Meninger

Hvordan en ateist ble overbevist om Jesu oppstandelse

religioner      |      28/09/2017

Kan man ha rasjonelle grunner til å tro at Jesus stod opp fra de døde? For Leif Egil Reve var dette avgjørende da han konverterte til kristendommen.

Av Leif Egil Reve

Dette er andre del av Leif Egil Reves vei fra ateisme til kristendomm. Første del kan leses her.

Jeg ble utfordret på Jesu eksistens

Det tok rundt syv år før jeg ble overbevist om Jesu eksistens. Da hørte jeg John Lennox i en debatt med Richard Dawkins påstå at det var konsensus blant historikere, uavhengig av livssyn, om at Jesus eksisterte. Dette utfordret meg, og undret meg, og jeg begynte å undersøke temaet for å finne ut om dette var sant.

For å oppsummere, ble det klart for meg at dette faktisk var tilfellet, òg at Det nye testamentets tekster generelt regnes som pålitelige kilder til den historiske Jesus. Det er noe uenighet om hvilke deler som faktisk representerer den historiske Jesus korrekt, men generelt regnes disse som historiske tekster som ikke skiller seg nevneverdig fra mange andre historiske tekster. Evangeliene havner gjerne i samme kategori som gresk-romerske biografier fra den tiden.

Også her vil jeg summere opp noen argumenter kortfattet. Historiske argumenter for Jesu eksistens og evangelienes pålitelighet kan kort oppsummeres som dette:

  1. Jesu eksistens etter vanlige historiske kriterier ville vært regnet som en eksisterende person dersom man så bort i fra samtlige kristne kilder, og kun hadde kilder fra 100 til 200 år etter Jesu død.
  2. Evangeliene utgir seg for å være historie, og passer ellers overens med historien vi allerede kjenner fra andre tekster.
  3. Evangeliene passer i historisk kontekst veldig godt overens med hverandre, og også i forhold til geografi og lokale titler og lignende.

Disse tre elementene er nok til å nevne kildene som historisk troverdige på generelt grunnlag. For meg var ikke det nok. Kunne ikke historien om Jesus, slik den blir fremstilt i Bibelen, også bare være oppspinn som er forankret i en reell setting, slik for eksempel DaVinci-koden er? Jeg trengte mer.

Navnestatistikker

Det er særlig to elementer jeg vil trekke fram som peker mot at evangeliene trekker frem noe som sitter grundig i en virkelig historie; Navnestatistikk og utilsiktede sammentreff mellom evangeliene som tydelig ikke synes å være planlagte. På Jesu tid hadde man ikke SSB til å sjekke hvilke navn som var populære, og tross at evangeliene angivelig er skrevet i forskjellige deler utenfor Judea, treffer navnestatistikken svært godt, nesten perfekt, med navnestatistikken på jøder i området på den tiden, som presentert i for eksempel boken Jesus and the Eyewitnesses av Richard Bauckham. Det er en peker mot at det i svært liten, eller ingen, grad er funnet på navn og personer i historiene om og rundt Jesus. Det er også elementer med tilnavn, hvor tilnavn blir gitt dem med populære navn, og ikke de med upopulære navn. Dette videre underbygger navnestatistikkens nøyaktighet. Verdt å nevne er det også at selv blant jøder var det store lokale forskjeller for eksempel mellom palestinske jøder og egyptiske jøder.

Utilsiktede sammentreff

Et siste element som tar troverdigheten enda et nivå lenger, og nå begynner vi å nærme oss nesten konkluderende elementer, er utilsiktede sammentreff. Dette kan illustreres med et eksempel. Like før historien hvor Jesus mater 5000, kan vi lese i Markus 6 at disiplene trakk oppover fordi de trengte hvile; det var så mange som kom og gikk. Vi får ingen grunn til dette. Leser vi historien i Johannes 6, ser vi at han ikke nevner noe om alle som kommer og går, men han nevner at det er like før den jødiske påsken. Dette vil altså forklare trafikken. Videre leser vi i Johannes 6 at Jesus spør Filip om hvor man kan kjøpe brød. Dette er kanskje ikke så rart? Om noe, så ville det kanskje vært mer naturlig å spørre en av de disiplene Jesus hadde et nærmere forhold til, kanskje? Men det er ikke problematisk i seg selv. Men når vi leser historien i Lukas 9, finner vi ut at dette finner sted i Betsaida. Og om man leser Johannes 1, finner man ut at Filip er fra Betsaida. Så det er altså en naturlig forklaring på hvorfor Jesus skulle spørre akkurat Filip, selv om det egentlig ikke trengte noen forklaring i seg selv. Dette synes helt klart å bare være forskjellige forfattere fortelle den samme historien med forskjellige perspektiver.

Og slike udesignede tilfeldigheter er det en haug av. I forhold til evangeliene seg imellom, imellom brevene, evangeliene og Apostlenes gjerninger. Også mellom evangeliene og Apostlenes gjerninger. og eksterne kilder slik som Josephus. De er ikke begrenset til alminnelig historier, men finnes også i mirakelhistorier om Jesus, det er også flere slike i selve påskenarrativet.

Dette peker mot at evangeliene forteller historien om Jesus etter kilder som faktisk har kjennskap til hva som skjedde. Og på det viset, blir det faktisk ikke så nøye hvem som har skrevet dem, eller når de er skrevet. Alt tyder på at de i det minste har hatt kilder som har visst hva som har skjedd, enten det var dem selv, eller noen de var i kontakt med. Hovedboka som dekker dette emnet, er ny i år, av Lydia McGrew.

Et minimum av historiske fakta

På toppen av dette, kan man også se på en rekke fakta som er allment akseptert om Jesus blant historikere uavhengig av livssyn. Disse burde ha en forklaringsmodell. En del av disse faktaene kan oppsummeres som dette:

1. Jesus døde av korsfestelse
2. Jesus ble begravet i en grav man visste hvor var
3. Jesus etterfølgere påsto at de faktisk hadde sett Jesus i etterkant
4. Oppstandelsen var det helt sentrale budskapet blant Jesu etterfølgere
5. Bevegelsen begynte i Jerusalem, og spredte seg ut derifra
6. Selv skeptikere som Jakob og Paulus endret mening om Jesus, og alle disiplene var villige til å dø for budskapet

Man kan nevne flere faktorer også, men dette er et godt utgangspunkt. Når man ser helhetlig på disse faktorene, så sitter jeg selv igjen med at bare ett argument er grunn til å avfeie dette som den virkelige historien. Særlig når man ser dette sammen med de historiske kildene vi faktisk har tilgang til, for å finne ut hva som angivelig skal ha skjedd, og troverdigheten som synes å ligge i kildene. Det argumentet jeg synes potensielt er best imot, er nettopp at mirakler ganske enkelt er umulig, og da er det selvfølgelig ikke sant at Jesus kan ha gjenoppstått. Jeg går ikke dypere inn i det, enn å understreke at det er en filosofisk posisjon, og når man holder denne posisjonen er det vanlig å avfeie bevis som pekere mot at det ér mulig, fordi det påpekes at dét ikke er bevis, eller fordi det ikke er mulig; dette blir fort sirkelargumentasjon.

Så for meg var dette reisen til kristen tro. På dette tidspunktet havnet jeg selv i en situasjon hvor jeg mente jeg bare avfeide konklusjonen på grunn av tidligere forutinntatte meninger om hva som var mulig og umulig. Det ble tydelig for meg at det ikke var på grunn av rasjonell tankegang, men på tross av den. Det var da jeg innså at jeg måtte akseptere at Jesus stod opp fra de døde, og jeg måtte ta konsekvensene av hva dette betydde i praksis, så jeg ble kristen.

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , , ,

  • Sverre Årnes

    Det var mange tekstforfattere på Jesu (angivelige) tid og som levde i hans nærområdet. De nevner ikke ett ord om de mirakler som Jesus utførte, og det er ganske utrolig og fantastisk. Først mange år, en og to generasjoner etter Jesu død dukker han opp i skriftlige kilder. At evangelistiske kilder har rede på palestinske kulturforhold som lå bare førti-femti år tilbake i tid, og jo nærmest til å regne med (jeg har ingen problemer med å huske at Einar Gerhardsen var norsk statsminister da jeg var barn). Likevel blir det gjort historiske blemmer.

    Kristne er imponert over hvor mange av GT’s spådommer som ‘slår til’ i Jesu’ liv. Kan de ikke forestille seg den enkle kjensgjerning at når man begynner å dikte opp en person, så vil forfatteren selvsagt se til at han hypotetiske figur passer inn i spådommene?

    NT’s evangelier er i ett og alt et oppkok fra eldre tiders myter og legender, hvor alt liksom stemmer — ikke minst tallmagien. TRE vise menn. TOLV disipler.

    Kanskje fantes en person som ga opphav til historien om Jesus, og som ble henrettet. Men Jesus var utrolig snakkesalig der han hang på korset. Medisinsk forskrning kan fortelle at denne oppnaglingen var så pinefull og traumatisk at man neppe var i stand til å utstøte et eneste forståelig ord.

    Jeg unner Leif Reve å være salig i sin tro. Selv flyter jeg i et ingenmannsland mellom ateisme og agnostisme. Jeg oppfatter det ikke som problematisk.