Aktuelt, Kort og godt

Elvis- et udødelig ikon?

Hans Olav Arnesen      |      23/02/2013

Kampen bistro har blitt herjet av ødeleggende branner flere ganger. Utrolig nok er det en gjenstand som har overlevd, nesten uskadet: Et ikon av Elvis Presley. Står vi ovenfor et vaskeekte pubmirakel?

Av Hans Olav Arnesen

Elvis-ikon-Kampen bistro. Foto. Hans Olav Arnesen (3)

Den gyldne rammen rundt ikonet som smykker veggen til Kampen bistro bærer tydelige svimerker, men selve bildet har på mirakuløst vis overlevd.

Kampen bistro er en av de flotteste bydelspubene i Oslo. Selv om den ligger langt unna sentrum, og dessuten utenfor skjenkeringen, er den flittig besøkt og synes å gjøre det godt. Mye av suksessen kan sikkert tilskrives et trivelig miljø og dyktige medarbeidere, men kanskje får utestedet også hjelp fra høyere makter?

I den ene enden av baren henger nemlig et iøyenfallende ikon. Ved første blikk ser det utvilsomt katolsk ut, og det er ingen tvil om hvor inspirasjonen kommer fra. Det blødende hjertet i Elvis´bryst vitner om det hellige hjerte-tradisjonen i Den katolske kirke. Hjertet viser til Jesu grenseløse kjærlighet til mennesket som han demonstrerte ved sitt offer på korset. Faktisk må man nok konkludere med at Elvis-ikonet ikke bare er inspirert av katolsk ikonografi, men er et regelrett ran. Hodet til Elvis har rett og slett blitt fotoshoppet inn i et katolsk bilde på bekostning av Jesus.

Og så høyt har Elvis elsket verden at han døde, feit og oppblåst, på et baderom.

Selv om ikonet er et plagiat har det likevel en svært spesiell historie på Kampen bistro. En ansatt fant bildet på internett, skrev det ut og viste det til begeistrede kolleger. Sammen lagde de et alter til ære for kongen, dekket i kongelig velour og med store messinglysestaker. Det utviklet seg etterhvert et slags ritual knyttet til alteret som måtte utføres hver dag før puben ble åpnet for publikum. Etter en stund føltes det ikke lenger riktig å åpne dørene uten at dette ritualet var utført. Men selv om alteret var vakkert så utgjør kombinasjonen av levende lys og antennelige tekstiler en viss brannrisiko, og to ganger tok det flotte tablået fyr. Kongen overlevde likevel begge ganger.  Den virkelige mirakeltesten kom likevel 10. mars 2012 da hele puben ble totalskadet av brann. Utrolig nok var Elvis-ikonet et av ytterst få gjenstander som overlevde infernoet. Et mirakel?

digitalfaksimileframarypages.comjpg

Jesus og Maria med blødende hjerter. Digitalfaksimile fra marypages.com.

Flere Elvis-mirakler

Ikonets immunitet mot flammer på Kampen bistro vil i så fall ikke være det første Elvis-mirakelet, og ofte er det et visst katolsk preg over undrene. Flere har hevdet å ha vært vitne til Elvis-manifestasjoner, på samme måte som eksempelvis Maria og Jesus viser seg for katolikker. Gråtende statuer er også velkjent innenfor katolisismen, og sannelig har ikke en gipsbyste av Elvis felt sine salte tårer i Nederland. Eieren av bysten, Toon Nieuwenhuisen, hevder at Elvis gråter av glede over alle de mange trofaste tilhengerne sine verden over. Han må nok selv kunne regnes som en av de mest trofaste beundrerne av Elvis om man skal dømme etter livsstilen og utseendet hans.

You can put the FUN back into Fundamentalism (…)

Dersom Elvis kan kommunisere med sine tilhengere fra det hinsidige er det kanskje ikke noe å undres over at det også finnes religiøse kulter som dyrker kongen. Det finnes faktisk flere. Navnet på en av disse kultene, The First Church of Jesus Christ, Elvis, synes å tilsi at Jesus og Elvis er en og samme person. Det kan kanskje forklare hvorfor de syntes det var passende å plassere hodet til Elvis på et velkjent katolsk motiv. Det er nemlig denne «kirken» som har kombinert et portrett av Elvis med ikonet av Jesus med det blødende hjertet. Men om slike tyverier naturlig nok resulterer i ikonografiske likheter er det likevel store forskjeller mellom katolikker og elvinister, både med henblikk på de religiøse fortellingene, og i det hellige budskapet. Både Elvis og Jesus har, ifølge TFCJC, gitt sitt liv ut av kjærlighet til verden, eller som det heter:

«Og så høyt har Elvis elsket verden at han døde, feit og oppblåst, på et baderom.»

I motsetning til Jesus stod likevel ikke Elvis opp fra de døde sies det, selv om han ble observert av diverse husmødre i tiden etterpå. Synd synes også å være et konsept Elvis-kirken har til felles med Den katolske kirke, men heldigvis er ikke syndefullhet noen hindring for dem som ønsker et fellesskap med Elvis:

“You ain’t nothin’ but a human,
Sinnin’ all the time,
Just an ungrateful human,
Sinnin’ all the time,
No, you don’t deserve salvation,
But you can be a friend of mine…”

digitalfaksimilefrathefirstchurchofjesuschristelvis

Elvis bærer sitt kors med et smil. Digitalfaksimile fra The First Church of Jesus Christ Elvis

Andre «kulter» er kanskje enda mindre seriøse slik som“The Eight Day Transfigurist Cult”, men The First Presleytarian Church of Elvis the Divine skiller seg ut. Denne menigheten har utviklet en mer eller mindre sammenhengende teologi, hvor Elvis er en slags immanent guddom. De har egne diettregler, og en liste med 31 varer som alltid må være tilstede i et presleytariansk hjem, blant annet bananpudding, bacon og sigarer. De har utviklet en egen liturgi, og flere andre ritualer. Noen av disse er tydeligvis inspirert av islam. Blant annet må presleytarianere vende seg mot Las Vegas hver dag, og gjennomføre en pilegrimsferd til Graceland minst en gang i livet. De må også vokte seg for falske guder, slik som popdronningen Madonna. Kanskje skulle man tro at en ung og liten religion var sterke tilhengere av religionsfriheten? Det er ikke tilfellet. Presleytarianerne vil gjerne påtvinge andre sin religion, blant annet ved å innføre tvungen lovprisning av Elvis i skolene. Kirken skjemmes ikke over sin intoleranse, men er snarere stolt av den, for som de sier:

«You can put the FUN back into Fundamentalism every day, while spreading the King’s message (like smooth peanut butter) throughout the land.»

Ikke riktig religion, enda…

Kanskje er det grenser for hvor alvorlig man bør ta dette, men all humor til side er det ingen tvil om at dyrkelsen av Elvis Presley, både da han var i live og etter hans død, har mange religionslignende trekk. Og selv om de religiøse sannhetskravene i disse “kirkene” kanskje ikke er ment å tas bokstavelig, er det likevel mange som aldri har akseptert at Elvis døde av en overdose på et hotellrom i Memphis. Noen mener han ble drept, mens andre mener han levde videre og kanskje til og med arrangerte sin egen død for å unnslippe rampelyset. De mange Elvis-statuene, bildene og øvrige effektene minner forøvrig ikke så lite om de religiøse kitsjproduktene i den folkelige katolisismen. En artist som virkelig utvisker skillet mellom den estetiske dimensjonen innenfor henholdsvis Elvis-kulten og folkelig katolisisme er Dr. Ammondt. Han synger Elvis-schlägere som «Love me tender» på latin. Hvorfor han gjør det er ikke godt å si, men det låter unektelig spesielt og smakebiter kan du høre her.

P1000458 (1)

Bartenderne på Kampen bistro er fornøyd med at noen synes å våke over virksomheten. Erik Laeskogen til venstre på bildet.

Det er definitivt noe her

Det er nok likevel et stykke igjen før Elvis-kulten tar skrittet mot en religion i noen egentlig forstand. Men kanskje kan mirakelet på Kampen bistro være et utgangspunkt for en slik religion? Vi spurte Erik Laeskogen som var med på å lage alteret hvordan han trodde ikonet kunne overleve:

– Noen har sørget for at det ble tatt vare på, for å si det sånn.

Tror du det var noe eller noen som beskyttet ikonet fra brannene?

– Jeg tror det. Det var nok ikke helt tomt når vi flyttet inn.

Har du noen formening hva som beskyttet ikonet? Kan det ha vært Kongen selv?

– Hvilke krefter som styrer dette vil jeg ikke spekulere i, men jeg konstaterer at bildet fortsatt henger på veggen.

Hvorvidt Elvis-ikonet på Kampen bistro har overlevd på naturlig vis, eller med hjelp av overnaturlige krefter, er et åpent spørsmål. Men om Elvis Presley virkelig kan kommunisere med vår verden fra den andre siden bør han nok gi seg litt tydeligere til kjenne dersom han skal klare å ta skrittet fra rockens konge til en guddom. I hvert fall i Vesten. I et tempel i Karnataka i India har han alt tatt sin plass ved siden av andre guddommer, ifølge CNN.

Religioner.no lenker:

Lesetips: 

Lenker: 

 

 

 

 

 , , ,