Aktuelt

Heks lover hevn mot regjeringen

admin      |      04/01/2011

 Rumensk trollkvinne bruker magi i kampen mot beskatning. 

Av Hans Olav Arnesen

Slik forestilte John William Waterhouse seg en heks. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

Slik forestilte John William Waterhouse seg en heks. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

 

Ifølge ABC-Nyheter og Washington Post har rumenske myndigheter bestemt seg for å anerkjenne hekseri som en profesjon. Årsaken er ønsket om å underlegge tidligere skattefrie geskjefter beskatning i krisetider. Dette har fått ihvertfall én rumensk heks til å love hevn. Trollkvinnen, Bratara, har lovet å kaste en trylleformel som inneholder svart pepper og gjær for å skape disharmoni i regjeringen. Kanskje kan serbiske myndigheter lære sine balkanske naboer noe om hvor vanskelig det kan være å skattlegge hekser, eller helbredere med hekseaktige remedier? Ihvertfall har den etterhvert svært kjente morkakehelbrederen Marijana Kovacevic lekt mus og katt med landets skattemyndigheter. Kvinnen, som benytter seg av morkake, enten fra hest eller mennesker, er kjent for å kurere en rekke berømte Premier League spillere, såvel som I.K. Starts, Branco Milicevic.

 Trollkvinnen, Bratara, har lovet å kaste en trylleformel som inneholder svart pepper og gjær for å skape disharmoni i regjeringen.

Dette, formodentlig skattemotiverte initiativet fra den rumenske regjeringen, er nok et skritt på veien mot en bredere aksept av hekseri og paganisme i Europa. I fjor anerkjente Den britiske veldedighetskommisjonen, druidismen, som en fullverdig religion, med de skattefordeler det medførte. Her i Norge har alternativbevegelsen generelt og vår alternativreligiøse prinsesse spesielt blitt stemplet som heks av Hanne Nabintu Herland. Formodentlig er heller ikke prinsessens pedagogiske virksomhet skattefri, enten den kan kalles hekseaktig eller ikke.

Nå er det ikke slik at man alle steder er like åpne for hekserier, og kanskje henger vår økte aksept sammen med den europeiske avfortryllingen? Europeere frykter dem rett og slett ikke lenger ettersom svært få av oss tror de kan påføre oss skade av noe slag. Vårt store naboland i øst, Russland, har valgt å ty til forbud for å få bukt med hekseri. Riktignok begrunnes forbudet i bekymringen for veksten av alternative behandlingsformer fremfor troen på effekten av heksekunster.

 

"Hekser på vei til sabbaten" (1878) avLuis Ricardo Falero. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

«Hekser på vei til sabbaten» (1878) av Luis Ricardo Falero. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

 

Men om europeere har mistet troen på heksenes makt er det slett ikke tilfellet i Afrika. En artikkel i The Guardian beskriver hvordan spesielt eldre kvinner får skylden for en rekke problemer i Ghana. Alt fra depresjoner og samlivsbrudd til bilulykker kan man klandre de gamle kvinnene for. Dersom de utviser uvanlige symptomer, slik som problemer med å gjøre rede for seg, eksempelvis fordi de er demente, tolkes det som tegn på at kvinnene er hekser.

En sak som venter dom i øyeblikket gjelder en slik kvinnes skjebne. Ama Ahima hadde bestemt seg for å besøke sine barn, og fikk skyss av en lastebil. Den gamle og glemsomme kvinnen gikk av på feil sted, og dette vekket mistenksomheten til de lokale landsbyboerne som ikke kjente henne igjen. Hun ble avhørt, men den demente kvinnen kunne ikke gjøre rede for hvem hun var, og en av mennene i landsbyen helte bensin over henne og tente på.  Andre «hekser» kvitter man seg med ved å plassere dem i leire. Det finnes ihvertfall tre slike hekseleire i Ghana, ifølge Modern Ghana News.

Manglende medisinsk kunnskap om aldringslidelser som demens får mye av skylden. Men også evangeliserende pastorer med en svært ufullstendig kjennskap til Bibelen, og et sterkt fokus på djevelutdrivelsene i Skriften, kan klandres for denne forfølgelsen av noen av Ghanas svakeste mennesker.

En annen, kanskje mer overraskende medforklaring, kan være at noen av de eldre kvinnene selv tror de er hekser. Eller ønsker å fremstå som om de har heksekrefter. Mrs Janet Sarney-Kumah har, på bakgrunn av intervjuer fra tre hekseleire, fastslått at 7.1 % av informantene selv mente de var hekser. I boken, «Heksen og humanisten» fremmer Nils Gilje en interessant hypotese basert på norske heksesaker. Han trekker frem at de store hekseprosessene var fraværende i middelalderen. Det var først etter renessansen, da det spirende vitenskapelige miljøet i Europa engasjerte seg i heksologi og demonologi, at man fikk en rekke slike saker, selv om tallet likevel er forholdsvis beskjedent  i forhold til tidligere anslag.

Spørsmålet Gilje stiller seg er om ikke det kan tenkes at noen av de dømte faktisk var hekser?

I motsetning til den summariske avhøringen, domfellelsen og henrettelsen som Ama Ahima ble offer for, var man i 1500- og 1600- tallets Europa oppriktig opptatt av å finne frem til sannheten, ikke minst av en rent akademisk interesse. Troen på trolldom, Djevelen og Helvete var omtrent like utbredt da som vissheten om mikroorganismer eller tyngdekraften er det i vår tid, men heksene var de eneste som satt på empirisk kjennskap til disse fenomenene. Både mannlige og kvinnelige hekser fikk ofte svært grundige og, etter datidens standard, rettferdige rettsaker. Flere ble også frikjent. Spørsmålet Gilje stiller seg er om ikke det kan tenkes at noen av de dømte faktisk var hekser? Enten fordi de selv trodde det, eller fordi de så seg tjent med at andre trodde de behersket trolldom. Ikke minst var eldre kvinner, og i særdeleshet enker, sårbare i en hard og uforsonlig hverdag. Uten en mann til å beskytte seg kunne det være fristende å ty til trolldom, eller til andres tro på at man var i besittelse av slikt. Kan det tenkes at noe slikt er tilfellet også blant Ghanas trollkvinner? Eller er det kun demensen som kan forklare at de stakkars, eldre kvinnene selv tror de er hekser?

"El Aquelarre" (1797-98). Francisco Goya. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

«El Aquelarre» (1797-98). Francisco Goya. Illustrasjon: Wikimedia Commons.

Hekser hadde kontakt med Satan og hans demoner og var således nærmest alene om å ha førstehåndserfaring med disse skapningene som nesten alle var enige om eksisterte. Uhyre spennende for kunnskapshungrige mennesker i den tidlige moderniteten – Wikimedia Commons

Lenker:

 , , , , , ,