Aktuelt

Hvem står bak hardrocken – Gud eller Satan?

admin      |      06/02/2011

Kan antikristne svartmetallere spore sin musikalske arv tilbake til den amerikanske pinsevekkelsen? 

Av Hans Olav Arnesen

Foto: Jodeli.

Foto: Jodeli.

Rocken ble tidlig stemplet som syndig og endog djevelsk. Ekstasen, hysteriet, rytmen og sensualiteten virket både umoralsk og ukristelig, men Robert W. Kvalvaag forsøker å å problematisere dette forholdet mellom kristendom og rock i sin bok, Det ellevte bud. Han mener rocken tvert i mot springer ut av kirken, og dens ekstatiske preg stammer fra pentekostale og afro-kristne røtter. Knut Schreiner fra Turboneger, har skrevet en utmerket anmeldelse av boken i Morgenbladet, som du kan lese her.

Men om rocken har sine røtter i kirken, selv om den i sin tid kan ha vært vanskelig å svelge for lutheranske nordmenn, så trykket vel ihvertfall tungmetallen Satan til sitt bryst? Det er jo ingen tvil om at Djevelen ble et populært motiv i metalltekster fra 80-tallet og utover. Virkelig alvor syntes det å bli da Black Metal scenen i Norge markerte seg med direkte angrep på kirker. Blant de vakreste kirkene som ble brent mellom 1992 og 1994 var Fantoft stavkirke og Holmenkollen kapell. Varg Vikernes, som hevdet han var en av de «ekte djeveldyrkerne», ble dømt for 4 av kirkebrannene men mer enn tjue kirker ble påsatt i denne perioden. Vikernes, og flere andre svartmetallere har etterhvert gått over til en slags åsatro, gjerne med sterkt rasistiske trekk.

Fantoft stavkirke. Foto: Nina Aldin Thune.

Fantoft stavkirke. Foto: Nina Aldin Thune.

 

Ikke desto mindre er det en columbiansk menighet som har inkorperert metallmusikk, og head-banging i liturgien, og slik minner oss om at også tungmetallen er en uttrykksform som like gjerne kan brukes til å formidle et kristent budskap fremfor rasisme eller satanisme.

I mindre liberale land enn Norge kan man ikke uten videre omfavne den inkarnerte ondskap og forvente å bli møtt med et skuldertrekk. I arabiske land og i Iran er det viktig å kunne fremstå som gode muslimer selv om man velger tungmetall som sin musikalske uttrykksform. Ved siden av bli beskyldt for djeveldyrkelse blir egyptiske metall-musikere beskyldt for sionisme, noe som om mulig er enda verre enn å tilbe Satan. En diskusjon om metallmusikkens korrumperende effekt kan du se på dette klippet.

Også i Iran blir ungdommer som velger å lytte til tungmetall betegnet som en blanding av djeveldyrkere og lakeier av den globale jødekonspirasjonen, og like gjerne også som homoseksuelle. Dersom den norske svartmetallscenens kriminalitet var utslaget av en ungdommelig trang til å sjokkere, trenger ihvertfall ikke arabiske og persiske tenåringer å ty til drap eller moskébranner for å ryste omgivelsene. Tilsynelatende holder det lenge å ha en underlig frisyre eller en t-skjorte med mystiske motiver eller uvanlig tekst på.

Religioner.no lenker:

Boktips:

Videolenker:

 , , , , , , , ,

  • Pingback: Religionsforfølgjing av svartmetallarar | Religioner.no()

  • Pingback: Elvis- et udødelig ikon? | Religioner.no()

  • Aage

    Man må vel si at det er – mennesket – som har
    laget .. all slags musikk .. som vi lytter på.

    Det neste er:
    En kunstner .. innen musikk .. vil legge så mye
    som mulig – av sin personlighet, i det han lager.

    Da blir det interessant å vite – hvike «dragninger»
    han (hun) har i sin personlighet.

    ALLE – er mer og mindre – påvirket av:
    -Gud.
    -Jesus.
    -Satan.
    ..og en del andre «Guddommeligheter», alt etter
    hvilken religion de tror på (les: hviken religion som
    er hovedreligionen .. i deres skultur).

    Våre lover sier at det er galt å stjele.
    «Hvor har vi det fra – tro»?

    Våre lover sier at vi ikke skal drepe.
    «Hvor har vi det fra – tro»?

    Ingen er upåvirket, i sin personlighet – men de som ikke
    tror på Gud .. KAN (faktisk) tro på Satan. (Jeg har selv
    hørt enkelte si: «Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror på
    Satan».

    Hvis man «legger så mye som mulig av seg selv» i
    musikken – og musikken gjør små barn .. redde (som jeg
    også har opplevd) – KAN det være ting som tyder på
    at den er inspirert av «negative krefter».

    I slike tilfeller – slår menneskers «Redsel for det ukjente»,
    mange ganger – ut .. og resonnemangene kan bli nokså
    ulogiske.

    Bare i unntakstilfeller – vil negative krefter – lage den
    musikken vi hører på.

    Ellers bør vi være såpass logiske – at vi kan si:
    «Denne musikken liker jeg ikke, fordi den gir meg – det
    jeg oppfatter som – negative vibrasjoner.
    Jeg tror derfor den er .. negativt inspirert.»
    ………

    La oss ikke gi etter for «Redselen for det ukjente», slik
    at DEN skal få lov til å styre oss.
    La oss bruke vår intelligens og forståelse – slik at VI kan
    styre DEN.

  • Pingback: Religionsforfølgjing av svartmetallarar |()

  • Pingback: Gud hører på heavy metal! |()

  • Pingback: Satanisme i Norge? Å ja, black metal… |()

  • Pingback: En satans god jul? |()