skikken slik at hvis en kvinne sto under en misteltein, kunne menn fritt kysse henne. Hvis hun nektet, ville uhell forfølge henne. I en variasjon av tradisjonen skulle mannen plukke et bær per kyss han fikk. Når det ikke var flere bær igjen, var det heller ikke flere kyss å få.

Kristtorn. Kilde: Public Domain Pictures

Misteltein (Viscum album) er en giftig, vintergrønn busk. Den vokser på trær som en såkalt snylteplante, eller halvparasitt, som vil si at den trekker næring og vann fra vertstreet, men produserer egen fotosyntese. Mistelteinen har hvit, bærlignende steinfrukt, som inneholder et klebrig stoff kalt viscin. Frøene blir spredd til andre trær ved at fugler gnir vekk det klebrige stoffet fra nebbet, eller via ekskrementer på greiner. I Norge vokser misteltein i hovedsak på begge sider av Oslofjorden, på trær som lønn, lind, rogn, eple og pære. Mistelteinen ble i 1956 den første planten som ble fredet her til lands, og tjue år senere ble også vertstrærne de vokste på fredet.

Til å være en så myteomspunnet plante, forveksles den forbausende ofte med en annen juleplante, nemlig kristtorn (Ilex aquifolium), på tross av deres ulike utseender.

I Mellom-Europa er mistelteinen mye brukt innenfor medisin, og i Norge er den reseptpliktig.
Den har blitt tildelt mange egenskaper, noen dokumenterte og andre ikke. Noen av virkningene skal være: muskelavslappende, å forbedre blodsirkulasjon, hjelpe mot kramper og ha en beroligende effekt. Innenfor alternativ medisin påstås det at planten kan kurere kreft, ved å styrke immunforsvaret og angripe kreftcellene. Rudolf Steiner var en av foregangsmennene for denne praksisen.

Religioner.no lenker:

 , , , ,