Aktuelt

Holistisk forbund har gjetet katter i et tiår

Hans Olav Arnesen      |      19/11/2012

Lørdag 17. november feiret Holistisk forbund sin tiårsdag. Det ble feiret med tapas, kunstneriske innslag og filosofisk kafé, men det ble også rom til historiske tilbakeblikk så vel som visjoner for fremtiden. 

Av Hans Olav Arnesen

Er det mulig å skape en samlende interesseorganisasjon for det alternative Norge? Holistisk forbund har forsøkt på dette i ti år, men det er ikke lett å skape et fellesskap ut av hyperindividualister med vidt ulike tros- og virkelighetsoppfatninger. Ti års drift synes å ha gjort ende på de mest svermeriske ambisjonene, men optimistiske er man fremdeles. Men hvordan foregår egentlig en tiårsmarkering i en organisasjon med en så uensartet medlemsmasse som Holistisk forbund?

Jostein Odland ledet åpningsritualet «det ukjente», som varierer i form fra gang til gang. Denne gangen bestod ritualet av musikalsk meditasjon. Kanskje kan jeg klandre den musikalske meditasjonens hypnotiske kraft for at jeg glemte å skru på blitzen slik at bildene ble altfor mørke?

Det ukjente

Er det mulig å utforme ritualer til bruk for forsamlinger hvor alle dyrker sine helt individuelle trosoppfatninger? Det korte svaret på det spørsmålet er ja. Holistisk forbund tilbyr både navneritualer, konfirmasjon, bryllup, og begravelser. Mangfoldsutfordringen løser man ved å la medlemmene selv bestemme både form og innhold i ritualene. Det sier seg selv at en hekseholistisk vielse blir seende noe annerledes ut enn et buddhistholistisk bryllup. Men hva gjør man når man skal feire noe fellesholistisk, slik som forbundets tiårsdag? Holistisk forbund har utviklet et helt særegent ritual kalt: Det ukjente. Dette flytende ritualet utfordrer den tradisjonelle definisjonen av et ritual som et sett med regelbundne og gjentakende handlinger. Ritualet, som brukes ved samlinger i regi av Holistisk forbund, varierer fra gang til gang, og har ingen fast form. Navnet, det ukjente, er også åpent for tolkning, og hver enkelt holist kan legge sin personlige mening inn i ritualet, men det kan peke mot den tilslørte, bakenforliggende sannheten som de fleste holister, hver på sin måte, forsøker å nå frem til.

kjærlighet, åpenhet, forståelse, mangfold

I dette tilfellet bestod det ukjente av en musikalsk meditasjon. Akkompagnert av gitarmusikk skulle medlemmene meditere over hva forbundet betydde for dem, og forsøke å komprimere dette til ett enkelt ord. Dette ordet skulle de skrive på en klistrelapp og henge på en vegg, og deretter dele det med de andre ved hjelp av en mikrofon. De av oss som manglet en tilknytning til forbundet kunne velge et ord å gi dem i gave. Kanskje var det betegnende for holistenes individualisme at nesten ingen hadde valgt de samme ordene. Forbundethet, syntese, kjærlighet, åpenhet, forståelse, mangfold og enhet var blant ordene som ble brukt for å betegne Holistisk forbund.

Øyvind Solum har spilt en viktig rolle i arbeidet med å gi det holistiske miljøet en felles stemme i den norske offentligheten

Forbundets historie

Øyvind Solum fikk æren av å gi et historisk tilbakeblikk på forbundets historie. Solum har spilt en svært viktig rolle i å gi norsk nyåndelighet struktur og en felles stemme. Blant annet var han med på å etablere Alternativt nettverk som er en møteplass for det alternative miljøet, snarere enn noen egentlig organisasjon.

Jeg er ikke alternativ

Det var da Alternativt nettverk ble tilbudt en plass i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner at behovet for en organisasjon for nyåndelige ble avdekket. Å organisere det alternative Norge var likevel ingen enkel oppgave. Noen har sammenlignet denne oppgaven med å gjete en flokk katter. Som Solum påpekte var svært få nyåndelige rede til å la seg sette i bås: ”Jeg er ikke alternativ”, ble det gjerne sagt. Hva var egentlig den alternative åndeligheten, og fantes det noen felles grunn å bygge en forening på?

Det er i de store kulturmøtene gjennom historien at spennende nytenkning har funnet sted

Solum mente den heterogene alternativbevegelsen var et resultat av globaliseringen. Etterhvert som kunnskapen om andre kulturer økte så man at det fantes mange forklaringer, noe som undergravet troen på at det fantes én sannhet, eksempelvis den kristne. Det var med andre ord ikke snakk om noen ren import av østlige idéer, men like mye en gjenoppdagelse av en folkereligiøs arv, kombinert med en vilje til å tenke nytt. Den samme tendensen mente Solum å kunne se i kristne miljøer, hvor man etterhvert ble villig til å anerkjenne at konkurrerende denominasjoner også kunne ha noe å fare med. Forskjellen var naturligvis at de alternative, eller holistene, var enda mer grenseoverskridende, og søkte etter svar i alle religioner, så vel som i ikke-religiøse tankesystemer. Det er i de store kulturmøtene gjennom historien at spennende nytenkning har funnet sted, mente Solum. Likevel forbinder mange i Vesten synkretisme og eklektisme med overfladiskhet.

å fremme retten til å være forskjellig, og til å forsøke å trenge igjennom flimmeret som omgir alt

Nettopp i denne uviljen mot å la seg begrense var det mulig å finne et felles ståsted å bygge en organisatorisk plattform på, mente Solum. Samtidig var det viktig at man ikke laget vedtekter som ble til forveksling lik dogmer, slik at man uforvarende endte opp med å etablere en ny religion. Som en illustrasjon på holistisk individualisme i praksis trakk Solum frem en presang han i sin tid fikk av Anne K. Ramberg-Mohn. Det er jo ikke unormalt å gi hverandre blomster som et tegn på anerkjennelse, men av Ramberg-Mohn fikk Solum en sprell levende chinchilla. Et slikt gavetips finner man neppe i skikk og bruk boken fra 60-tallet.

En chinchilla, et holistisk gavetips? – Wikimedia Commons

Nødvendigheten av å balansere behovet for å organisere seg for å få et større gjennomslag i offentligheten på den ene siden, mot medlemmenes aversjon mot å la seg sette i bås på den andre, er noe Holistisk forbund må leve med og hanskes med, ifølge Solum. Forbundets oppgave i samfunnet, mente Solum, må være å fremme retten til å være forskjellig, og til å forsøke å trenge igjennom flimmeret som omgir alt.

Morten Fastvold så ut til å trives riktig godt i «løvens hule»

Humanetiker i løvens hule

Mellom de faste innslagene på programmet stod mikrofonen til fri disposisjon for medlemmer som eventuelt måtte ha noe de ønsket å dele med oss andre. Det er jo ikke så uvanlig at man åpner for improviserte innslag på slike arrangementer, men det er sjelden særlig mange som har mot nok til å benytte seg av en slik mulighet. Slik var det ikke hos holistene. I løpet av dagen tok en rekke medlemmer turen opp til mikrofonstativet og levert stev, dikt og endog en holistisk fødselsdagssang til «bursdagsbarnet».

kjærlighet er en forutsetning for å søke sannhet, og for å forstå andre mennesker fullt ut

Lørdagens hovedunderholdning var likevel av filosofisk art. Den filosofiske praktikeren Morten Fastvold var invitert til å lede en filosofisk kafé. Fastvold er humanetiker og spøkte med at han var kommet til løvens hule, men blant holistene var det ingen fiendtlighet å spore. Det var ikke den filosofiske praktikerens oppgave å dosere for et publikum, forklarte Fastvold. I stedet var det deltagerne som skulle stå for refleksjonen, mens hans jobb var å sørge for at den filosofiske samtalen ikke sporet av. Temaet ble: Hva er sannhet? Den filosofiske samtalen fløt lett, og en stor andel av de tilstedeværende deltok aktivt i diskusjonen. Den hadde heller ikke noe typisk åndelig preg, og mange av synspunktene kunne Fastvold sikkert støtt på også i Human-Etisk forbund. På et tidspunkt ble sannhet knyttet til spørsmålet om autentisitet. Når var man egentlig sann mot seg selv og andre? Øyvind Solum overrasket ved å stille spørsmål ved hvor mye frihet mennesket egentlig sitter igjen med etter at man har luket bort påvirkningen fra vår biologiske arv så vel som vårt kulturelle miljø. Et slikt deterministisk perspektiv rokker ved stereotypien av det nyåndelige mennesket som ser på seg selv som fritt til å forme sin egen skjebne slik det ønsker. Spennvidden er med andre ord stor blant holistene. Synet på sannhet som noe som er forbundet med kjærlighet er kanskje likevel typisk nyåndelig, og det var flere som mente at kjærlighet er en forutsetning for å søke sannhet, og for å forstå andre mennesker fullt ut.

Anne K. Ramberg-Mohn mener Holistisk forbund har en gave å gi til verden, men demonstrerte at også holister kan være selvkritiske. Foto: Stephan Koll

Forbundets fiender kan kun styrke oss

De siste månedene har vært preget av en rekke angrep på alternativmiljøet generelt, og alternative behandlingsformer spesielt, både gjennom fjernsynsprogrammet Folkeopplysningen og kampanjen Ingen liker å bli lurt. Man skulle kanskje derfor tro at tiårsmarkeringen ble brukt til å mobilisere mot disse kritiske kreftene. Det var ikke tilfellet. Disse angrepene ble knapt nevnt i noen av hovedinnleggene, selv om noen kom innom temaet i pausene mellom innslagene. Det at Morten Fastvold var invitert til tiårsmarkeringen vitner kanskje i seg selv om at holistene ikke er interessert i noen ”krig” mot skeptikere og humanetikere. Da forbundets leder, Anne K. Ramberg-Mohn, holdt sitt avsluttende innlegg var hun likevel kort innom forbundets «fiender». Hun refererte til Per Henrik Gullfoss som mente at alle forsøk på å skade forbundet nødvendigvis måtte ende opp med å styrke det, ettersom all oppmerksomhet er god oppmerksomhet.

Det er vår gave til verden at man kan være forskjellige, og likevel være en del av et fellesskap

Fremfor å kritisere skeptikere og humanetikere valgte Ramberg-Mohn i stedet å rette kritikken innover, mot det holistiske miljøet. Hun tok et oppgjør både med tendenser til drømmerier, og med konfliktskyhet. Holister er ofte uttalte motstandere av polarisering, men dersom det i det hele tatt skal være en interaksjon mellom holister og deres meningsmotstandere, noe det bør være, må det nødvendigvis bli en polarisering. Også holisters tilbøyelighet til å sette alle hendelser, også de mest smertefulle og vonde, inn i en meningsfull, og ofte positiv, sammenheng ble kritisert. På en standup-forestilling med Anne Kath Hærland hadde Ramberg-Mohn bitt seg merke i følgende kommentar: ”Det er ikke lov å tolke mening inn i andres lidelse.” En slik ”karmakynisme” var heller ikke Ramberg-Mohn begeistret for.

Til tross for sin selvkritikk på holismens vegne var hun ikke uten videre enig i kritikken som ble rettet mot miljøet utenfra. Eksempelvis mente hun at det ikke var riktig å kritisere Holistisk forbund for å være for sprikende. Dette var ingen svakhet, mente hun, men tvertimot en styrke: ”Det er vår gave til verden at man kan være forskjellige, og likevel være en del av et fellesskap”.

Selv om forbundet i øyeblikket er fattig på medlemmer har det etter hvert blitt rikt på erfaring. Hvis lørdagens tiårsmarkering er betegnende for forbundets øvrige virksomhet burde ikke individualistiske holister ha noe å frykte. Takhøyden var himmelhøy og konformitetspresset bortimot ikke-eksisterende.

Religioner.no gratulerer Holistisk forbund med sitt første tiår, og ønsker dem lykke til med de ti neste.

Isabel Ortiz er et eksempel på det holistisk mangfoldet. Hun er selv buddhist, men kan også kalle seg holist, og sier hun er et støttemedlem av Holistisk forbund. 

Lenker:

 , , , , , , ,