Aktuelt

Folkemord på Iraks “djeveldyrkere”

Hans Olav Arnesen      |      08/08/2014

Jihadistene i Den islamske staten (IS) har vendt sitt blikk mot de kurdiske områdene i det nordøstlige Irak. Her holder yezidiene til og islamistene gjør sitt beste for å utslette denne minoritetsreligionen som anses som djeveldyrkere av mange muslimer og kristne.

Av Hans Olav Arnesen

Påfuglengelens symbol - Wikimedia Commons.

Symbol for Melek Taus, påfuglengelen – Wikimedia Commons.

Den islamske staten fortsetter sin offensiv i det nordlige Irak. I de siste dagene har de rettet seg mot de kurdiske områdene. I likhet med de irakiske regjeringsstyrkene har den kurdiske militsen, peshmergaen, hatt store problemer med å demme opp for islamistenes fremmarsj, og byen Shangil har falt.

IS har gjort seg bemerket med en hensynsløs fremferd mot det sjiitiske flertallet i Irak samt, kristne og andre religiøse minoriteter. Ikke minst er det den sårbare yezidiminoriteten hardt rammet.

Yezidiene har tatt opp i seg trekk fra en rekke andre religioner, og man kan finne trekk fra såvel jødedom, kristendom, islam og zoroastrisme i deres praksis og forestillinger.

Mest kontroversielt er det kan hende at de dyrker en påfuglengel, Melek Taus, som hersker over verden på vegne av Gud. Denne fremste av erkeenglene identifiseres med Satan. I motsetning til eksempelvis den muslimske fortellingen om hvordan Lucifer ble straffet av Gud for å nekte å bøye seg for mennesket, blir han ifølge yezidienes myter belønnet av Gud for denne standhaftigheten. Sammen med andre trekk ved yezidienes religion, som at de anser slangen som et positivt symbol, gjør dette at de blir ansett som djeveldyrkere av sine abrahamittiske nabofolk.

Yezidiene har lenge blitt forfulgt, og etter Saddam Husseins fall i 2003 har yezidiene blitt utsatt for noen av verdenshistoriens verste terrorhandlinger. Blant annet la fire koordinerte selvmordsangrep i Kahtaniya and Jazeera hele nabolag i grus i 2007. Nærmere åtte hundre mennesker ble drept, og i underkant av seksten hundre skadet. Kun angrepet på World Trade Center i 2001 har kostet flere menneskeliv.

Men det er aldri så galt at det ikke kan bli verre. Det rapporteres om at hundrevis av yezidimenn og -gutter har blitt summarisk henrettet, og at en mengde jenter og kvinner har blitt tatt til fange. Muligens som sexslaver. I tillegg har mellom ti- og førtitusen yezidier flyktet opp på Sinjarfjellet, hvor de befinner seg uten ly, mat og vann.

shingal

Jan Bojer Vindheim sammen med to yezidier. En politimann og en peshmerga. Kilde: Vindheim.

Jan Bojer Vindheim har i mange år hatt et spesielt forhold til både Kurdistan og yezidiene. Han har besøkt de rammede områdene mange ganger, og har flere yezidivenner. Religioner.no har spurt Vindheim om han kan bekrefte beretningene om henrettelser av yezidimenn, og bortføringen av yezidikvinner?

– Ja at mange menn har blitt henrettet er det ingen tvil om, men nøyaktig hva som har skjedd med disse kvinnene er uvisst, selv om noen av dem visstnok har klart å få kontakt gjennom mobiltelefoner.

Vindheim kan imidlertid fortelle at det også er positive nyheter for yezidiene som er fanget på Sinjarfjellet.

– Kurdiske styrker har nådd frem til disse folkene og har begynt å hjelpe dem over til den kurdiske regionen, men det er en vanskelig situasjon. Det er klart det er en stor operasjon å flytte 40 000 mennesker.

Er de nå reddet?

– Reddet og reddet. De har nå i hvert fall en fluktvei. Jeg var jo selv oppe i Sinjar for to år siden, og så vidt jeg kan huske går det bare en skikkelig vei opp i fjellet. Dersom den er kontrollert av IS betyr det at fluktruten som kurdiske styrker kan tilby må være til fots på baksiden av fjellet.

En vei som det vil være vanskelig for eldre og sårede å benytte seg av?

– Helt sikkert. Men man får i hvert fall frem forsyninger til dem. Det var mange som døde av dehydrering da det er 40-50 varmegrader og nesten ikke vegetasjon på fjellet,  og flyktningene har vært nesten helt uten tilgang til vann eller ly.

FN har tilbudt seg å etablere en luftbro til fjellet og droppe forsyninger av vann o.l., men har ikke fått klarering fra den irakiske regjeringen i Bagdad. Hva kan det skyldes?

– Det har vært et vanskelig forhold mellom Bagdad og den kurdiske hovedstaden Irbil. Noe av grunnen til at peshmerga måtte trekke seg fra Shingal var at de gikk tom for ammunisjon. Grunnen til det er blant annet at regjeringen i Bagdad har nektet å forsyne kurderne med ammunisjon, og også har motsatt seg at eksempelvis USA kan gjøre det. Det er mulig at dette nå har endret seg. Med det siste angrepet fra IS har mange motsetninger måtte legges til side. Det gjelder også motsetningene mellom de ulike kurdiske gruppene, som har vært veldig tilspisset, men som nå har blitt satt på sparebluss, mens man konsentrerer seg om å slå tilbake IS.

Hvilken rolle spiller Sinjarfjellet for Yazidiene?

– For en tre-firehundre år siden var mange kurdiske stammer yezidier. Siden har mange av dem gått over til islam. Yezidiene selv mener de har blitt utsatt for syttito massakrer gjennom tidene, og nå pågår den syttitredje. Det var blant annet en stor massakre i 1830 som førte til at mange flyktet opp til Sinjar. Det har vært yezidier der lenge, men etter disse massakrene fra muslimsk side har Sinjar fremstått som et tilfluktssted som de har kunnet rømme til og som det har vært mulig å forsvare med de våpnene man har hatt inntil for hundre år siden. Moderne våpen har gjort  dette vanskeligere, og ikke minst også biler. IS er kjent for sin mobilitet med sine lette, små kjøretøyer.

Har IS gitt yezidiene den samme muligheten til å konvertere, betale koppskatt eller emigrere som de kristne har fått i områder jihadistene har erobret?

– Jo, formelt sett har de nok gjort det. De har sendt ut en erklæring om at yezidiene hadde valget om å konvertere til deres form for sunniislam, eller bli drept. Men det kan nok stemme at i det de rykket frem har de ikke stoppet og spurt folk om de vil konvertere før de har henrettet dem på stedet.

Blir yezidiene behandlet enda mer brutalt enn eksempelvis sjiitter og kristne?

– Ja, helt klart. Yezidiene har jo oppstått fra en sufisekt, men har tatt opp i seg mye eldre religiøse elementer. Fordi de opprinnelig er en sufisekt som har forlatt islam, blir de kategorisert som frafalne. Det er verre enn å tilhøre en annen religion. De er på en måte forrædere mot islam, som har gått over til en annen lære.

Kan det tenkes at IS også deler mange andre muslimer, og kristnes, syn på yezidiene som djeveldyrkere?

– Helt sikkert. Det er det ikke tvil om. Jeg har støtt på mange kurdere som i fullt alvor mener at yezidiene er djeveldyrkere. Hvorvidt de er det blir jo en teologisk diskusjon. Den høyeste skikkelsen i yezidienes mytologi, Melek Taus, svarer til Satan i abrahamittiske tradisjoner, eller Lucifer i bibelsk forstand.

Vindheim forklarer at de yezidiske mytene ikke er formalisert i skrifter, og at det handler om at de noenlunde samme skikkelsene i de abrahamittiske mytene spiller en helt annen rolle i yezidienes myter.

– Det går an å si at yezidiene opererer med et annet scenario, et annet verdensbilde.  Slik kan man si at de  dyrker Satan, men hvis man mener at de dermed dyrker ondskap så er man helt på jordet. De er ikke ondere enn andre mennesker, men har et annet syn på hvordan verden oppstod og forholdet mellom Gud, engler og mennesker. De dyrker ikke ondskap, men den skikkelsen som er øverst i deres panteon, Melek Taus,  svarer i en viss forstand til Lucifer, Satan, Shaytan i abrahamittisk teologi.

Ulike kilder oppgir svært sprikende tall på hvor mange yezidier det finnes. Hvor mange er det egentlig snakk om?

– Det er det ingen som vet. De hevder jo selv at de er flere millioner. I Irak er det nok i størrelsesorden femhundretusen. Noen hundre tusen.

Yazidireligionen har noen trekk som kanskje kan gjøre dem ekstra sårbare for slike massakrer, slik som kastesystemet og at prestene kun rekrutteres fra en kaste. Er de særlig sårbare?

– Dette er jo noe av grunnlaget for at religionshistorikere kategoriserer yezidiene, og noen beslektede religioner som yarsanier, alawitter, drusere også videre i noenlunde samme kategori som hinduismen, som avledet av en prehistorisk  indoeuropeisk religion. Én felles egenskap er at disse religionene opererer med en prestekaste  som er arvelig og ikke kan gifte seg med andre, forklarer Vindheim som ser at det kan oppstå utfordringer når presteklassen minsker i antall i møte med både emigrasjon og forfølgelse.

– Det er klart det er forskjell på om man har en milliard tilhengere å hente presteklassen fra eller om man har hundre tusen, så lenge dette er en liten andel av befolkningen. Blant yezidiene i Tyskland, som har emigrert stort sett fra Tyrkia, har de kommet ned til et nivå hvor en kvinne har så lite som 24 menn å velge mellom, i aldersgruppen 80-2 år.

Muligens kan yezidiene likevel tilpasse seg nedgangen i antall og tilværelsen i diaspora.

– Blant yezidiene i Europa blir ikke kastesystemet fullt så strengt praktisert som blant yezidiene i Irak. Men de totale tallene fører naturligvis at det kan bli problemer.

Over: En yezidikvinne taler i det irakiske parlamentet. 

Står yezidiene på utrydningens rand?

Ett usikkerhetsmoment er omfanget av forfølgelsene som nå pågår i Irak.

– Hvorvidt massakrene kan føre til virkelige problemer avhenger av hvor omfattende de blir. På Gaza har det nå blitt drept nittenhundre palestinere. Enkelte tall tyder på at det allerede er drept over to tusen yezidier på Sinjarfjellet. Uten at det har utløst noe nær samme oppmerksomhet som kampene på Gaza har fått, påpeker Vindheim.

Han mener likevel yezidiene foreløpig ikke står på utrydningens rand.

– I forhold til den totale mengden yezidier er ikke dette avgjørende. Det er en voldsom massakre og et stort slag mot yezidiene, men det betyr ikke slutten på yezidismen som religion.

Angående dette med Gaza. Yezidiene har jo også tidligere opplevd fryktelige massakrer. I 2007 ble de utsatt for verdenshistoriens nest største terrorangrep målt i antall drepte. Det fikk heller ikke mye oppmerksomhet. Hva kan det skyldes tror du?

– Det at vi reagerer så mye sterkere på Israels overgrep skyldes at vi i mye større grad identifiserer oss med Israel. På en måte er det oss selv vi protesterer mot når vi protesterer mot Israel. Det er nok få i Vesten som vil identifisere seg med IS. Det berører oss ikke på samme måten.

Denne betegnelsen folkemord da, som også har blitt brukt om Gaza…?

– Folkemord er en misbrukt betegnelse. Så fort det er en eller annen organisert kampanje mot en eller annen gruppe så kommer dette begrepet folkemord frem. Jeg synes vi skal forsøke å bevare det til de virkelig alvorlige situasjonene hvor det faktisk er snakk om å prøve å utrydde en hel folkegruppe. Det vil nok være større dekning for å kalle angrepene på yezidiene som folkemord enn å karakterisere angrepene på Gaza som folkemord.

For IS har som mål å utslette yezidiene som en egen religion og egen gruppe?

– Ja helt klart.

Er det slik at peshmergaen ikke er i stand til å gjennomføre offensive operasjoner? Er de kun i stand til å forsvare seg?

– Nå har de jo gått på offensiven mot IS de siste dagene, men det har vært peshmergas politikk at de ikke skulle blande seg inn i kampene mellom IS og den irakiske hæren. Det har nå straffet seg. Det er en tusen kilometer lang grense mellom IS-områdene og de kurdiske områdene og begge gruppene må konsentrere sine styrker på visse punkter. Nå virker det som om IS har angrepet selve de kurdiske områdene i tillegg til Shingal, og har blitt slått tilbake iallfall enkelte steder. Hva det betyr på lengre sikt er for tidlig å si.

Hva vil det bety for yezidiene om IS lykkes i å ødelegge helligstedene deres?

– Jeg så en video hvor de sprengte ett av monumentene deres. Yezidiene har ikke templer på samme måte som andre religioner, men de har gravmæler som kan være så store at man kan samles i dem. De har vært utsatt for ødeleggelser på så mange steder og blitt bygd opp igjen. Det verste ville vært om de nådde frem til Lalish, men det ser det foreløpig ikke ut som de prøver på, påpeker Vindheim.

– Det er flere hellige steder for yezidiene, men Lalish er det viktigste, og det ligger innenfor det kurdiske området.

Det ligger med andre ord relativt trygt til?

– Den kurdiske regionen er ikke stor, den er lang og smal, så det er ikke mange kilometerne fra Mosul til Lalish.

Hva mener du Vesten kan og bør gjøre for å hjelpe yezidiene?

– Det første må være at man tillater peshmergas å kjøpe våpen, slår Vindheim fast.

Han mener også at vi som privatpersoner kan bidra.

– Ellers er det de humanitære organisasjonene. Amnesty, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser og så videre er engasjert i området, og jeg vil oppfordre alle til å støtte disse organisasjonene. Det er også en organisasjon som heter Kurdisk røde halvmåne som er inne i området og hjelper de som har det vanskelig.

Hva med den norske regjering?

– Norge har jo i likhet med NATO og Irak låst seg fast på oppfatningen om at man må bevare Iraks territoriale integritet. Det er et eventyr for å si det slik. Det er mange år siden Irak har hatt noen territoriell integritet. Hvis jeg skulle vært riktig grov kunne jeg sagt at den norske regjeringen er villig til å ofre både yezidier og kurdere for å opprettholde en hundre år gammel fiksjon.

Vindheim spår ikke enden på yezidismen. Til det har religionen overlevd for mye gjennom århundrene. Men, som han sier:

– Det kan alltid bli verre.

Lenker: 

Relaterte lenker på Religioner.no:

 , , , , , , ,