Aktuelt

Ikke parasitt, men kanskje plagiat?

Hans Olav Arnesen      |      18/06/2013

Mandag var det Human-Etisk Forbunds tur til å være i forsvarsposisjon når Religioner.no og Fritanke.no inviterte til debatt på Litteraturhuset. Humanetikerne fikk støtte fra frikirke-Norge og kritikk fra ateisthold. 

Tekst av Hans Olav Arnesen Foto av Ida Therese Johannessen

P1040151

Torkel Brekke

Selv om solen skinte denne mandagskvelden var det likevel fullsatt på Litteraturhuset da Religioner.no og Fritanke.no inviterte til debatten «Human-Etisk Forbund – mer enn religionskritikk?». Spenningen var stor, kanskje til og med litt anspent. Dels fordi det ikke er så ofte Human-Etisk Forbund befinner seg på mottagersiden når det serveres kritikk, men også fordi Brekkes uttalelser i etterkant av det forrige møtet hadde vært såpass skarpe.  Humanetikerne var smålige, sinte, manglet selvrefleksjon, og flere syntes å bære på et sinne mot religion generelt og kristendommen spesielt, ifølge professoren. Dette var «fighting words» og nå var tiden inne for et oppgjør.

Moderne ateisme er åpenbart parasittisk

Torkel Brekke innledet kveldens debatt med en kort forelesning om ateisme, og en rask gjennomgang av HEFs historie sett i lys av dette. Brekke mente at moderne ateisme, hvorunder HEF hører hjemme, åpenbart er parasittisk på kristendommen. Men, påpekte professoren, det ligger ingen verdidom i dette. Begrepet viser bare generelt til at  ateisme ikke kan eksistere uten teisme, og konkret til at HEF har lånt rammeverk og form på overgangsritualer fra kirken.

Også det reaktive forholdet til kirken er parasittisk.  Historisk sett har dette manifestert seg i kampen mot statskirkeordningen, KRL-faget og den enda pågående kampen mot statskirken. Om HEFs reaktivitet hadde professoren dette å si:

«Den har altså hatt noen positive effekter, men spørsmålet mitt er om noe av det litt aggressive og litt smålige i HEFs kultur er koblet til denne reaktiviteten?»

Bente Sandvig. Litt.huset. foto.idatheresejohannessen

Bente Sandvig

Ønsker et pluralistisk samfunn

Bente Sandvig mente det ikke var lett å være annet enn reaktiv så lenge det er majoriteten som setter dagsorden og Den norske kirken insisterer på at tradisjon, majoritet og historie må veie tyngre enn likebehandlingsprinsippet og pluralismeidealet.

Sandvig påpekte at HEF var mer opptatt av individets rett til å praktisere sin religion og sitt livssyn enn av å drive religionskritikk. På en måte var kritikken fra Brekke, om et for religionskritisk forbund, derfor forfriskende, ettersom HEF ofte fikk refs for ikke å være kritiske nok.

I avisintervjuet med Vårt Land hadde Brekke også kritisert HEFs manglende evne til å ta stilling i viktige verdi- og samfunnsspørsmål, som miljø eller migrasjonsspørsmålet. Sandvig påpekte at det var et bevisst valg fra forbundets side ikke å konkludere på sine medlemmers vegne i slike saker. HEFs motto var «tenk sjæl» og de ønsket ikke å bli noen meningsmaskin som flagget synspunkt for alle sine medlemmer, som forøvrig lenge hadde slagside langt til venstre i norsk politikk.

Sandvig tok også noe selvkritikk. Noen ganger minnet kanskje HEF litt for mye på sin storebror, folkekirken, mente hun. Det var også på tide å erkjenne at man befant seg i en ny rolle i tros- og livssynslandskapet.

«Det er på tide HEF kaster ifra seg mindreverdighetskomplekset. Vi er ikke offere, vi er ikke martyrer. Vi har vært her i over 50 år og vi har tenkt å være her en stund til. Til vårt alles beste.»

Dag Nygård.litteraturhuset.foto.idatheresejohannessen.jpg

Dag Nygård

Stilles det høyere krav til livssynshumanister?

Etter innlegg var det tid for en kort diskusjon mellom Brekke og Sandvig. Sandvig var misfornøyd med Brekkes bruk av betegnelser som skyttergravskrig, og ikke minst parasittisk, et begrep hun mente burde forbeholdes biologien.

Ordstyrer, May-Lisbeth Brew, spurte Brekke om ikke det var riktig at også kristendommen var parasittisk på jødedommen på samme måte som HEF er parasittisk på kristendommen? Brekke svarte med å trekke frem et mer moderne eksempel i form av kristen fundamentalisme, som han mente var parasittisk på vitenskapen på en måte som lignet på HEFs kritiske forhold til kristendommen. Uten den moderne vitenskapen å kritisere ville det ikke eksistert noen kristen fundamentalisme slik vi kjenner den.

Humanismebegrepet ble også et tema. Brekke mente at HEF hadde tatt over  humanismebegrepet, som også kan inkludere kristne, og brukte mye krefter på å vise at det tilhørte dem og fylt det med sitt eget innhold. Men utover pluralisme, demokrati og menneskerettigheter, ting som «alle» kan være enige i, kunne ikke Brekke riktig få øye på hva dette innholdet egentlig bestod av.

På spørsmål om det stilles andre krav til humanetikere enn til andre repliserte Brekke at det var god grunn til å stille høye krav til HEFere. De er generelt ressurssterke mennesker, og nettopp derfor syntes han eksempelvis kampen mot skolegudstjenestene ble litt smålig.

Trygve Wyller

Trygve Wyller

Sekulære prester

Dag Nygård representerte frikirke-Norge. Han følte seg støtt på av betegnelsen parasittisk, ikke bare på vegne av HEF, men også de ulike frikirkelige menighetene. Alle utbrytere kunne betegnes som parasittiske, slik Brekke brukte begrepet, og Nygård mente at man heller kunne bruke begrepet plagiat.

Ritualer var trolig svar på allmenne menneskelige behov, mente Nygård, og det at man henter inspirasjon til dem fra hverandre er ikke unaturlig ettersom: «Vi lever ikke våre liv på isolerte øyer.»

Trygve Wyller, dekan ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mente HEF burde være glad for kritikken fra Brekke. HEF hadde et stort behov for denne intellektuelle utfordringen for å komme videre. Mye tydet nemlig på at forbundet var iferd med å stivne, eksempelvis i sin positivistiske tro på vitenskapen som et tilstrekkelig grunnlag til å forstå virkeligheten.

Wyller mente også at det var et paradoks at man hevdet å slutte opp om menneskets individualitet, samtidig som man fokuserte såpass mye på riter, som tross alt er kollektive hendelser.

«Folk skal altså ikke bare være individer, men bli fortalt av en prest hvordan ting henger sammen.»

Wyller mente likevel ikke dette var noen negativ ting, og oppmuntret HEF til å jobbe videre med å skape en sekulær institusjon som kunne konkurrere med kirken. Det var et arbeid han ville følge spent med på.

John Olav Egeland presenterte seg som en ateist, men ikke en personlig ateist. Humanetiker var han heller ikke. Det var med forbauselse Egeland registrerte at HEF hadde vokst seg stor og feit på statens penger. Og den oppramsningen av selvfølgeligheter han fant i Norsk humanistmanifest hadde han heller ikke sansen for.

Heller ikke Brekke ble spart for kritikk. Dagbladet-journalisten syntes det var underlig at en professor i religionshistorie kunne omtale HEF- som en sekt.

Til det svarte Brekke kontant: «HEF – er ikke noen sekt.» Han var usikker på om han i det hele tatt hadde brukt det begrepet, og rent faglig ville han ihvertfall ikke forsvare bruken av sektbegrepet brukt om Human-Etisk Forbund.

John Olav Egeland.foto.idatheresejohannessen

John Olav Egeland

Uegnet til å analysere ikke-religiøse livssyn?

Mot slutten av debatten ble det åpnet for spørsmål fra salen, og humanetikerne dominerte. Lars Gule spekulerte i om religionsvitenskapen kanskje kom litt til kort når det gjaldt å behandle ikke-religiøse livssyn. Dette var Brekke uenig i, og pekte på at alt fra fascisme og marxisme til fotball blir behandlet religionsvitenskapelig.

Journalist i Fritanke.no, Even Gran, gav Brekke en direkte utfordring om å komme med forslag til hvordan HEF kunne utvikle sitt livssyn videre. Til dette svarte Brekke at det kan hende trengtes mer tid, intellektuelle ressurser og infrastruktur, eksempelvis i form av nøytrale rom. Men det er ikke umulig, mente han. Som eksempler pekte han på shintoismen,en moderne religion som ble skapt ovenfra, og nypaganismen, som ble skapt nedenfra. Det krever innsats og engasjement fra medlemmene, og Brekke håpte HEF ville lykkes med dette arbeidet:

«Jeg ønsker dere lykke til, og det mener jeg helt seriøst.»

Noe enighet ble det ikke på Litteraturhuset, men det var kanskje heller ikke meningen, avsluttet debattredaktør i Religioner.no, May-Lisbeth Brew. Men kanskje var debatten likevel et slags vannskille i tros- og livssynsdebatten i Norge. Eller som Trygve Wyller så fargerikt formulerte det: «Et viktig og historisk spennende drama.»

 Ønsker du å se og høre debatten kan du gjøre det her

Religioner.no lenker: 

Lenker fra Fritanke:

Lenker fra Vårt Land: