Aktuelt

Erkeateist håper at kristen vitenskapsmann skal helbrede ham

admin      |      31/03/2011

Av Hans Olav Arnesen

Christopher Hitchens. Av Andrew Rusk. Wikimedia Commons.

Christopher Hitchens. Av Andrew Rusk. Wikimedia Commons.

”Man finner ingen ateister i skyttergravene,” sies det. Christopher Hitchens, den britiske forfatteren som sammen med Richard Dawkins, Daniel Dennett og Sam Harris, utgjør ideologene bak den såkalte «nyateistiske» vekkelsesbølgen, har likevel vært innstilt på å motbevise dette. Den tidligere radikaleren og ”anti-teisten” lider av fremskreden strupekreft, men avviser at han vil omfavne religionen som en siste utvei. Den eneste muligheten for at det skal skje er om han blir så syk at han mister forstanden, hevder han. Det stopper ikke talløse kristne fra å be for hans legemlige så vel som sjelelige helbredelse.

Ikke desto mindre er det nå tent et håp for den britiske forfatteren og debattanten, ifølge The Telegraph. Ironisk nok er det en av hans gamle menings- og debattmotstandere, den evangelisk-kristne genetikeren, Francis Collett, som leder arbeidet med genterapien som kan berge ateistens liv. Mens Hitchens har lagt ansvaret for mye av verdens elendighet ved religionens føtter gjennom verker som ”Gud er ikke stor – hvordan religionen forgifter alt”, og kritisert selveste Moder Theresa i ”Misjonærstillingen”, har Collins et nokså annet forfatterskap bak seg. Genetikeren Collins var ateist, men ble kristen og har blant annet skrevet boken, ”Guds språk”. Hitchens og Collins har visstnok kommet godt overens med hverandre, men også Collins ber for ateisten. Et vesentlig skille mellom kristengenetikeren og andre med nestekjærlig omsorg for ”fienden” er likevel innholdet i bønnen. Collins tror nemlig ikke på mirakuløs helbredelse, og ber i stedet om at Hitchens skal få visdom. Mirakuløs helbredelse har han nemlig ennå til gode å observere gjennom sin lange karriere. 

Collins ønsker å formidle at religion og vitenskap er kompatible størrelser, men det er interessant at genetikeren tar et forbehold hva angår religion og helbredelse. Det har i det siste året vært flere saker i Vesten hvor religiøse forbehold mot ulike typer behandling har brakt troende i konflikt med rettsvesenet, oftest når det har vært barn inne i bildet. I vinter ble det utstedt en rettskjennelse i Irland, hvor et spedbarn ble gitt blodoverføring mot foreldrenes vilje. En appell fra Jehovas Vitner i ettertid ble avvist av irsk Høyesterett, og en lignende juridisk konflikt fant sted i Kanada. I fjor ble også et amerikansk ektepar dømt for kriminell omsorgssvikt da deres 16 år gamle sønn døde fordi de insisterte på å basere seg utelukkende på bønn, en skjebne som visstnok rammer om lag to dusin amerikanske barn i året. Spørsmålet om hvor foreldres råderett over sine barn ender, og hvor samfunnets autoritet i synet på helse og behandling begynner, er likevel ikke begrenset til religiøse mennesker. En rettssak pågår i øyeblikket i Frankrike, hvor et vegansk ektepar nektet å følge legens råd om å ta sitt 11 måneder gamle spedbarn til sykehuset da det fikk påvist bronkitt og vekttap. Helsekostekteparet, som utelukkende matet barnet med brystmelk, valgte i stedet å behandle det hjemme med kjerringråd hentet fra bøker, slik som omslag av kål og leire, kamfer og sennep. Selv om ekteparets eventuelle religiøse preferanser ikke fremgår i artiklene om dem, deler de likevel skepsisen mot legevitenskapen.

Religioner.no lenker:

Lenker:

Bøker: 

 , , , , , , , ,