Meninger

Ble Jesus født i Betlehem?

Hans Olav Arnesen      |      18/12/2018

Det er en nokså utbredt forestilling om at det såkalte Juleevangeliet i evangeliet etter Lukas er en fin, men svært lite troverdig fortelling. Oddvar Søvik er uenig. 

Oddvar Søvik. Foto: Magnus Wintersborg.

Av Oddvar Søvik

Når det nærmer seg jul, pleier gjerne avisene ta inn artikler om at Juleevangeliet i andre kapittel hos Lukas, er fri fantasi. Det var ingen folketelling på den tiden, Kvirinius var ikke landshøvding i Syria, og Josef og Maria dro ikke til Betlehem. Det er bare noe Lukas har diktet opp for å få det til å stemme med profetien hos Mika, hevdes det. Men kritikerne begår ofte den feil at de ikke bygger på fakta, men på mangel av fakta, eller mangel på kunnskap. Det finnes nemlig vitnesbyrd om Jesu fødsel som går like tilbake til det 2. århundret.

1. Kirkefedrenes vitnesbyrd: 

Justin Martyr (ca. 100-165) er en av dem. Han skriver: «Der fins en landsby i jødenes land, 34 stadier fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea».

Klemens av Alexandria (150-2159, lærer for den store teologen Origenes, skriver ca. år 194: «Vår Herre ble født (…) da den første folketellingen ble beordret på den tiden Augustus var keiser».
Tertullian fra Kartago (160-225), en annen høvding i Oldkirken, skriver ca. 200: «Det er velkjent at en folketelling nettopp hadde blitt avholdt i Judea av Sentius Saturninus, og de kunne ha forhørt seg om hans (Guds sønns) slekt i de registreringene».

Tertullian nevner imidlertid at det var Saturninus som stod i ledelsen og ikke romeren Kvirinius som Lukas og Justin sier. Men mange teologiske forskere mener likevel at evangelisten Lukas har sine ord i behold, idet han ordrett sier at sistnevnte hadde overherredømmet («hegemoniet», gresk: hægemonevontos.) I følge dette var han «øverste befal» og hadde sin autoritet direkte fra keiseren, såkalt legatus imperatori.

2. Arkeologiske funn: 

Dette bekreftes også av et funn som arkeologen Sir William Ramsay gjorde for ca. 100 år siden. Han gravde fram en stein der innskriften viste at Kvirinius var i Syria på den tiden. Han hadde blitt sendt dit av spesielle grunner som en ekstraordinær utsending for å overvåke manntallet. Det var noe nytt å kreve at folket skulle la seg registrere i manntall for at det skulle innkreves skatt. Dette ville sannsynligvis forårsake uro. Trolig var det fordi han gjorde en slik god jobb da, at han ble sendt til området på nytt etter 14 år, da det igjen skulle holdes manntall.

Et annet spennende og meget ukjent argument for skatteinnskrivningen er en inskripsjon som ble funnet bl.a. i Ankara i Tyrkia. Den er blitt kalt Monumentum Ancyranum eller bare Res Gestae Divini Augusti. (Bedriftene til den guddommelige Augustus). Her regner keiseren opp de viktigste tingene han fikk gjennomført i sin regjeringstid. Bl.a. står det skrevet om tre store folketellinger som keiser Augustus fikk utført. De fant sted i 28 f. Kr, 8 f.kr. og 6 e. Kr. Den første var nok mer lokal, men i år 8 f. Kr. skulle «hele verden» innskrives i manntall. I alt ble det da registrert 4 233 000 romerske borgere, foruten kvinner, slaver og barn under 12 år. Denne innskrivingen var ikke lokal, for det var ikke så mange som 4, 23 millioner romerske borgere i Italia.

Da stemmer det at det var en folketelling i Palestina som begynte i 8 f.Kr. Vi vet også at det var en ny i år 6 e. Kr. Denne skriver også Lukas om i Apg 5,37: Etter ham, da folketellingen pågikk, kom galileeren Judas. Han fikk folk med seg, men også han omkom, og alle tilhengerne hans ble spredt.

Dette må ha vært den andre i motsetning til den første 14 år tidligere. Legg merke til at Lukas sier: Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Ut fra senere manntallslister ser det ut til at det har vært en større folketelling hvert 14.år.

En papyrus som ble funnet i Egypt gir retningslinjer for gjennomføringen av folketellingen og dermed et tilstrekkelig svar på spørsmålet om en mann måtte gå tilbake til sin fødeby for å bli registret. Det lyder:
«På grunn av folketellingen som nærmer seg, er det nødvendig at alle de som av en eller grunn er bosatt borte fra sine hjem umiddelbart begynner å forberede seg på å vende tilbake til sine egne landområder, slik at de kan fullføre familieregistreringen vedrørende innskrivningen, slik at de kan beholde det dyrkete land som tilhører dem.»

Jesu fødested i grotten som finnes i fødselskirken i Betlehem, ble dyrket som hellig valfartssted allerede fra 100-tallet. Det er nesten utenkelig at det ikke er historisk grunnlag for å tro dette, når stedet ble utpekt så tidlig. Det var dessuten over denne grotten keiser Hadrian (som var keiser i år 117-138) plasserte sitt hedenske tempel for å hindre tilbedelse.

En kan sannelig spørre seg om hvilket motiv Kristendommens fiender hadde for å sette opp en hedensk helligdom over en grotte i det bitte lille og ubetydelige stedet Betlehem om det ikke nettopp var fordi det der var en sterk tradisjon at stedet var Frelserens fødested? Det hedenske templet ble fjernet i keiser Konstantins tid (keiser fra 306-337) for at Fødselskirken skulle reises der. Så Betlehem og grottene der som fødested for Frelseren er meget godt dokumentert.

Hvis du hadde dradd til Nasaret og spurt etter hvor i byen tradisjonen sier at Jesus ble født, ville de sett på deg som en tåpe! Alle vet hvor Jesus ble født! Det var ikke i Nasaret!

Lukas var en habil historiker

Briten Sir William Ramsay (1851-1939) regnes av manges som en av tidenes fremste arkeologer. Han forteller i sine bøker om hvor skeptisk han var til Apostlenes gjerninger da han, som ateist fra Tübingen-universitetet, ankom Tyrkia i yngre år for å grave ut bibelske byer. Etter 30-40 år med utgravninger og flittig bruk av evangelistens skrift som håndbok, sier han: «Lukas skulle bli plassert blant verdens aller fremste historikere. – Når det gjelder troverdighet, er det ingen som overgår Lukas». Hans konklusjon var at i referanser til 32 landområder, 54 byer og 9 øyer gjorde Lukas ingen feil! Dette er en prestasjon som kunne bli misunt av historikere uansett forskningsfelt.»

NT-professor ved det anerkjente Princeton-universitetet, Otto Piper, skrev i boken The Purpose of Luke: «Hvor enn moderne granskning har vært i stand til å kontrollere nøyaktigheten i Lukas’ verk, har dommen vært enstemmig: Han er en av de fineste og dyktigste historikere i den klassiske verden.»

I spørsmål der det har vært uoverensstemmelser mellom Lukas og utenombibelske kilder, har Lukas vist seg å ha rett! Historiker og språkforsker C. Hemer har også dykket dypt ned i Apostlenes gjerninger og plukket ut 84 svært spissfindige historiske og geografiske detaljer som så ble analysert med kirurgisk nøyaktighet. For eksempel i kapittel 19 under Paulus sitt opphold i Ephesus bruker Lukas ordet for guvernør i flertall: anthupatoi. Det ser unektelig rart ut. Men på det tidspunktet, ca. i år 54, viser det seg at to guvernører styrte samtidig.

Lukas står med glans på alle de 84 punktene!

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale

Religioner.no-lenker: 

Forsidebilde er hentet fra Wikimedia Commons.

 , , , ,

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.