Meninger

En verdifull kilde til Jesu lære?

religioner      |      25/07/2018

Inneholder Thomasevangeliet Jesu ord i en mer opprinnelig form?

Skrevet av Vemund Blomkvist

Rett etter den andre verdenskrig ble Thomasevangeliet på koptisk funnet i Egypt. I dette evangeliet sier Jesus mye som vi også kjenner fra evangeliene i Det nye testamente, selv om formuleringene kan være ulike. Det blir ofte sagt at Thomasevangeliet kan inneholde ord av Jesus som er mer opprinnelige enn de i Det nye testamentet, og at Thomasevangeliet derfor er en verdifull kilde til Jesu lære. Stemmer dette? Som eksempel bruker vi lignelsen om den rike bonden fra Lukasevangeliet. Den er overlevert bare to steder, hos Lukas og hos Thomas.

Ulike lignelser. 

I Lukasevangeliet ser lignelsen slik ut:

Jorda som en mann eide bar rik frukt. Og han sa til seg selv: «Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle grøden min.» Og han sa: «Dette skal jeg gjøre – jeg skal rive ned låvene mine og bygge større, og jeg skal samle der alle fruktene mine og hele matforrådet mitt. Og jeg skal si til min sjel: Sjel, du har et stort forråd som ligger her til mange års forbruk. Hvil deg, spis, drikk, vær glad!» Men Gud sa til ham: «Tåpelige menneske, i denne natt krever de ditt liv av deg. Og alt det som du har gjort i stand – hvem skal ha det?» Slik er det med den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.

I Thomasevangeliet ser den derimot slik ut:

Det var en rik mann som hadde mange penger. Han sa: «Jeg vil bruke pengene mine slik at jeg kan så og høste, plante, og fylle mine forrådskamre med grøde, slik at jeg ikke mangler noe. Dette var det han tenkte i sitt hjerte, men den natten døde han. Den som har hører, la ham høre!» (Logion nr. 63)

Forkortet tekst? 

I Thomasevangeliet er ikke mannen opprinnelig en bonde – han er snarere en forretningsmann som investerer i jordbruk. Den koptiske teksten bruker flere greske lånord, som «penger» og «bruke». Dette er ord som ikke finnes i Lukas-versjonen av lignelsen.

Mens Lukas-versjonen begynner med en levende monolog der bonden spør seg selv hva han skal gjøre, legger mannen i Thomasevangeliet bare frem sin plan. I Lukas-versjonen opptrer også Gud som en karakter i fortellingen. Han åpenbarer hva som skal skje. Thomasevangliets versjon nevner derimot ikke Gud i det hele tatt. Som fortelling er Lukas-versjonen rikere, og dens budskap er klart.

I studiet av tradisjoners utvikling er det vanlig å tenke seg at den korteste versjonen som regel er eldst, og at tradisjonen har en tendens til å vokse. Om vi bruker denne regelen her, ser det ut som Thomas-versjonen er eldst. Denne regelen gjelder imidlertid ikke uten unntak: Det hender også at noen forkorter en tekst, særlig om det er noe som man bevisst ønsker å utelate.

Tolkning. 

Om vi tenker oss at Thomasevangeliet har forkortet en eldre versjon, hva kan motivet ha vært? Det er mulig å finne et svar i Thomasevangeliets stil: Dette evangeliet kjennetegnes av at lignelsene ikke tolkes. Det overlates til leseren å finne tolkningen. Dette sier Thomasevangeliet rett ut i sin prolog: «Den som finner tolkningen av disse ordene, skal ikke smake døden». Denne tanken står i motsetning til situasjonen i Det nye testamentet, der mange av lignelsene tolkes for leseren. I Lukas-versjonen av lignelsen over finnes det en tolkning til slutt («slik er det …» v. 21). Også Guds tale en form for tolkning av lignelsen – noe som gjør den enklere å forstå.

At Thomasevangeliet skal ha forkortet lignelsen samsvarer derfor med hele dette evangeliets karakter: Forståelsen av teksten skal overlates til leseren selv.

Taler mot. 

Den andre muligheten, at Thomasevangeliet gjengir en mer opprinnelig versjon, er også tenkelig. De som tror det kan vise til at tradisjoner har en tendens til å vokse. Det høye litterære nivået til Lukas-versjonen taler imidlertid mot at den representerer en «viltvoksende» tekst. Dialogen mellom den rike mannen og Gud virker ikke som noen utsmykning av teksten, men formidler i seg selv lignelsens innhold. Trolig er det Thomasevangeliet som har utviklet tradisjonen videre, og skapt en gåte av noe som opprinnelig hadde et klart buskap.

Det å avgjøre hva som er mer eller mindre opprinnelig i Thomasevangeliet krever at man går gjennom hele evangeliet og sammenligner det med de nytestamentlige evangeliene. Jeg tror resultatet av en slik undersøkelse vil peke i samme retning som lignelsen over; at den korte versjonen bare tilsynelatende er mer opprinnelig. For den som vil lese dette evangeliet på norsk anbefales oversettelsen til Einar Thomassen, i Halvor Moxnes og Einar Thomassen, Apokryfe Evangelier (Verdens hellige skrifter).

I oversettelsen over har jeg støttet meg til den og til Thomas Lambdins, gjengitt i www.gnosis.org.

Trykket i Vårt Land 2. juli 2018, opprinnelig publisert på oversattbetyrdet.no

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , ,

One response to “En verdifull kilde til Jesu lære?”

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.