Aktuelt

Etiske dilemma på forsoningsdagen

Hans Olav Arnesen      |      25/09/2012

I kveld begynner feiringen av den jødiske forsoningsdagen, yom kippur. Religioner.no benyttet anledningen til å stille leder for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, et vanskelig spørsmål. 

Av Hans Olav Arnesen

Fra geitebukkens perspektiv kan man argumentere for at det er bedre å være syndebukk enn offerlam. William Holman (1854) – Wikimedia Commons

I kveld begynner yom kippur – feiringen for verdens jøder. Yom kippur er den helligste dagen på året, sabbatens sabbat. Dette var den ene dagen i året hvor den jødiske ypperstepresten hadde lov til å tre inn i Det helligste av det hellige – rommet som huset paktens ark. For alle andre var Det helligste forbudt område. Dette har betydning for mange jøder selv i dag. Mange kvier seg nemlig for å gå opp på Tempelhøyden i Jerusalem fordi de uforvarende kan komme til å trå inn i Det helligste. Ettersom ingenting gjenstår av det gamle tempelet er det nemlig ingen som vet hvor dette rommet engang lå.

Den romerske ødeleggelsen av det jødiske tempelet var så total at ingen lenger vet hvor Det helligste befant seg. Kanskje lå det i det som i dag er Klippemoskéen, eller kanskje ble det vesle tilbygget plassert der hvor muslimene siden mente rommet lå. Foto: Hans Olav Arnesen

Ifølge den jødiske kalender befinner vi oss på nyåret, og forsoningsdagen er dagen hvor jødene kan få tilgivelse for fjorårets synder. I gamle dager var et blodoffer et sentralt rituelt element. En okse og en geit ble ofret, mens folkets synder ble overført til en annen geit som så ble forvist til ødemarken. Dette er bakgrunnen for begrepet syndebukk.

Ervin Kohn – leder for Det mosaiske trossamfunn 

Det mosaiske trossamfunn har vært vennlige nok til å la oss være med dem i synagogen i Bergstien i Oslo. Ettersom spørsmålet om aktiv dødshjelp har vært et tema den første tiden her på Religioner.no, har vi benyttet anledningen til å forhøre oss om jødiske synspunkter på dette vanskelige spørsmålet. Og hvilken dag kan vel passe bedre til slik etisk ettertanke enn yom kippur? Leder for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, hadde følgende å si om aktiv dødshjelp:

–    Det er viktigste i jødisk tradisjon er livet. Mennesker skal holde livet hellig, og det ligger ikke i menneskets mandat å bestemme hvem som skal leve eller dø. Det er heller ikke mennesket gitt å vite hva som skjer i morgen eller i over i morgen. Det er et veldig alvorlig spørsmål, og jeg har stor respekt for dem som har synspunkter til støtte for aktiv dødshjelp. Jeg forstår dilemmaet og har selv en datter som har hatt praksis på palliativ avdeling. Hun har et annet synspunkt enn meg.

Religioner.no ønsker norske jøder hjertelig til lykke med forsoningsdagen. Helt uten verken syndebukker eller offerlam.

 


Lenker: 

 , , , , , ,