Kort og godt

Huleboere viste omsorg for sine døde

Hans Olav Arnesen      |      05/07/2013

At Karmel-fjellet lenge har hatt en viktig rolle i religionshistorien er velkjent, men nå kan det vise seg at det har foregått religiøse ritualer på fjellet alt i forhistorisk tid. 

Av Hans Olav Arnesen

800px-Elijah's_cave_P3160005.foto.deror.avi.wikimediacommons

Profeten Elias hule i Karmel-fjellet. Foto: Deror Avi – Wikimedia Commons.

Karmel-fjellet ved Haifa i Israel er viktig for mange religioner, og smekkfullt av religionshistorie. Det siste slaget, ifølge kristen endetidslære, skal finne sted ved Armageddon like ved. Selve fjellet er nok for de fleste forbundet med profeten Elia. Han levde i en grotte her, og ifølge Første kongebok utkjempet han her en vellykket duell med 450 Baal-profeter om hvem som hadde den sterkeste guden.

bahá’í hagen i haifa. Foto. Hans Olav Arnesen

Bahá’í hagen i haifa. Foto. Hans Olav Arnesen

Også nyere religioner har funnet seg til rette omkring fjellet. Blant annet har ahymadiyyamuslimene en stor moské her. Mest imponerende er likevel bahá’í hagen i Haifa. Dette er bahaireligionens nest helligste, men muligens aller vakreste, helligdom, og består av en gigantisk og ualminnelig velfrisert grønn lunge som strekker seg nedover fjellskrenten.

Men nå kan det vise seg å ha foregått religiøse ritualer på Karmel-fjellet alt i forhistorisk tid. Israelske arkeologer fant nylig en nesten 14 000 år gammel grav som inneholdt en voksen mann og en ungdom fra den såkalte natufiske kulturen som holdt til i området på denne tiden. Det er ikke første gang arkeologer finner graver her, men denne gangen fant de spor av blomster. Blomstene var av en rekke ulike arter, hvorav flere var særlig velduftende.

Illustrasjoner: D. Nadel et al.  PNAS Early Edition, 2013

Illustrasjoner: D. Nadel et al. PNAS Early Edition, 2013

Leore Grosman ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem har vært med på andre utgravninger i området. Til Science News sier hun at blomstene kan være et tegn på at huleboerne trodde på et liv etter døden. Funnet gir: «viktige hint om synet på døden og det å dø i den natufiske kulturen, inkludert muligheten av at de frodige blomstergravene var utformet for å gjøre de døde komfortable, og som et tegn på bekymring for deres velvære i det hinsidige.»

Religioner.no lenker: 

Lenker.

 

 

 , , , ,