Aktuelt

Losing their religion?

Hans Olav Arnesen      |      24/10/2012

USA er fremdeles et religiøst land, men stadig færre amerikanere vil binde seg til et trossamfunn. Hver femte amerikaner er i dag tilhørighetsløs.

Av Hans Olav Arnesen

I det nittende-, og et langt stykke inn i det tjuende århundret, var de fleste store teoretikerne overbevist om at religionens dager var talte. Enkelte, slik som Karl Marx og Sigmund Freud, så på dette som en positiv utvikling. Andre var betenkt. Max Weber var bekymret for åndelig nød, mens Émile Durkheim var opptatt av religionens rolle som samfunnslim. Durkheim pleiet likevel et håp om at en ”individets religion” kunne erstatte de gamle trossystemene.

Mot slutten av det tjuende århundret viste det seg at terrenget ikke stemte med dette sekulære kartet. Kun i Europa passet det sånn noenlunde. Tidligere hadde man kunnet hevde at resten av verden lå etter oss europeere. Det var tilfellet på en lang rekke felt, så hvorfor ikke også med hensyn til sekulariseringsprosessen? Etter hvert som tiden gikk, og det europeiske overtaket forsvant, ble det stadig vanskelige å argumentere for at Europa simpelthen var kommet lenger enn resten av verden. USA, landet som har hatt hegemoniet i den frie verden helt siden avslutningen av den andre verdenskrig, var glødende religiøst, men minst like avansert som Europa.

Religionsforskere begynte i stedet å betrakte Europa som det globale særtilfellet, ”the exceptional case”, som den britiske religionssosiologen, Grace Davie, kaller det. Amerikanske religionssosiologer, som Rodney Stark, kunne peke på manglende konkurranse på det religiøse markedet i Europa som en årsak til at europeerne ikke lenger oppsøkte kirkene. I Europa ble kirkene dessuten sett på som et slags velferdsgode som ble finansiert gjennom skatteseddelen. Det man får «gratis» setter man relativt lite pris på. Har man derimot investert både tid, penger og åndelige ressurser i sitt trossamfunn skal det mer til før man forlater det.

Kommer amerikanerne etter likevel?

I den senere tid har det likevel vært små bevegelser i det amerikanske religionslandskapet som rokker ved forestillingen om Europa som et særtilfelle. Antallet ateister og agnostikere har opplevd vekst i USA, selv om den har vært beskjeden. Økningen i det samlede antallet tilhørighetsløse, altså amerikanere uten tilknytning til et konkret, organisert trossamfunn, er derimot mer dramatisk. Hver femte amerikaner er i dag tilhørighetsløs. Denne gruppen inkluderer ateister og agnostikere, men langt de fleste amerikanske tilhørighetsløse betrakter seg fremdeles som religiøse eller åndelige, de tilhører bare ikke et trossamfunn. La oss se litt nærmere på tallene fra PEW Research Center.

Tilhørighetsløse og konfesjonsløse, men ikke ateistiske

Det totale antallet tilhørighetsløse er i dag oppe i hele 20 %, eller 46 millioner amerikanske sjeler. 5.7 % av den amerikanske totalbefolkningen er ateister eller agnostikere, noe som utgjør 13 millioner mennesker. I tillegg kommer et økende antall amerikanere som ikke tilhører noe bestemt trossamfunn. De utgjør  13.9 % av befolkningen, et antall på 33 millioner amerikanere.

De fleste tilhørighetsløse er altså likevel religiøse. Når de blir bedt om å svare på hvorvidt de tror på en Gud svarer 68 % av dem ja. 58 % hevder de har en dyp forbindelse med jorden og naturen. 37 % betegner seg som åndelige fremfor religiøse, mens 21 % av de tilhørighetsløse ber daglig. Flertallet av de tilhørighetsløse (88 %) synes å være fornøyd med sin selvstendighet, og er ikke på jakt etter den rette religionen.

Disse funnene gjør det fristende å trekke inn en annen teori. En alternativ prognose i dobbelt forstand. De britiske religionssosiologene Paul Heelas og Linda Woodhead har nemlig sett for seg en helt annen utvikling, hvor de organiserte religionene ganske riktig må vike, ikke for ateisme, men for åndelighet. Det vil i praksis si nyåndelighet. Ifølge dem er det postmoderne mennesket ikke lenger villig til å underkaste seg ytre autoriteter, være seg hellige skrifter eller et presteskap, men finner i stedet sin egen, subjektive religiøse forståelse. Ser man på tallene fra PEW Research Center kan det tyde på at det er et visst hold i denne teorien. Det er likevel langt igjen før man kan snakke om noen ”åndelig revolusjon”, som disse forskerne kaller det.

Politiske konsekvenser

Helt siden Ronald Reagens valgkampanje i 1980 har den religiøse høyresiden vært en viktig maktfaktor i amerikansk politikk. Kjernen i denne bevegelsen har hele tiden vært protestantiske kristne, men også katolikker, mormonere og jøder har blitt inkludert i denne konservative høyresiden som har dratt Det republikanske partiet spesielt, og til tider amerikansk politikk generelt, til høyre. Spesielt i verdispørsmål.

72 % av tilhørighetsløse amerikanere støtter retten til abort

De nye tallene fra PEW Research Center lover imidlertid ikke godt for den religiøse høyresiden. Det økende antallet tilhørighetsløse stemmer nemlig i overveldende grad på demokratene. 63 % av de tilhørighetsløse svarer at de enten er demokrater (39 %), eller at de lener i retning av Det demokratiske partiet (24 %). I sentrale verdispørsmål, som abort og homofilt ekteskap, blir forskjellen enda tydeligere. 72 % av tilhørighetsløse amerikanere støtter retten til abort, mens 73 % er tilhengere av homofilt ekteskap.

Enda mer bekymringsfullt for Det republikanske partiet er det at de tilhørighetsløse, som i hovedsak stemmer på Demokratene, synes å representere fremtiden. Mens mindre enn en av ti amerikanere over 65 år regner seg som tilhørighetsløse (9 %) mangler nesten en tredjedel (32 %) av voksne amerikanere under 30 år tilhørighet til et konkret trossamfunn.

Konsekvenser

Trolig vil Det republikanske partiet i fremtiden bli nødt til å vende seg mot sentrum for å kunne konkurrere. Naturligvis har den religiøse høyresiden en fordel fordi den er godt organisert, noe de tilhørighetsløse naturlig nok ikke er. Men nettopp fordi de har posisjonert seg så tydelig i det politiske landskapet kan en republikansk presidentkandidat ta de religiøse konservatives stemmer for gitt, dersom han først karer seg igjennom nominasjonsprosessen, som den religiøse høyresiden riktignok kan øve stor innflytelse over.

Dersom unge amerikanere blir stadig mer liberale, og stadig mindre interessert i å knytte seg til et organisert trossamfunn, ser det på sikt dårlig ut for den religiøse høyresiden i USA. Men er dette en uvegerlig utvikling? Antageligvis ikke. Dersom den økonomiske krisen blir langvarig kan mye endre seg. Det kan synes som om det krever et visst overskudd å være sin egen åndelige ledestjerne. Teorien om en utvikling i retning subjektiv åndelighet avhenger av at de grunnleggende behovene alt er dekket, og at man befinner seg i et ”postmaterielt” samfunn.

I dårlige tider har den organiserte religionen en fordel. I kirken eller synagogen kan man få støtte, trøst og samhold, men ofte også økonomisk hjelp. Dette har vært tilfelle i USA i lang tid. Eksempelvis har mormonerne et godt sosialt sikkerhetsnett som gir deres tilhengere en materiell trygghet. Også i Europa kan det synes som om kirkene vil måtte gjenoppta flere av de sosiale forpliktelsene velferdsstaten i sin tid overtok, noe som kan gi organisert religion et løft på denne siden av «dammen».

Hva fremtiden vil bringe gjenstår altså å se. Inntil videre kan det synes som om det er feil å hevde at amerikanerne «are losing their religion», men kanskje mister de sin «affiliation»?

Lenker: 

 , , , ,