Aktuelt

En fremtidsforskers spådommer om religionens skjebne

admin      |      21/02/2012

Fremtidsforsker Erik Newth har forsøkt å spå religionens fremtid. 

Av Hans Olav Arnesen

Eirik Newth – Foto: Jon Michael

En fremtidsforsker kikker i krystallkula

Kan en astrofysiker spå religionens fremtid i Europa og Norge? Sannsynligvis ikke, men kanskje en fremtidsforsker er rette mann til jobben? Da passer det bra at astrofysikeren Erik Newth har gjenoppfunnet seg selv som nettopp fremtidsforsker. Men hvordan i all verden kan en mann med en slik bakgrunn uttale seg med noen som helst troverdighet om religionene og deres fremtid? Jo, ved ikke å gå inn på deres innhold overhodet.

Det var en slik innfallsvinkel Erik Newth valgte for foredraget ”Religion og samfunn i fremtiden” på helgens skepsiskonferanse. Med en religionshistorikers arroganse forventet jeg at Newths foredrag ville romme en lang rekke feil, unøyaktigheter og ikke så rent få pinlige blemmer. Neida. I stedet servert han et friskt bilde av religionenes fremtid basert på noenlunde forutsigbare økonomiske og demografiske prognoser og fremskrivninger.

Men er det egentlig mulig å spå fremtiden? Kanskje er ikke alle villig til å innrømme det, men det er vel de færreste av oss som klarer å la være? Også humanister og samfunnsvitere er opptatt av hva så vel fortiden som samtiden kan fortelle oss om fremtiden. Men svært ofte tar man feil.  Newth begynte da også med å innrømme at fremtidsforskning delte mange av karakteristikkene til en pseudovitenskap. Ikke desto mindre er det mulig å spå fremtiden med sikkerhet på noen felt. Astronomien er ett av dem, og alt i svært lang tid har man evnet å forutsi solformørkelser, kometbaner og lignende fenomener.

Økonomi

Når man kommer til sosiale og kulturelle fenomener som religion blir det naturligvis langt vanskeligere. Økonomien er et felt hvor fagekspertene til stadighet tar feil, men noen trekk ved den økonomiske utviklingen mener Newth å kunne spå med noenlunde sikkerhet. Våre nåværende olje- og gassreserver vil sørge for at Norge forblir et rikt land i de kommende 20-30 årene. Minst. Faktisk mener Newth at realinntektene kan øke med hele 70 %. Hva har det å si for religionen? Gitt at nyreligiøsiteten er et overskuddsfenomen som lever best i gode tider, så kan man regne med at den vil øke sin oppslutning i vår nærmeste fremtid. Eller som Newth formulerte det: ”Den sektoren kan forvente fortsatt vekst”. Men det går ikke like bra med alle land i Europa. Newth var også åpen for at lavkonjukturen i Europa kunne lede til at organisert religion kunne oppleve en viss vekst der. Både fordi religionen kunne bli en pilar å støtte seg til i vanskelige tider, og fordi mange sosiale oppgaver tidligere ble ivaretatt av kirkene, spesielt i Sør-Europa. Det er interessant å merke seg at Newth her er på linje med prominente religionsvitere. Blant annet mener den britiske religionssosiologen Grace Davie å se tegn på denne utviklingen alt i dag.

Demografi

En noe sikrere kilde til kunnskap om fremtiden er demografien. Noen ting vet man godt. Vi vet at folk vil få barn, og ettersom barn ofte overtar foreldrenes livssyn kan man derfor temmelig sikkert si at det vil være religion også i fremtiden. Faktisk får religiøse mennesker mange steder flere barn enn de sekulære. Videre kan man spå når ulike fødselskull vil være i ulike faser av livet. Blant annet vet vi når eldrebølgen vil skylle over oss og når den vil komme til en naturlig ende. Det vi imidlertid vet mindre om er innvandringens påvirkning på befolkningen og på befolkningssammensetningen. Ifølge Newth skyldes det at stor innvandring, som den Europa opplever i dag, ofte utløser politiske mottiltak.

Urbanisering er likevel en oftest enveiskjørt gate. Flyttestrømmen fra land til by vil neppe snu og Newth hevder at byliv er sekulariserende.

Eldrebølgens betydning for religionen er heller ikke så lett å spå. Newth hevder, ganske riktig, at eldre mennesker ofte utgjør grunnfjellet i organiserte religioner. Men morgendagens eldre er ikke som andre generasjoner. 68-generasjonen er høyere utdannet og kanskje også av andre grunner mindre troende til å oppsøke kirkene i alderdommen.

Da gjenstår innvandringen. Innen 2060 kan vi, ifølge Newth, forvente en innvandrerbefolkning på 30-40 %. At dette vil påvirke det religiøse landskapet i Norge er åpenbart, men han peker på at fjorårets terrorhendelser har gjort at dette spennende feltet er vanskeligere å behandle enn tidligere. Det er likevel flere ting som vil avgjøre nøyaktig hvilke konsekvenser innvandringen får. For det første har det betydning hvem som innvandrer. I øyeblikket kommer det betydelig flere katolikker enn muslimer. Videre vet man ikke hvem som blir for godt og hvem som reiser hjem igjen. Kan demografiske endringer alene lede til et religionsskifte? Newth peker på Kosovo, Nord-Irland og Israel som områder hvor den demografiske utviklingen spiller en stor rolle. I sistnevnte land øker både den muslimske-palestinske befolkningen og andelen ortodokse jøder sterkt i forhold til den øvrige populasjonen.

Fra frihetskamp til terrorisme

Avslutningsvis snakket Newth om politikkens påvirkning på religionen. Verden har gjennomgått store endringer. Ser man 30 år tilbake i tid var fienden den ateistiske supermaken Sovjetunionen. Mange steder stod religiøse krefter på frihetens side mot tyranniet. I Sør-Afrika mot apartheid. I Polen mot den kommunistiske undertrykkelsen. Selv mujahedeens kamp mot sovjeternes okkupasjon ble sett på med sympati fra den såkalte frie verden. I dag er bildet et helt annet og religion blir forbundet med konflikt og terror. Vil det kunne påvirke oppslutningen om religionene i fremtiden?

Det er forfriskende å få nye perspektiver på religion fra fagmiljøer som ikke har religion som sitt primærfelt. Newth gjør en god jobb med å heve blikket, se etter de store sammenhengene og male med bred pensel. Det er også interessant at han hevder at det har blitt vanskelig å snakke om innvandringens betydning for religionslandskapet i vår del av verden. At den har en betydning er åpenbart og da må man nødvendigvis snakke om det. Kanskje har religionsforskere fått en utfordring fra fremtidsforskeren Newth? Religionsskifter er noe av det mest spennende og dramatiske religionshistorien har å by på. Kanskje man i tillegg til å studere fortidens religionsskifter bør vie mer oppmerksomhet til hvor de neste store endringene på religionskartet vil finne sted? Vil Sør-Amerika bli protestantisk? Kan nyreligiøsiteten komme til å dominere Europa eller vil islam bli den største religionen? Kommer Kina til å bli kristent? Noe vi nokså sikkert kan utlede av fortiden er at endringer vil forekomme, og at fremtiden neppe vil bli noe mindre spennende for de religionsinteresserte.

 

 

 

 , , ,