En slutt på tradisjonen for fredelig sameksistens mellom buddhister og muslimer?
Konfliktnivået mellom buddhister og muslimer i Asia stiger. Kan det bety slutten på en lang tradisjon for fredelig naboskap mellom tilhengere av disse to tradisjonene?
Av Iselin Frydenlund
Gnisningene mellom buddhister og muslimer i Sørøst-Asia gjør at århundrelange tradisjoner for religiøs sameksistens, toleranse og felles kultur er under press.
Hatefulle ytringer, buddhistisk-muslimsk vold, overgrep mot religiøse minoriteter og nye lover som skal regulere konvertering, familieplanlegging og ekteskap på tvers av religionene bidrar nå til å øke konfliktnivået i regionen.
Stigende konfliktnivå mellom buddhister og muslimer
De siste årene har antallet overgrep mot muslimske minoriteter i buddhistiske land økt dramatisk.
Etter gjentatte voldsbølger i 2012, lever nå flere hundretusener av de muslimske rohingyaene under ekstreme forhold i lukkede leire i delstaten Rakhine i Myanmar.
Volden i Rakhine har spredt seg til andre deler av Myanmar, blant annet til Meikthila, der overgrepene mot den muslimske minoriteten har vært enorme. I samme tidsrom har det også på Sri Lanka vært flere grove angrep mot muslimske minoriteter.
De buddhistisk-muslimske konfliktene kan tjene politiske så vel som økonomiske interesser.
Autoritære regimer tjener på dem fordi vold kan være et påskudd for militær inngripen, mens konfliktene økonomisk sett kan svekke konkurrenter, for eksempel muslimske handelsmenn.
Videre kan religiøs nasjonalisme og hatefulle ytringer mot religiøse minoriteter brukes bevisst av politiske partier for å sanke stemmer hos den religiøse majoritetsbefolkningen.
Det er viktig å presisere at disse overgrepene ikke betyr fare for generell forfølgelse av muslimer i buddhistiske land. Den store faren er derimot at muslimske minoriteter har lite vern fra staten mot overgrep når enkelte grupper i samfunnet ser seg tjent med å starte en konflikt.
I Myanmar og Sri Lanka har politiet vist liten vilje til å gripe inn for å stanse overgrep mot muslimer.
Overgrepene mot religiøse minoriteter finner sted i kjølvannet av en stadig mer utbredt oppfatning blant buddhister i regionen om at buddhismen er under sterkt press fra de andre verdensreligionene, særlig islam.
Føler seg truet av muslimsk fruktbarhet
Et sentralt moment er at den muslimske befolkningen vokser raskere enn den buddhistiske. Ifølge Pew Institute vil den muslimske befolkningen øke globalt, mens den buddhistiske befolkningen vil minske noe. Dette gjelder også internt i buddhistiske majoritetsland. Til gjengjeld vil den buddhistiske befolkningen øke i vestlige land, samt i den muslimske verden.
I Myanmar har frykten for en større muslimsk befolkning ført til lover som skal «beskytte rase og religion». Konkret er målet å beskytte buddhistiske kvinner i ekteskap med ikke-buddhistiske menn og å regulere religionsutøvelsen i hjemmet. Samtidig legges det opp til en statlig kontroll av konvertering fra en religion til en annen.
Myndighetene ønsker også å gjennomføre tvungen familieplanlegging i enkelte regioner, hvilket tolkes som et tiltak mot den muslimske Rohingya-befolkningen. Disse lovforslagene har møtt massiv motstand fra internasjonale, så vel som lokale, menneskerettighetsorganisasjoner, fordi lovene – om de blir satt ut i live – ville innebære grove brudd på retten til fritt å velge religion, retten til å gifte seg med hvem man vil og kvinners rett over egen reproduktive helse. Lovene er vedtatt i parlamentet etter forslag fra radikale buddhistiske munker.
Antimuslimsk dyrevern
På Sri Lanka handler buddhistisk-muslimske konflikter om hellige steder, rituell slakt og niqab.
Konflikter over hellige steder dreier seg primært ikke om islam, men hvilken plass ikke-buddhistiske helligdommer har i en definert hellig buddhistisk geografi. I tillegg blir tradisjonell muslimsk praksis som rituell ofring og halal gjenstand for kritikk.
Fra et buddhistisk synspunkt går dyrevern foran religionsfrihet. Rituell slakt under Eid, festen da muslimene feirer at fasten er over, blir ansett som barbarisk. Det samme gjelder slakt av kyr til mat.
Dette engasjementet for dyrevelferd får en spesiell slagside mot muslimer som leverandører av oksekjøtt til befolkningen generelt. Parallelt ser man en sterkere vegetarisk dreining blant buddhister på Sri Lanka.
Krass debatt om muslimske hodeplagg
En ny og uventet debatt om muslimske kvinners hodeplagg har også begynt å rase. En bølge av nye muslimske klesdrakter har skapt en niqab-debatt på linje med den vi finner i Europa.
Tradisjonelle og sekulære muslimer på Sri Lanka finner disse klesdraktene fremmede. En ny form for global muslimsk puritanisme setter lokale religiøse tradisjoner på prøve.
Lover om konvertering, misjon og ekteskap fremmes for å regulere forholdet mellom religioner og for å forhindre konflikt. Faren er imidlertid at økt regulering fører til flere, ikke færre konflikter. Diskriminering av religiøse minoriteter kan føre til radikalisering.
Videre har relasjoner mellom religiøse minoriteter og majoriteter i én stat regionale konsekvenser, ettersom én minoritet ett sted er majoritet et annet sted, og engasjementet for trosfeller på tvers av grenser er økende.
Religiøse minoriteters rettigheter er altså ikke bare et spørsmål om religionsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter, men også om sikkerhet og fredsbygging i hele regionen.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten.
Religioner.no-lenker:
- Ikke bare muslimske selvmordsbombere
- Voksende uro i Asia?
- Buddha-krangel
- Hva er buddhismen?
- Tibetansk energihealing
- Afghansk stolthet skal redde buddhistisk ruinby
- Bomber ved Buddhas tre
- Buddha-blasfemi i Vesten.
- Kan livsforlengende teknologi komme i veien for buddhistisk frelse.
- Hva mener karismatiske kristne og buddhister om abort?
- Buddhismen – fagartikkel