Aktuelt

Gabriel besøker Kampen kirke

Hans Olav Arnesen      |      19/12/2012

Gabriel er en spansk katolikk som har besøkt en rekke ulike kirker i Oslo de siste par månedene. Hans siste søndag i Norge tilbrakte han i Kampen kirke. Her fikk  han oppleve en uvanlig førjulskonsert etter britisk mønster.

Av Gabriel Barbero Consuegra og Hans Olav Arnesen

398px-Kampen_kirke

Kampen kirke – Wikimedia Commons

Det var ikke lett å avgjøre hvilken kirke Gabriel skulle besøke på sin siste søndag i Norge. På den ene siden ønsket vi å besøke flest mulig ulike kirkesamfunn, men på den andre siden var planen hele tiden å la leserne bestemme hvor Gabriel skulle gå. Denne gangen hadde vi mottatt tips om både Gamle Aker kirke og Kampen kirke. Vi bestemte oss for det siste alternativet, selv om Gabriel alt har besøkt to lutherske kirker tidligere, Oslo domkirke og Den amerikanske kirken i Oslo.

Velg kirken fremfor puben

Det skulle vise seg å være et lykkelig valg. På den spesielle kveldsmessen denne søndagen var det en engelsk førjulskonsert på menyen; The festival of Nine Lessons and Carols, som for første gang ble oppført i 1880. Messen inneholder ingen preken eller vante liturgiske innslag, bortsett fra Fadervår. Istedet består den nesten utelukkende av sanger og tekstlesninger. Mannen som oppfant dette spesielle arrangementet var Edvard White Bishop, som senere ble erkebiskop av Canterbury. Målet hans var å lokke briter ut av puben og inn i kirken på juleaften, og middelet var sang og musikk. Kunne musikkelskeren Gabriel funnet noe bedre sted avslutte sin kirkevandring i Oslo?

Feiringen av gleden over Jesu fødsel

Gabriel var ikke på forhånd klar over at det skulle være konsert denne kvelden, og han ble svært gledelig overrasket:

«I dag, den 16. desember, deltok vi i en gudstjeneste i Kampen kirke. Vi ble overrasket fordi vi trodde vi skulle delta i en gudstjeneste. Bare en gudstjeneste, men vi ble glade da vi innså at det skulle avholdes en konsert: «A Festival of Nine Lessons and Carols». Konserten ble fremført av Kampenkoret. Og av en strålende grunn: For å feire Jesu fødsel. Datoen til den viktigste begivenheten i menneskehetens historie er igjen nær.

Jeg ble også overrasket av bygningens eleganse. Denne kirken ble bygd i 1882. Den var vakker, ikke bare fasaden, men også på innsiden. Det sentrale altermotivet var engelen Gabriels bebudelse av Jomfru Marias svangerskap. Vinduenes glassmalerier hadde ulike geometriske figurer fremfor figurative avbildninger. Dette vitnet om en nokså moderne stil og de gav en vidunderlig letthet og vitalitet til kirkerommet.

Jeg har tidligere kommentert den lutherske konfesjonens gode organisering. Dette ble demonstrert igjen i dag. Konsertprogrammet ble gitt oss ved inngangen, og med den noen av notene hvor menigheten kunne bidra med deres egne røster. Kollekten ble samlet inn ved utgangen, når folk forlot kirken, og forstyrret ikke gudstjenesten».

Nordmenn er åpne for nye impulser

Gabriel har latt seg imponere over det store mangfoldet i Norges hovedstad. Han har fått et inntrykk av nordmenn som et svært åpent og inkluderende folk. Man kan sikkert diskutere hvorvidt hans inntrykk er korrekt, men smigrende er det ihvertfall. Gabriel skriver:

«Musikk er en veldig god måte å bringe mennesker nærmere troen. Denne konserten gjorde det, men den bar også vitne om et annet, interessant trekk ved norsk kultur. Norge er et svært åpent land. Det kjøper varer fra hele verden. Det nyter skikker og tradisjoner som stammer fra andre steder. Folk her reiser mye omkring i verden, og snakker minst to språk som om de begge var deres morsmål. Konserten i Kampen kirke, som vi deltok i, var nok et eksempel på denne holdningen. Faktisk kunne konserten lett ha blitt holdt i England ettersom konseptet opprinnelig er engelsk. Denne lokale Oslo-kirken har lært av konseptet, jobbet hardt for å forstå det, tilpasset det og gjort det til sitt eget. Slik jeg ser det er dette nok et eksempel på måten nordmenn er på. Deres åpenhet og interesse for å lære, for å integrere andre kulturer og ulike folkeslag.

Jeg har opplevd dette på ulike måte under mitt opphold i Oslo. Folk ønsker å vite mer om Spania. Folk snakker med beundring om Picasso og Goya, noen spanske malere hvis verker kan nytes i Nasjonalgalleriet».

Kampenkoret 2

Kampenkoret

Korsang og musikk

Organisten, Svein Amund Skara, er en mann Gabriel har hatt gleden av å lytte til tidligere. Da på piano, som han også spilte et stykke på denne gangen:

«Pianoet ble spilt av Svein Amund Skara, en musiker jeg har hatt muligheten til å lytte til da han spilte på HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus). Jeg vet at han underviser i økonomi ved Universitetet i Oslo, og at han også jobber som musiker».

Gabriel var overrasket over at koret kun inneholdt kvinnelige stemmer, men syntes det fungerte godt. Han var også imponert over hvor sjenerøs dirigenten, Peter James Downey, var:

«Hans holdning ved konsertens slutt var også svært sjenerøs. Han mottok ikke applausen fra menigheten, men forlot scenen slik at sangerne skulle få all lovprisningen fra mengden».

Gabriel synger selv i et kirkekor i sin hjemby Úbeda i Spania, og var takknemlig for muligheten til å synge med i noen av sangene som tidvis ble en flerstemt dialog mellom menigheten og koret.

Musikk og tro har visse fellestrekk

Gabriel er svært opptatt opptatt av både religion og musikk, og da er det kanskje naturlig at han finner fellesstrekk mellom disse to lidenskapene:

«Forholdet mellom musikken og tekstlesningene var intimt. Ni «lessons» ble lest, og tjueen musikkstykker ble spilt. Flere ganger ble tekstlesningene utført av korsangere, og til og med av dirigenten, i tillegg til folk fra menigheten. Dette styrket båndet mellom disse to måtene å formidle troen på. Både presten og musikerne motiverte de mange fremmøte til å delta. En felles tro forbinder folk. Det knytter dem sammen. Vi kan si det samme om musikk. Begge varmer de sjelen, vekker sinnet og oppmuntrer sjelen. De gjør oss lykkeligere, mer kjærlige og bringer oss nærmere hverandre. Både tro og musikk legger til rette for tilgivelse, for å rette på våre feil, og involvere oss i feiringer som denne. De hjelper oss til å smile, til å få energi, og oppmuntrer oss i vårt arbeid, våre studier og i vårt samarbeid for å skape en bedre verden. Denne vesle, lokale kirken bidro til dette ved sin innsats og dedikasjon som gjorde at dette strålende arrangementet kunne finne sted. Vi var heldige som fikk være med. Takk for å fylle oss med glede og for å ha gitt oss en god juleforberedelse. Adventstiden ble enda bedre takket være dette».

Gabriel drar hjem til Spania i dag. Jeg savner ham allerede. Han har gjort det mulig å se det vante med nye, og ikke minst begeistrede øyne. Søndagene fremover blir ikke riktig det samme uten ham.

Gabriel (2)

Gabriel Barbero Consuegra

Religioner.no lenker:

 , , , ,