Kampen om den hellige ku
Beskyttelsen av den hellige ku er en av hindunasjonalistenes viktigste merkesaker, og en sak som får stadig større oppmerksomhet i India. Hvert år bringer strengere lover og skjerpet retorikk, og statsminister Modi burde være fornøyd. Men seieren har kun gjort livet vanskeligere for ham.
Wikimedia Commons
Av Peter Johansen
Utenfor Mumbai ligger en ranch med frodige grønne marker, velholdte bygninger og en stall der 200 kuer nyter sitt otium. Stallene kameraovervåkes og er utstyrt med ventilasjon, sprinkelsystem og et musikkanlegg som spiller religiøse hymner mens dyrene tygger drøv. Det holder dem i godt humør, sier Sachin Patil, lederen for ku-refugiet, og et mangeårig medlem av den hindunasjonale organisasjonen RSS.
Ranchen, som heter Keshav Srushti Gaushala, er en av de mange ku-retretter som tar vare på kyr som har nådd pensjonsalderen – kyr som ikke lenger produserer melk, men som heller ikke kan slaktes som følge av Maharashtras forbud mot slakt av kyr.
Ku-voktere
Foto: Jonathan Nymoen
I fjor strammet delstaten inn loven, så man nå risikerer opptil fem års fengsel for salg eller besittelse av oksekjøtt. Utover det, kan man ikke lenger slakte ”uttjent” kveg. De skal dø en naturlig død.
Innstrammingene i Maharashtra avspeiler utviklingen på landsplan. I dag er det – i varierende grad – forbud mot slakting av kyr i 24 av Indias 29 delstater. Deretter kommer en skjerpet retorikk mot ”ku-drap” (som det kalles) og et stigende antall gau rakshaks – ku-voktere. Mange av vokterne handler ut ifra en religiøs fordring, og passer kyrne med den største hengivenhet.
Andre har en annen dagsorden. De deltar i voldelige overgrep og lynsjinger av særlig muslimer og kasteløse som mistenkes for å ha drept kyr, eller krever penger fra kvegtransporter, før de lar dem kjøre videre.
Kasteløs vrede
For halvannen måned siden gikk det ut over fire kasteløse i byen Una i delstaten Gujarat, som fikk juling av de mer hardtslående ku-vokterne da de ble pågrepet med en død ku. De fire insisterte på at de hadde anskaffet kuen på redelig vis og kun utførte jobben sin – mange kasteløse lever av å fjerne døde dyr, og flår og garver skinnene deres – men forgjeves. De ble bundet til en firehjuls-trekker og ble pisket. Avstraffelsen ble tatt opp på video og lagt ut på sosiale medier.
Hendelsen skapte sterk vrede blant de kasteløse. I dagene som fulgte bredte protestene seg over hele Gujarat, og de kasteløse erklærte at de nå ville la døde dyr bli liggende i gatene, så høykastene kunne fjerne dem selv.
Problemer med innlandet
Toppolitikere flokket til sykehuset der de fire var innlagt, inkludert den hindunasjonale delstatslederen Anandiben Patel, som prøvde å gjenopprette et godt forhold. Siden har hun tredd tilbake grunnet ”helsemessige årsaker”. Narendra Modi har fordømt overgrepene, og beskylt mange av ku-vokterne for å være falske disipler. Bemerkningen skapte vrede i Modis hindunasjonale innland, og blottla hans eget grunnleggende dilemma.
På én side, er beskyttelse av kuen en av de mest sentrale merkesaker i den hindunasjonale bevegelsen. Kuens opphøyede status er dypt forankret i de hellige skriftene, og kuen æres på tvers av kasteskiller or regionale grenser.
Hindunasjonalt hjerteblod
Allerede på slutten av 1800-tallet, da reformbevegelsen Arya Samai lagde kimen til den hinduistiske vekkelsen, var den hellige kua det naturlige samlingspunktet, et symbol alle kunne forstå. Det samme gjorde seg gjeldende på 1920-tallet, da den paramilitære bevegelsen RSS så dagens lys. Den hellige kua er hindunasjonalt hjerteblod, og det store fokuset på å beskytte hellige kyr er en ubetinget ideologisk seier.
På den andre siden, er det store økonomiske interesser på spill. India produserer en femtedel av verdens melk, den indiske melkeindustrien har en samlet omsetning på 60 milliarder dollar i året. Og den nyter ikke godt av de ideologiske oppstrammingene.
Hvis de hindunasjonale forbudene om slakting av kyr blir for omfattende, står India tilbake med en eldrebyrde av kyr og okser. Hva skal skje med alle de dyrene som er for gamle til å produsere melk, og for dårlige til avl? Og hva med de mange oksekalvene som blir født? Alle kan ikke komme på pleiehjem utenfor Mumbai.
Gleden av lær
I tillegg kommer lærindustrien, som omsetter for 12 milliarder dollar i året, og spiller en viktig rolle i Modis Make In India-program, som skal skape flere industriarbeidsplasser i India (om enn garveriene er svært forurensende og sparker ben på Modis Clean Ganga-prosjekt. Det er ikke greit å være Indisk statsminister…)
Lærindustrien beskjeftiger 2 ½ millioner mennesker, særlig muslimer og kasteløse, og det bringer oss videre til Modis politiske dilemma. Under de etterfølgende protestene i Gujarat sto muslimer og kasteløse side om side. Disse to gruppene har felles interesser. De utgjør Indias mest marginaliserte grupper, og er begge økonomisk truet av den voksende motstanden mot ”ku-drap”.
Enkelte analytikere ser konturene av en ny politisk allianse, som kan utfordre hindunasjonalistene i deres egen høyborg, Modis hjemstat Gujarat, ikke minst fordi det i forveien er utilfredshet blant hans Patel-kjernevelgere
Nye allianser
I tillegg kan den kasteløse vreden og den gryende alliansen med muslimene undergrave sjansen for en valgseier i den folkerike delstaten Uttar Pradesh neste år. Ikke overraskende har Mayawati, den mektige kasteløse lederen fra Uttar Pradesh, besøkt de fire ofrene fra Una på sykehuset. Det samme har Kongresspartiets visepresident Rahul Gandhi, som kanskje håper på å puste liv i den gamle alliansen med de kasteløse. For Modi er det mer som står på spill; det handler om hans gjenvalg i 2019, hvor en seier i Uttar Pradesh er sterkt nødvendig.
Og slik er det blide dyret, som symboliserer alt det beste i verden – gavmildhet, selvoppofrelse, fruktbarhet og fred – blitt omdreiningspunktet for en beinhard kamp om penger, makt og rå politikk. I det spillet er det ingen hellige kyr.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Om det moderne Indien og er gjengitt her med tillatelse.