Aktuelt

Krever gentesting før bryllup

admin      |      27/03/2012

Kristne står ofte i første rekke når det gjelder å advare mot gentesting. På Kypros har kirken gjort gentesting obligatorisk før man får gifte seg. 

Av Hans Olav Arnesen

Flag_of_Cyprus.svgNorske medier har de siste månedene vært fylt av ulike debatter rundt helsespørsmål. En lege ved Sørlandet sykehus fikk refs for å gi blodoverføring til en kvinne som tilhørte Jehovas vitner. Praksisen med passiv dødshjelp har vært diskutert. Spørsmålet om tidlig ultralyd har vært gjenstand for debatt, og ikke minst har spørsmålet om reservasjonsrett blant fastleger vært et stridsspørsmål etter at Helse- og omsorgsdepartementet bestemte seg for at dette ikke lenger var akseptabelt. Riktignok er ikke kristne alene om ha moralske kvaler i slike spørsmål, men de markerer seg likevel med gjennomgående konservative synspunkter i debatten rundt disse sakene.  I sum har dette skapt et inntrykk av at verken kristne medisinere eller legfolk står i første rekke for å fremme nye diagnostiske metoder eller behandlinger som har som formål å avslutte et liv, eller å forhindre et svangerskap. Det er derfor naturlig å tenke seg at det også er motstand mot gentesting i kristne miljøer, men kirken på Kypros er et unntak, i følge Bioteknologinemda.

Samfunnsøkonomiske hensyn gjør seg alltid gjeldende i medisinske spørsmål, ihvertfall i land hvor man har ambisjoner om å opprettholde et fungerende offentlig helsevesen. I Kypros, hvor hver syvende person er bærer av blødersykdommen talassemi, fikk det derfor betydelige økonomiske konsekvenser da man utviklet en behandling mot denne sykdommen. Men myndighetene fikk en uventet alliert i arbeidet med å holde utgiftene nede. Den kypriotiske kirken har nemlig siden 1983 krevd at alle som ønsker å gifte seg hos dem må avlegge en test for å avgjøre hvorvidt de er bærere av sykdommen. På den måten har man forsøkt å forhindre at sykdommen videreføres, enten ved at de forelskede lar være å gifte seg, eller at de ihvertfall avstår fra å få barn. Bioteknologinemda skriver følgende på sin informasjonsside om gentesting:

«På Kypros er én av sju personer bærer av den alvorlige recessive blodsykdommen talassemi. Én av 158 nyfødte forventes å ha sykdommen. På 1960-tallet, da det ble utviklet en ny behandling for pasientene, steg kostnadene til det kypriotiske helsevesenet formidabelt, og man fryktet at helsevesenet ville kollapse. Det ble utviklet et program der par som hadde fått barn med sykdommen, fikk genetisk veiledning i håp om at de skulle unngå å få flere barn. Fra 1977 fikk alle tilbud om fosterdiagnostikk (undersøkelse av foster). Fra 1983 har den gresk-ortodokse kirken på Kypros krevd at alle som ønsker å gifte seg i kirken må teste om de er bærere. Kirkens mål var å unngå ekteskap mellom bærere, eller at paret unnlot å få barn. Dette og flere andre tiltak, blant annet selvvalgt abort av rammede fostre,har ført til at det i dag nesten ikke fødes barn med talassemi på Kypros.»

Kypros befinner seg i en helt annen økonomisk virkelighet enn oss

Kanskje oppleves Norge som et altfor rikt land til at samfunnsøkonomiske hensyn får dominere i den medisinske etikkdebatten. Dette til tross for at økonomien allerede spiller en vesentlig rolle, eksempelvis i valg av legemiddelbehandling, og i den kontroversielle praksisen med å avslutte livsoppholdende behandling av pasienter hvis utsikter anses som håpløse. Men kanskje kan det kypriotiske eksempelet med gentesting av potensielle foreldre likevel være interessant – av etiske grunner. Om man kan påvise at foreldre er bærere av sykdomsgener kan man forhindre at barn med alvorlige lidelser i det hele tatt blir unnfanget. På den måten kan man både forhindre aborter etter fostervannsprøver, så vel som at barn blir satt til verden med alvorlige lidelser som vil prege dem livet igjennom. Kypros befinner seg i en helt annen økonomisk virkelighet enn oss. Ikke desto mindre viser eksempelet fra Kypros at det ikke med nødvendighet er slik at kirken stiller seg i veien for medisinske fremskritt, eller er ute av stand til å veie moralske prinsipper opp i mot helsemessige konsekvenser og økonomiske realiteter.

Religioner.no lenker:

Lenker:

 

 , , , , , ,