Meninger

Er vitenskapen ateistenes «religion»?

religioner      |      01/10/2012

Har ateisten erstattet religion med vitenskap? Mange ateister trekker gjerne på vitenskapens autoritet i diskusjon med religiøse mennesker. Lars Hemmingby mener derimot at ateisme ikke på noen måte utelukker et irrasjonelt og «overtroisk» verdensbilde. 


Av Lars Hemmingby

Maleri av Otto Haslund - Wikimedia Commons.

Maleri av Otto Haslund – Wikimedia Commons.

For det første, hva er egentlig ateisme? Enkelt sagt er ikke ateisme benektelsen av en gudstro, det er mangelen på en gudstro. Og det er ikke det samme. Det blir ofte sagt: Jeg er ikke religiøs og jeg er ikke ateist, jeg er agnostiker. Men dette er egentlig meningsløst slik det står. Agnostisisme er basert på kunnskap, eller mangelen på kunnskap, noe som vil si at det er fullt mulig å være ateistisk agnostiker like mye som en religiøs agnostiker (ikke på samme tid selvsagt!). En ateistisk agnostiker vil si at det ikke ligger nok bevis til grunn for å tro på en gud, derfor velger han/hun å leve livet sitt som om det ikke finnes en gud. En kristen agnostiker (som et eksempel) vil si at det ikke finnes nok beviser for å kunne si med sikkerhet at det finnes en (kristen) gud, men han/hun velger å leve livet sitt som om det finnes en (kristen) gud.

Ateisme er altså mangelen på en gudstro, på samme måte som en muslim mangler gudstro på alle andre guder enn Allah. Både en muslim og en ateist mangler tro på guden Odin, men man kan ikke kalle begge for ateister. Det er ikke ateisme som gjør at muslimen benekter andre guder, det er hans religion. Mangelen på en gudstro på guden Odin er felles for både ateisten og muslimen i dette eksempelet. Vi kan kanskje si at begge er «ateistiske» når det gjelder Odin, og at både ateisten og muslimen ville vært ateister om muslimen også manglet tro på guden Allah.

Men muslimer har sin Allah, kristne har sin Yaweh og de fleste av de tusenvis av andre religioner som finnes har sine guder. Disse religiøse menneskene mangler tro på alle guder som ikke hører hjemme i deres religion. Ateister mangler tro på alle disse gudene, de mangler altså gudstro på én gud mer enn de fleste andre (for løst å sitere Richard Dawkins).

 det finnes agnostiske ateister og agnostiske religiøse

Er vitenskapen ateismens religion?

Vitenskapen er den eneste metoden vi har som kan forklare hvordan den naturlige verden henger sammen på en objektiv måte. Ingen annen metode som vi kjenner til kan gjøre det samme. Det er jo velkjent at man ikke trenger å være ateist for å være vitenskapsmann. Vitenskapen er rett og slett en sabla god måte å forklare naturlige fenomener. Gudstro eller ikke.

Over var jeg inne på at det finnes agnostiske ateister og agnostiske religiøse. Det samme prinsippet gjelder for forholdet til vitenskap. Det finnes religiøse vitenskapsmenn og ateistiske vitenskapsmenn. Om vitenskapelige prinsipper og metoder respekteres av vitenskapsmannen spiller det ingen rolle om han eller hun har en gudstro eller ikke.

En artig refleksjon er at om vi noen gang møter på intelligent liv fra en annen planet vil vi allerede ha et språk til felles; vi kan samtale ved hjelp av vitenskapen. Romvesenene vil ikke ha noe problem med å kunne forstå for eksempel matematikk eller fysikk. De fysiske lovene gjelder for hele universet (så vidt vi vet). Vitenskapen, når den blir gjort skikkelig, er altså universell. Da er det kanskje ikke så rart at vitenskapsmenn på tvers av kulturer og religioner snakker samme språk når de skal løse den naturlige verdens mange mysterier.

 Mange ateister høres rett og slett mer vitenskapelige ut.

Men tilbake til ateisme. Mange ateister føler en viss fascinasjon for den naturlige verden og de vil helst forklare naturlige fenomener «naturlig» og ikke med «overtro» eller med «Guds inngripen». Jeg tror det ofte ligger i sjargongen til ateister å bruke begrepene «naturlige forklaringer» og «bevismateriale». Kanskje denne bruken av vitenskapelige termer er grunnen til at det blir sagt av enkelte at vitenskapen er ateismens religion? Mange ateister høres rett og slett mer vitenskapelige ut.

Selv føler jeg en sterk fascinasjon for vitenskapen og den naturlige verden rundt oss. Dette tror jeg mange ateister gjør, og det er mange ateister som meg som bruker mye tid på å forstå hvordan den naturlige verden faktisk fungerer og henger sammen. Vi leser bøker om astrofysikk og biologi. Det er spennende og lærerikt.

 det er fullt mulig å være homeopat og være ateist på samme tid

Når en ateist skal forklare noe er det ikke lett for ateister å gjøre det annet enn med vitenskapelige termer. Men det betyr ikke at alle ateister har en forståelse for vitenskapelige metoder og prinsipper. Homeopati har få eller ingen vitenskapelige forsøk som støtter deres påstander om at homeopati faktisk virker utover placeboeffekten. Homeopater er allikevel flinke til å bruke vitenskapelige begreper og uttrykk. Og det er fullt mulig å være homeopat og være ateist på samme tid.

Ikke alle ateister er interessert i vitenskap i det hele tatt, eller de er rett og slett uvitende om vitenskapelige prinsipper og metoder. Da jeg var yngre jobbet jeg på et lager om sommeren. Mine kollegaer var stort sett uten gudstro, men ingen av dem var interessert i vitenskap. Flere av dem var på grensen til overtroiske og konspiratoriske. Jeg opplevde å måtte diskutere hvorvidt månelandingen fant sted, eller om vaksinering var en ledd i en plan for å hjernevaske verdens befolkning.

De svært dårlig begrunnede hypotesene til mine kolleger interesserte meg. Ofte fikk jeg inntrykket av at konspirasjonsteorier er en slags «ny- nyreligiøsitet» om jeg kan få lov til å mynte et nytt uttrykk. Det jeg mener med dette er at dedikasjonen og troen på disse hypotesene grenser til det religiøse. Mine kolleger må ha brukt mye tid på å studere disse konspirasjonsteoriene i detalj. De brukte til og med tid på å formulere egne versjoner av konspirasjonene som passet til deres personlige opplevelser. Hvis de virkelig trodde på alle disse konspirasjonene de hadde lest om må deres verdensbilde ha bestått av demoner i jødeskikkelse, George W. Bush-kloner, byråkratiske romvesener, teknologisk overlegne forhistoriske sivilisasjoner også videre, også videre. På en og samme tid!

Men er de ateister? Mangler de tro på alle guder så er de ateister. Mine kolleger hadde ingen gudstro i det hele tatt hva jeg fikk inntrykk av, og noen av dem bekreftet dette konkret. Faktisk var religioner av alle slag bare en brikke i de konspirasjonsteoretiske dagdrømmene deres. Muligheten for at det skulle finnes en eller flere guder (med mulig unntak av en deistisk gud?) var egentlig ikke tilstede i deres verdensbilde.

Til tross for oppfatningen om at vitenskap er ateismens religion kommer vi ikke utenom at det finnes ateister som er fullstendig ignorante hva angår vitenskap. Det er altså fullt mulig å være ateist uten å vite noe som helst om vitenskapen. Ateisters mangel på gudstro trenger ikke å være basert i vitenskap, og vitenskap er ikke ateistens religion.

På bildet over ser vi æsenes høvding Odin fra en 1888-utgave av Den eldre Edda. Snorre, som også skrev Heimskringla, var kristen og trodde ikke på de norrøne gudene han beskrev. Istedet benyttet han seg av en euhemeristisk forklaring på den hedenske gudeverdenen. Det vil si at Snorre mente gudene  var store menn og kvinner som fikk så stort ry at de etterhvert ble betraktet som guder. Æsene innvandret til Skandinavia østfra, mente Snorre. Det var ikke uvanlig for kristne å forstå hedenske guder på denne måten (et annet alternativ var å betrakte dem som demoner), men tilnærmingen er eldre enn kristendommen. Den kan spores tilbake til Euhemeros som levde på slutten av 200-tallet og begynnelsen av 300-tallet før Kristus.

 ,