Aktuelt

Hallusinerer seg frem til Gud – amasonassekt bruker narkotisk te i sine religiøse ritualer

admin      |      25/01/2011

Santo Daime – ”harmoni, kjærlighet, sannhet og rettferdighet”.

Tekst av Thale Waaler Eggen

523px-Estrela_Santo_Daime

Santo Daime symbol – Wikimedia Commons.

Santo Daime er en synkretisk spirituell praksis som ble grunnlagt på 1930-tallet i Acre, i hjertet av Amasonas. Grunnleggeren av Santo Daime het Raimundo Irineu Serra (1892-1971), senere kjent som Mester Irineu. Irineu, som var barnebarn av afrikanske slaver, ble født i Maranhão nord i Brazil. Som 18-åring begynte Mester Irineu å arbeide som gummitapper i Bolivia, Peru og Brasil. I Peru ble Irineu introdusert for den hallusinogene teen, kjent som ayahuasca. Hovedelementet i daimistenes ritualer er den hallusinogene teen ayahuasca. Ayahuasca er en DMT-innholdig te som fremmer sterke hallusinasjoner.

På begynnelsen av 1930-tallet fikk Mester Irineu angivelig beskjed av jomfru Maria om å grunnlegge Santo Daime, samt instrukser for hvordan ritualene skulle utføres. Gjennom ulike visjoner gjennom hele sitt liv mottok Irineu retningslinjer for religionen. Irineus første visjon viste ham ”den guddommelige dronning”/Jomfru Maria som satt på månen og fortalte ham at han skulle gå inn i skogen i åtte dager med kun ayahuasca. Der møtte Irineu Skogens dronning/jomfru Maria, som fortalte ham at han skulle grunnlegge en ny tro med basis i ayahuasca. Han skulle også bruke sine helbredende evner til å gjøre folk friske ved hjelp av ayahuascaen. Den hellige teen, som også ble kalt daime (”gi meg” på portugisisk) skulle brukes som et sakrament – Jesus ble født på ny i Mester Irineu og hans ånd lever i sakramentet som skal gi menneskene en innsikt i seg selv og kunnskap om det guddommelige.

Ayahuascablader før koking. Kilde: Wikimedia Commons.

Ayahuascablader før koking. Kilde: Wikimedia Commons.

Området vest i Amasonas var lenge preget av immigrasjon av folk fra uttørkede områder som kom for å arbeide i gummiplantasjene. Migrasjonen stoppet opp på 1920-tallet under depresjonen, da gummiplantasjene i Amasonas fikk hard konkurranse fra plantasjene i Malaysia og førte til en betydelig nedgang i folketallet i området. En ny migrasjonsflyt begynte i 1940, da den andre verdenskrig gjorde Amasonas gummi til en viktig ressurs for Europa igjen. De store sosiale og økonomiske endringene dette førte med seg utløste en sterk urbaniseringsprosess.[1] En offisiell undertrykkende politikk mot heksekunst ble satt i kraft i 1890 for å dempe ulovlig medisinsk praksis og bruk av giftige stoffer i tilknytning til religion. Selv om den indianske kulturen har hatt stor innflytelse på kulturene i vestbrasilianske områder, seiret de grunnleggende katolske institusjonene, delvis fordi de innfødte kulturene med sin relativt enkle rituelle praksis ikke var i stand til å stanse den nye praksisen som ble innført.

Edward MacRea hevder at denne offisielle kampen mot heksekunst ikke var systematisk, og mange afro-indianske åndelige praksiser overlevde med støtte fra politisk innflytelsesrike venner ved å klassifisere sin åndelige praksis som religiøs. Visse aspekter ved deres religiøse praksis ble oppmuntret og andre møtt med motstand, alt for at doktrinene skulle være kompatible med de dominerende verdiene i det brasilianske samfunnet. Santo Daime inkorporerer elementer fra flere spirituelle tradisjoner som katolisisme, kardecistbevegelsen og sjamanisme. Med støtte fra guvernøren i Acre fikk Mestre Irineu i 1940 tildelt området kjent som Colonia Custodio de Freitas, et landlig område i utkanten av Rio Branco (nord i Brasil). Landområdet ble da delt mellom hans tilhengere og deres familier. Området ble kjent som ”Alto Santo”, og tempelet «Centro de Iluminacao Crista Luz Universal» (CICLU) ble bygget. Et enormt caravacca-kors ble reist ved inngangen til kirken, for å symbolisere ayahuasca og Jesu tilbakekomst. CICLU ble svært godt kjent og tiltrakk seg et stort antall mennesker. Etter Irineus død i 1971 delte Santo Daime seg i to retninger, den ene følger Padrinho Sebastião, og den andre følger Mester Irineus lære. Padrinho Sebastião var en nær venn av Irineu og beskrives av mange daimister som Johannes døperen.

Ayahuascateen tilberedes. Kilde: Wikimedia Commons.

Ayahuascateen tilberedes. Kilde: Wikimedia Commons.

De vanligste ritualene, eller trabalho (arbeider) som de kalles, er ”feitio”, ”hinário”, ”concentração”, ”cura” og ”santa missa”.  Alle ritualene har en presis struktur, mottatt av Mester Irineu. De følger derfor i utgangspunktet en bestemt liturgi, selv om hymnene som utgjør en vesentlig del av ritualet, gjerne velges av kirken padrinho eller madrinha (gudfar eller godmor). Ritualene er utviklet for ulike formål – men med det samme målet, å utvikle en høyere åndelig bevissthet. Det er vanlig at daimistene ikler seg hvite klær under ritualene, også de som ikke er fardados (uniformerte daimister). Dette for ikke å tiltrekke seg onde ånder og negativ energi. Under alle ritualer, med unntak av santa missa, danses en karakteristisk dans akkompagnert av marakas. Denne dansen består av å gå to skritt til høyre, for så å ta to skritt til venstre. Ritualene kan vare i opp til 12 timer, fra solnedgang til soloppgang. Målet med Santo Daimes ritualer er å oppnå en tilstand av klar bevissthet, selv om dette innebærer kunnskap om sine verste redsler.

Daimister selv foretrekker begrepet entheogen (det som inneholder gud) fremfor psykedelisk eller hallusinogent, da de to siste begrepene er negativt ladet og impliserer stoffets narkotiske natur.[1] Edison Saraiva Neves, fysiker og president i União do Vegetal i Rio Branco vil ikke omtale teen som et hallusinogen: ”Actually, the tea is a dishallucinogenic. We’re already hallucinating.”[2] Teen skal ifølge daimistene frigjøre dem fra illusjonene og sette dem i stand til å se verden ”slik den egentlig er”.

Å drikke ayahuasca er et offer der det som ofres er en selv, fordi det kan være en redselsfull og smertefull opplevelse. Oppkast og akutt diaré er vanlige reaksjoner på det hallusinogene stoffet, sammen med skremmende hallusinasjoner og fysisk smerter. Indre konsentrasjon, sammen med dansen, sangen og instrumentene hjelper daimistene inn i en sjamanistisk transe der daimistene mener å komme i kontakt med gudene og åndene. Tilstanden daimistene søker å oppnå kalles miração og skal fungere som et bindeledd mellom en fysisk og en psykisk verden.

Santo Daime sprer seg raskt i Europa, uten av det finnes offisielle tall på antall medlemmer. Grunnen til dette er at ayahuasca er ulovlig i alle europeiske land, med unntak av Nederland. Også andre ayahuascakirker sprer seg til Europa, ikke minst União do Vegetal og Barquinha, to religiøse bevegelser med røtter i Santo Daime.


[1] Stephen Gerringer, “The Mythology of Archetypes”, fra Joseph Campbell Foundation

[2] Kathrine Gallant, “Tea Party”,

Lenker:

 , , ,