Aktuelt

Gud produserer stress

admin      |      28/08/2010

Nå er det påvist at tanken på religion gjør ateister stresset.  

Detalj fra det Sistinske kapell – Wikimedia Commons

Ifølge Videnskap.dk har kanadiske forskere kommet frem til at ateister blir stresset av å tenke på Gud i forbindelse med intellektuelle anstrengelser. Forskerne ved University of Toronto-Scarborough har utført hjernemålinger på ateister som viser stressutslag når de begår feil ved en prøve etter å ha tenkt på religion. For religiøse mennesker var effekten derimot helt motsatt, og stressutslagene mindre etter å ha tenkt på religion før prøven. I følge de kanadiske forskerne tyder dette på at religion har en positiv og beroligende effekt på religiøse mennesker. De hevder likevel også at det er sannsynlig at en ateist vil kunne få samme positive effekt ved en gjennomgang av vedkommendes eget, «gudløse» verdensbilde før en slik prøve.

Med andre ord er det ikke så viktig hva man tror, men derimot at man tror. Dersom man har et vitenskapelig fundert verdensbilde, basert på evolusjonsbiologi og annen naturvitenskap, uten rom for Gud, vil man kunne være like balansert og harmonisk som om man tror på en kjærlig og omsorgsfull Gud,  et «høyere selv» eller nærer andre religiøse forestillinger. For mange er det også naturlig å blande vitenskapelige og religiøse forklaringsmodeller, uten at det utgjør noe stort problem. Et av biologen Bjørn Grindes mål er å vise at evolusjonbiologi, og naturvitenskap forøvrig, er fullt ut kompatibelt med religion. Men hva skjer dersom man ikke riktig klarer å omfavne noen slike forklaringsmodeller?

Det er dette feltet eksistensiell epidemiologi forsøker å forklare. Valerie DeMarinis, en svensk forsker som kommer til seminaret, «Homo religiosus?» den 18. september, advarer om en ny diagnose: eksistensiell dysfunksjonalitet. I et pluralistisk, eller endog hyperpluralistisk samfunn, hvor det finnes mengder av ulike sannheter, kan det være vanskelig å falle ned på ett enkelt virkelighetsbilde overhodet. Dekonstruksjonen av tradisjonelle sannheter, kulturelle institusjoner og symboler, samt innføringen av stadig flere nye, skaper en slags overbelastning som gjør tilsynelatende friske mennesker elendige og syke, ihvert fall ifølge de svenske studiene DeMarinis baserer sin teori på.  En åndenød, lik den Max Weber advarte mot da han spådde religionens gradvise fortrengelse, blir resultatet av at sosiale og kulturelle institusjoner som kirke, nasjon, familie og skole mister sin meningsgivende kraft.

Dersom du er interessert i eksistensiell epidemiologi kan vi anbefale deg å ta en tur til Sophus Bugges hus på Universitetet i Oslo lørdag 18. september. Valerie DeMarinis vil holde et innlegg på dagen, og delta i en pubdebatt i samme bygg om kvelden. Sammen med henne i debattpanelet sitter også Lars Gule, Otto Krogseth, Hanne Nabintu Herland, Bjørn Vassnes og Bjørn Grinde. Moderator og ordstyrer vil være Ole-Martin Ihle fra fjernsynsserien, «Hjernevask».

 , , , ,