Meninger

Det gode samarbeidet

religioner      |      02/01/2014

Ved inngangen til det nye året vil Yousef minne om at det er liten grunn til å frykte noen alvorlige konflikter mellom livssynsmiljøene her til lands. 

Av Yousef Assidiq

 

YousefAssidiq_foto.mariannesømmeI 2013 var det mye snakk om utfordringene vi står ovenfor i samfunnet med ekstremisme, utenforskap og en økende radikalisering av ungdom. Derfor har jeg lyst til å bruke min første spalte i 2014 til å nyansere litt.

Når man leser mediene får man ofte et inntrykk om at det er en religionskrig som banker på døra til nasjonen vår. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Det er et bredt samarbeid mellom ulike religiøse menigheter/organisasjoner og verdinøytrale organisasjoner. Human-Etisk Forbund er stadig med på våre arrangementer og vi på deres.

Vi deltar på diskusjonsmøter, vi arrangerer fellesturer og felles arrangementer. Viktigst av alt: Vi står sammen mot ekstremisme, vold, rasisme og hat i fellesskap. Vi forsvarer hverandre når noen blir urettferdig angrepet og hetset. En av de jeg har samarbeidet mest med i 2013 har vært selveste høvdingen av human-etikerne Lars Gule. Sammen med det muslimske samfunnet og kirken jobber han for å forebygge ekstremisme.

Det blir ikke flere utfordringer enn man lager selv (…)

I Gamle Oslo er moskéen i kirken og lærer om påske i påskehøytiden. Kirken er i moskéen under eid for å lære om eid og ramadan. Vi har felles utflukter, felles stands på arrangementer og deltar på hverandres arrangementer. I jula var det peppekakemoské- og peppekakekrybbebaking hjemme hos prest Sylvia Gylver. En tradisjon som går på sitt femte år.

c, nettopp fordi vi har et samfunn som er bygget opp på fellesskap og samhold. Vi står sammen og forsvarer hverandre når noen blir urettferdig behandlet. Vi står sammen om de felles verdiene som landet vårt er bygget på og i den grad man opplever noe negativt så er det unntaket og ikke regelen.

På 17. mai så blir det hvert år arrangert fest på Grønland med mat fra alle verdenshjørner, sukkerspinn og moro. Det er en dag som alle er stolte av landet sitt uansett hvor man måtte ha flyttet hit fra. Selv turistene er stolte av Norge på 17. mai fordi en slik nasjonalfølelse er uvanlig å se uten at det er påtvunget eller som følge av et diktatur.

Vi er en stolt nasjon, men den stoltheten bæres ikke bare av de som kan datere forfedrene sine tilbake til vikingtiden. Den stolheten bæres av alle uansett religion, etnisitet eller bakgrunn. Det er noe unikt og samlende over nasjonaldagen vår og med enkelte unntak så bærer vi med oss den følelsen også i hverdagen vår.

Vi er også et folk med kunnskap. Det er heldigvis få som både tror at jødene styrer verden og at muslimene skal ta den over. Det er ikke mange som tror at regjeringen er grønne menn fra mars og det er ikke mange som tror at hele verden er en eneste stor konspirasjon. Noen har slike konspirasjonsteorier, men de blir stilt til veggs hver gang de prøver å slippe de løs i almenheten.

Det blir ikke flere utfordringer enn man lager selv.

Nå er vi akkurat ferdig med julefeiring og jeg har vært med familien min i kirka på julaften, deltatt på familiekos og feiret sammen med mine kristne foreldre. Jeg er såpass trygg på min egen religion at det er helt uproblematisk å bli eksponert for andres. Slik virker det som det er for de fleste troende. Enten det er en moské, kirke eller synagoge så er det Guds rom og der er det plass både til troende og ikke-troende. Det koseligste med å være i kirken på julaften er at budskapet alltid handler om mangfold og om å ta vare på hverandre og spesielt de som trenger det som mest.

Mamma og pappa er med meg i moskéen på vår eidfeiring. De er med på de store arrangementene våre og de engasjerer seg i mitt livssyn og min hverdag. Det blir ikke flere utfordringer enn man lager selv. Å tro handler om å være raus og finne plass til hverandre. Det handler om kjærlighet. Fred og om å ta vare på hverandre.

Det er trist at det skal være så mye fokus på frykt og konflikter i samfunnet. Samme hvor uenig vi måtte bli – så vil det fremdeles være flere likheter mellom oss enn forskjeller. Iblant må man utfordre disse forskjellene slik at man kan reflektere og vokse som mennesker – men vi må ikke glemme likhetene og det vi faktisk får til sammen.

I vår familie har vi så mange ulike verdisyn at vi får testet ut vår toleranse og åpenhet. Løsningen i vår familie har blitt at vi fokuserer på det vi har til felles og de verdiene som binder oss sammen også gir vi ikke ulikhetene så mye oppmerksomhet. Det ikke at vi ikke diskuterer religion eller at religion ikke har en plass i familien. Tvert imot så betyr det at vi respekterer hverandres ulikhet og unngår å la vår egen religion ta så stor plass at det går utover andre.

Sånn bør det være i samfunnet óg. I et mangfoldig samfunn må vi passe på at det blir plass til alle og at vi ikke lar vårt eget verdisyn, vår egen religion og vårt eget tankesett gå utover andre – har ikke religionen mistet sin kraft når den blir brukt til å ekskludere fremfor å inkludere? Skremme fremfor å skape trygghet og ødelegge fremfor å bygge opp.

I et sekulært, mangfoldig, tolerant og åpent samfunn så er det plass til alle.

For meg er religion et instrument som jeg bruker til å minne meg selv på viktige verdier som lett går i glemmeboka i en materialistisk og globalisert verden. Religionen minner meg på familieverdiene, viktigheten av å hjelpe de fattige, trengende og vanskeligstilte. Religionen ber meg å tilgi når jeg egentlig har mest lyst til å hevne og knuse. Det er en stor og viktig del av livet mitt som jeg vier mye tid til å pleie. Samtidig som dette fungerer og føles riktig for meg så må jeg klare å være såpass raus og åpen at jeg forstår at det ikke nødvendigvis er det riktige for alle andre.

I et sekulært, mangfoldig, tolerant og åpent samfunn så er det plass til alle. Som land, som samfunn og som individer er vi forpliktet til å følge menneskerettighetene og de bryter ikke med noen tro. Det er vår alles felles plattform som vi skal vokse og gro på.

Jeg er ikke i tvil om at samarbeidet og samholdet oss nordmenn i mellom kommer til å blomstre også i 2014 – til våre nabolands fortsatt store misunnelse 😉

 

Les mer om og av Yousef: 

 , , ,