Aktuelt

Historisk bryllup i zoroastrisk ildtempel

Hans Olav Arnesen      |      27/07/2013

Bryllupsfeiringen for ekteparet Ebelthoft var historisk. De var nemlig det første etnisk europeiske paret til å bli viet gjennom en zoroastrisk bryllupsseremoni i ildtempelet i Paris. 

Tekst av Hans Olav Arnesen. Foto av Walid al-Kubaisi og Hans Olav Arnesen.

Zoroastrismen har gjort sitt inntog i Norge. Dette zoroastriske symbolet, en faravahar, er malt på en husvegg nær Pilestredet i Oslo.

Zoroastrismen har gjort sitt inntog i Norge. Dette zoroastriske symbolet, en faravahar, er malt på en husvegg nær Pilestredet i Oslo.

Mange nordmenn tenker nok på zoroastrismen som en religion som hører fortiden til, men det er ikke tilfellet. Ifølge World Religion Forum finnes det den dag i dag om lag 200 000 følgere av Zarathustra Spitamas lære i verden. Mest kjent er kan hende parserne i Mumbai-området i India, men også i det gamle kjerneområdet i Iran finnes det ennå zoroastrister. Kanskje flere enn man tror, ettersom regimet har en interesse av å gi inntrykk av at den gamle persiske statsreligionen har færre tilhengere enn den i virkeligheten har.

Også i Nord-Amerika og Europa finnes det zoroastrister. I Norge er det i hovedsak eksiliranere som utgjør det zoroastriske miljøet, men det finnes ihvertfall to etnisk norske konvertitter til det som kanskje er verdens eldste monoteistiske religion. En av dem er Tor Ebelthoft fra Oslo.

Den 12. juni smidde Tor og hans utkårede, Anita Sørlie, hymens lenker. Det valgte de å gjøre i et zoroastrisk ildtempel i Paris. Et vaskeekte zoroastrisk bryllup mellom to nordmenn er ikke hverdagskost Foreløpig er det strengt tatt unikt ifølge Ebelthoft, og Religioner.no har tatt en prat med Tor om bryllupet, og hvorfor han i sin tid valgte å konvertere til zoroastrismen.

Enslig svale

Hvorfor valgte Ebelthoft å la seg omvende til det som i Norge er en mikroreligion? Ifølge Tor gikk hans vei til zoroastrismen gjennom religionshistoriestuder, mer spesifikt studier av jødedommen.

– Min interesse for zoroastrismen begynte da jeg leste om jødenes endring fra den profetiske tradisjon til den apokalyptiske etter at kong Kyros befridde jødene fra eksilet i Babylon. Så hjalp det nok også litt at jeg hadde en persisk kjæreste på den tiden. Hun var ikke zoroastrist.

Skandinaver er jo mer eller mindre zoroastrister, men de vet ikke om det.

Selve konverteringen foregikk i Stockholm, og inkluderte det å få bundet en kustitråd rundt livet tre ganger. Antallet symboliserer kjernen i zoroastrisk etikk, nemlig gode tanker, gode ord og gode handlinger. De fleste zoroastrister går med denne tråden hver dag, men det gjør ikke Tor som mener at zoroastrismen er en pragmatisk religion.

Zoroastrismen er forøvrig ingen misjonerende religion, påpeker Ebelthoft, selv om de driver informasjonsarbeid. Det er en persons handlinger som avgjør ens skjebne i det hinsidige, ikke hvilken religion man bekjenner seg til. Betyr det at man kan være en god zoroastrist uten engang å ha hørt om religionen?

Ja. Mobed Kamran Jamshidi pleier å si at: «Skandinaver er jo mer eller mindre zoroastrister, men de vet ikke om det».

Zoroastrismen er preget av konsekvensetikk, ifølge Fagerheim:

– Du må ta konsekvensene av dine handlinger. Mennesket består av en kropp og en sjel som følger hverandre.

Flere zoroastriske tekster er preget av en tildels svært grafiske skildringer av ublide konsekvenser i helvete for dem som handler urett. Men det er symbolsk, mener Ebelthoft.

Det zoroastriske helvete sitter her, sier Ebelthoft og peker på hodet. Og dessuten bør man ta de fleste zoroastriske tekster med en klype salt, mener han, inkludert flere av skriftene i Avestaen, zoroastrismens hellige bok.

– Gathaene, Zarathustras egne ord, er det viktige, resten er kakepynt, hevder Ebelthoft og viser til de aller eldste tekstene, som skal stamme direkte fra religionsstifteren. Ebelthoft påpeker at man dessuten ikke forblir i det zoroastriske «helvete» for alltid, i motsetning til kristendommen og islam:

– Det eneste som nevnes er Sangens hus og Løgnens hus. Selv om man ender i Løgnens hus er det ikke slik at man blir der. Det er en stadig bevegelse i retning av Ahura Mazda, Gud.

 

Bilde 098

Ekteparet forble sittende gjennom hele vielsen og det var ingen musikk av noe slag under seremonien. Foto: Walid al-Kubaisi.

Ildtempelbryllup

Når man gifter seg er det naturligvis andre motiver i spill enn å være først, men det er nok likevel stas å skrive et lite stykke norsk og europeisk religionshistorie.

Vi var de første etniske europeerne som har giftet seg zoroastrisk, fastslår Ebelthoft med en god anelse begeistring i stemmen.

Må norske zoroastrister gifte seg i Paris? 

– Nei, det kan foregå her også. Men jeg ville gjerne at det skulle foregå i et persisk ildtempel. Tempelet brukes til mange formål, også bryllup.

– Den zoroastriske religionen har ikke noen stram sentral organisering slik som andre religioner. I Paris er det én rik enkeltperson som har valgt å bruke penger på å bygge et tempel. Der har de også skole og driver med undervisning og andre aktiviteter, sier han før han fornøyd legger til:

– Vi som er zoroastrister får låne fasilitetene helt gratis.

Hva var den fineste opplevelsen i løpet av bryllupet?

– Hele seremonien var fin. Men særlig fint var det var når han gikk igjennom de syv zoroastriske prinsipper, amesha spentaene, og hva de innebærer for et gift par.

Hvilken plass hadde ilden (som zoroastrismen er kjent for)?

 Under seremonien er det en ildurne hvor det brenner en ild. Den spiller ingen praktisk rolle under seremonien, bare symbolsk, påpeker Ebelthoft som legger til at lyset spiller en rolle også i øvrige zoroastriske ritualer.

 I bønn vender vi oss alltid mot lyset, det kan være sola, ild, en lampe, en påminnelse om den indre gnist.

Er det mulig å sammenligne et zoroastrisk ildtempelbryllup med et typisk norsk kirkebryllup?

– Det er veldig mange likheter. Det er det. Men det er mye mere fylt av stemning under seremonien. Det er ikke så alvorlig. Vi gir jo et løfte til hverandre, setter på  hverandre ringer, men vi mottar ingen velsignelse.

Disse bryllupsløftene, har dere laget dem selv eller er det en fast zoroastrisk formel dere fulgte?

– Løftene går ut på at vi har valgt av egen fri vilje å komme sammen, og jobbe sammen og at vi to blir en enhet. Det er noe som ligger i troen.

Ble bryllupsløftene fremført på norsk?

– Det ble fremført på svensk. Språket som ellers blir brukt er avestisk, som kan sammenlignes med kirkelatin eller sanskrit.

 Kysser man bruden.

– Ja, ja, og så drikker vi et glass vin.

Bilde 113

Mobed Kamran Jamshidi vier Anita og Tor. Foto: Walid al Kubaisi.

Kona med på lasset

Hva synes din kone om å bli viet på zoroastrisk vis når hun ikke selv er zoroastrist?

– Hun har blitt vant til å delta på de zoroastristiske tilstelningene og hun kjenner de samme folkene og hun synes det er deilig og avslappet. Vi har ikke tradisjonelle samlinger hvor vi ber sammen og lignende. Det gjør vi hjemme. Når vi møtes har vi fest. Når dagen og måneden har samme navn har vi fest. Nest fest er en høstfest, Mehregan Jashan, hvor vi feirer elementene.

Zoroastrismen er en liten religion. Det er jo kjent at det spesielt blant parserne, de indiske zoroastristene, er stor bekymring for at folk gifter seg utenfor religionen og tynner ut rekkene ytterligere. Burde ikke du strengt tatt ha giftet deg med en zoroastrisk kvinne?

Parserne i India strides internt om det der. De sitter på honningkrukka, svært store verdier i form av penger, fond og eiendom. De vil ikke dele og enkelte av dem er rett og slett rasister. Enkelte i India har gått veldig hardt imot presteskapet som prøver å nekte folk å konvertere og så videre. Jeg tilhører den iranske grenen som ønsker konvertitter velkomne, understreker Ebelthoft som mener det er tunge økonomiske hensyn som spiller inn i parsernes isolasjonstrang.

Vi blir beskyldt av muslimer i Iran for å være ildtilbedere, men det er jo så langt fra sannheten.

– Jeg kjenner mange parsere, og dasturenes (prestenes) stilling går i arv. Ratan Tata er en av verdens rikeste menn og har spyttet inn store summer i samfunnet der. Det dreier seg om penger, ikke noe annet. Skrekkvisjonen er at en haug av hinduer skal konvertere og ta over alt sammen, sier Ebelthoft som påpeker at det ikke er problemfritt å konvertere i Iran heller, men at det der er regimet som utgjør et hinder. Det sjiamuslimske teokratiet er ikke begeistret for at folk omvender seg til noen annen religion enn deres egen.

– I Iran er det en helt annen holdning til konvertering, men man har vært forsiktig fordi det kan få konsekvenser, ikke bare for den enkelte, men for zoroastrismen i sin alminnelighet.

Bilde 128

Lykkeønskninger til de nygifte. Foto: Walid al-Kubaisi.

En ny persisk vår for zoroastrismen? 

Tor har ennå ikke vært i Iran og besøkt zoroastrismens gamle kjerneområde, men det har han snart tenkt å gjøre noe med.

Da skal jeg til Yasd hvor det helligste tempelet er og hvor ilden i tempelet har brent i 1500 år uavbrutt. Ilden er bare et symbol på renhet, lys varme, livsgnist. Vi blir beskyldt av muslimer i Iran for å være ildtilbedere, men det er jo så langt fra sannheten.

Ifølge Ebeltfhoft skal det være langt flere zoroastrister i Iran enn de offisielle statistikkene tyder på. Faktisk sjokkerende 16 millioner, ifølge Dr. Abtin Sasanfar, som står bak det zoroastriske senteret i Paris, og som også finansierer en rekke skoler i Sentral-Asia.

Det er ikke ønsketenkning som ligger bak disse tallene da? 

Nei. Det vil si det er ikke offisielle konverteringer, men noen av dem er halvoffisielle ved at man gjør det over Skype.

Ebelthoft mener dette er en del av en trend hvor iranere som er misfornøyd med regimet blir ateister eller konverterer til både kristendom,

og Irans egen oldtidsreligion, zoroastrismen.

Ebelthoft mener regimet «sparker seg selv på leggen» med sin intoleranse, men han er seg vel bekjent zoroastrismens egen mørke historie med religionsforfølgelser. I det siste persiske storriket, sasanideimperiet, ble religionen et maktmiddel for staten og både kristne, manikeere, mazdakister og tidvis også jøder ble forfulgt.

Ebelthoft mener det ikke bare var uheldig i seg selv, men at det også gjorde skade på religionen som stod bak forfølgelsene.

Rent religiøst er det å blande stat og kirke en dårlig idé, så sånn sett var det en dårlig epoke.

Blir Tor gribbemat? 

Et stillhetens tårn i Bombay i 1886, med gribber sirklende over seg. Illustrasjon av Cornelius Brown - Wikimedia Commons.

Et stillhetens tårn i Bombay i 1886, med gribber sirklende over seg. Illustrasjon av Cornelius Brown – Wikimedia Commons.

Ebelthoft giftet seg zoroastrisk og selv om bønnen foregår i hjemmet bidrar han også i arbeidet med å arrangere jevnlige kalenderritualer. Det blir derfor fristende å spørre ham om han også vil velge å la kroppen sin stede til hvile på tradisjonelt zoroastrisk vis?

– Jeg skal bestille noen gribber opp til nordre gravlund. Neida, det er faktisk på vei ut. Zoroastrismen er pragmatisk og det som i dag er upraktisk bytter man ut. I Mumbai bruker man det fremdeles, men gribbebestanden er sterkt redusert. I Iran blir man kremert. Skikken bygger på at det i tidligere tiders Iran var lite matjord og at man ikke skulle forurense verken jorden eller vannet.

Kanskje like greit? Ebelthoft og Det norske zarathustriske trossamfunn er et registrert trossamfunn og har fått innvilget vigselsrett, men, selv om han hevder at ravner hypotetisk sett ville vært like akseptabelt som gribber ville det kanskje blitt vanskelig å overbevise norske myndigheter om å godta denne gravskikken? Uansett hvor miljøvennlig den måtte være.

Fakta om zoroastrismen. 

  • Stiftet av profeten Zarathustra Spitama. Zoroastrisk tradisjon og filologisk forskning strides om når han levde, men det hersker en viss konsensus om et tidspunkt rundt 1000 f.Kr. 
  • Zoroaster er det greske navnet for Zarathustra.
  • Det er vanskelig å vite hvordan religionen opprinnelig var, men tekstene som kalles gathaene skal stamme direkte fra Zarathustra Spitama, og er derfor av spesielt stor betydning.
  • Ahura Mazda er den øverste guddom.
  • Selv om zoroastrismen er en monoteistisk religion har andre makter i perioder fått status som lavere guder. Blant disse er Anahita og Mithra mest kjent, såvel som Haoma som tilsvarer den indiske guden Soma.
  • Zoroastrismen er preget av en tydelig moralsk dualisme hvor det gode og det onde kjemper mot hverandre, men hvor utfallet er gitt, og det gode vil seire. Kristendommen, manikeismen og islam er senere religioner som i varierende grad er preget av en tilsvarende dualisme.
  • Zoroastrismen har trolig vært med på å forme både jødedommen og dens avleggere, kristendommen og islam. Ikke minst er det forestillingene om straff og belønning i det hinsidige, og den kosmiske kampen mellom gode og onde krefter som har satt sitt preg på de abrahamittiske religionene.
  • Kong Kyros, grunnleggeren av det første perserriket, frigjorde jødene fra det babylonske eksil og lot dem gjenreise Tempelet i Jerusalem.
  • Hvor mange av bøkene som er skrevet i den persiske perioden er omstridt. Jeremia spår Babylons fall til mederne (persernes broderfolk), mens andre bøker omhandler begivenheter som fant sted under persisk herredømme (Daniels bok, Esra, Nehemja og Esters bok).
  • Esters bok handler om en jødisk kvinne som redder sitt folk fra utslettelse ved å forføre den persiske storkongen. Den jødiske purimfeiringen er basert på denne fortellingen.
  • Zoroastrismen har vært den statsbærende religionen i tre store verdensriker styrt av akamenidedynastiet (ca. 550-330 f.Kr.), det parthiske arsakidedynastiet (247 f.Kr.-224 e.Kr.), og sasanidedynastiet (224-651 e.Kr.).
  • Zoroastrismen har hatt en rekke avleggere gjennom sin lange historie. Zurvanismen postulerte en slags deistisk skapergud som var hevet over en verden hvor en ond og en god gud kjempet om herredømme. Manikeismen var en blanding av gnostisk kristendom og zoroastriske elementer. Mazdakismen var en slags radikal protokommunisme med brodd mot det persiske aristokratiet.
  • Zoroastrismen har opplevd to store katastrofer gjennom sin historie. Den første inntraff da Alexander den store erobret perserriket i 330 og innledet en 170 år lang periode med hellenistisk dominans . Kulturutvekslingen resulterte i det som fra et ortodoks synspunkt var en uheldig blanding av gresk hedendom og zoroastrisk tro. Den andre katastrofen inntraff da arabiske muslimer erobret sasanideimperiet i 651 e.Kr. Dette resulterte i en lang periode med nedgang for zoroastrismen som har vart frem til i dag.
  • Mellom 700-900-tallet e.Kr. valgte en gruppe zoroastrister å flykte til India for å unngå muslimsk undertrykkelse. Denne gruppen kalles parsere og er i dag hovedsaklig konsentrert rundt Mumbai.
  • Britenes erobring av India åpnet nye muligheter for parserne som fikk utdanne seg og gjorde det godt innen forretningslivet. På slutten av 1800-tallet ble parserne likevel utsatt for en ny trussel iform av vestlige akademikere og esoterikere som mente å kunne fortelle zoroastristene hvordan religionen deres egentlig var. Oberst Olcott, som sammen med Mdm. Blavatsky stiftet Det teosofiske selskap, var en av disse omvendte misjonærene, og var med på å skape en læremessig forvirring som til en viss grad vedvarer i dag.
  • I dag er det om lag 200 000 zoroastrister verden over, ifølge World Religion Database.

Tor Fagerheim er forøvrig medredaktør for nettsiden Opplyste muslimer

 , , , , , , ,

  • big sister bente sørlie

    dettevil med