Aktuelt

Forbud mot hekseri

admin      |      07/10/2010

I Russland er hekseforfølgelsens tid ennå ikke forbi. 


Av Hans Olav Arnesen

Joralf_Gjerstad.foto-BjarneThune.wikimediacommons

Joralf Gjerstad, alias Snåsamannen. Foto: Bjarne Thune – Wikimedia Commons.


I Norge har den såkalte Snåsamannen og prinsesse  Märtha Louise Behn opptatt mye plass i offentligheten det siste året. Snåsamannen, som står i en slags folkelig helbredertradisjon a la Marcello Haugen, befinner seg i en slags mellomposisjon mellom karismatisk kristen og såkalt alternativreligiøs helbredelse hvor han hevder at «Den gode kraften» kommer fra Gud, men at helbredelsen likevel skjer gjennom ham selv og ikke blir direkte bevirket av Den hellige ånd slik som hos pentekostale helbredere. Han er til og med åpen for tanken om at hans evner er arvelige, og kan vise seg å være tilstede også blant hans etterkommere.

Märtha Louise er på sin side en mer typisk alternativreligiøs helbreder, og har måttet tåle å bli stemplet som en heks av samfunnsdebattanter som Hanne Nabintu Herland. Også Snåsamannen innrømmer å ha vært engstelig for fordømmelser fra det øvrige samfunnet, og hevder det er grunnen til at han så lenge holdt en lav profil. Ifølge ham selv skal en av hans kvinnelige slektninger ha blitt brent som heks noen århundrer tilbake.

Francisco_de_Goya_y_Lucientes_-_Witches_Sabbath_-_Google_Art_Project

«Heksesabbaten» av Fransisco Goya, malt mellom 1797-1798. Kilde: Google Art Project – Wikimedia Commons.


Selv om Snåsamannen har blitt kritisert av såkalte skeptikere som stiller spørsmål ved virkningsgraden av hans helbredelse, har han i stor grad sluppet forholdsvis lett unna sammenliknet med tidligere helbredere som eksempelvis Aage Samuelsen. Ikke minst har kritikken fra kristent hold vært mild, og biskopen i Nidaros valgte endog å ha ham som æresgjest ved en gudstjeneste i selveste Nidarosdomen. En bronsebyste har han også fått. Kanskje skyldes dette i noen grad at alternativreligiøse helbredere som Märtha, hvis kristne forankring er langt mindre tydelig enn hans, har blitt en langt mer takknemlig skyteskive for lutheranske og karismatisk kristne kritikere? Kan det tenkes at en del teologer ser på Snåsamannen som en ressurs, en måte å hevde seg mot alternativreligiøse konkurrenters appell på? Litt i likhet med måten karismatisk katolisisme har vokst seg frem, eksempelvis på Filippinene, som et svar på pentekostalismens suksess.

200px-Christ_heals_tne_man_with_paralysed_hand.wikimediacommonsjpg

Bysantinsk mosaikk som viser Jesus som helbreder mannen med den visne hånden, slik det står beskrevet i Matteus: 12:10. Foto: Wikimedia Commons.

I vårt største naboland i øst har man derimot bestemt seg for å ty til et forbud  mot reklame for helbredelse for å demme opp mot denne behandlingsformens popularitet, ifølge ABC-nyheter. Langt flere russere benytter seg av helbredelse enn av tradisjonell medisin, noe som bekymrer russiske myndigheter. I følge Cairns.com omsetter alternativindustrien for om lag to milliarder dollar i året, og alternative terapeuter teller så mye som 800 000 praktikanter mot 620 000 leger. Problemet for legevitenskapen er at den ikke kan tilby riktig like mange løsninger som alternativterapeutene, som ved siden av å kunne kurere sykdommer, også kan bringe tilbake utro ektefeller, gi suksess i karriere og næringsliv, og fjerne alkoholisme.

415px-Grigoriy_Rasputin

Rasputin med sitt paralyserende blikk . Foto: Wikimedia Commons.

Rasputin med sitt paralyserende blikk – Wikimedia Commons

Spørsmålet er likevel om ikke russiske myndigheter kjemper en tapende kamp mot disse strømningene i samfunnet. Ihvertfall om man skal bruke Vesten som målestokk. På den annen side har den okkulte innflytelsen historisk hatt langt større følger for Russland enn for kanskje noe annet land. Den berømte mystikeren og helbrederen, Rasputin, holdt lenge et grep om den russiske tsarfamilien i tiden like før og under første verdenskrig. Rasputin, som visstnok hadde evnen til å lege arveprinsens blødersykdom, influerte også tsaren politisk, og har blitt sett på som en av kildene til misnøyen mot monarkiet som resulterte i revolusjonen i 1917. Kanskje er det arven fra Rasputin som leder russiske myndigheter  til å ty til et forbud?

Rasputin etter det vellykkede attentatet mot ham den 30. desember 1916. Foto: Wikimedia Commons.

Rasputin etter det vellykkede attentatet mot ham den 30. desember 1916. Foto: Wikimedia Commons.

 

Lenker:

Lesetips:

 , ,