Meninger

Kan vi stole på de gamle bibeloversettelsene?

Kai Westergaard      |      21/01/2019

Til tross for mange fremskritt i språkvitenskapen, er det grunnleggende spørsmålet om hva ordene betyr et område der gamle oversettelser ikke kan avvises.

Av Vemund Blomkvist, førstelektor ved UiO.

I de siste århundrene før Kristus oversatte de gresktalende jødene i Egypt Det gamle testamentet fra hebraisk til gresk. Ved å studere denne oversettelsen kan vi få vite mye om bibelteksten de egyptiske jødene brukte. Samtidig ser vi at de gamle oversetterne ofte strevde med å forstå teksten. Enkelte steder ser vi at den greske oversettelsen avviker mye fra slik vi oversetter i dag. Dette kan delvis skyldes at betydningen av enkelte av de hebraiske ordene i grunnteksten er usikker.

Et slikt ord er det hebraiske tsohar i 1. Mosebok 6:16. Tsohar kjenner vi i betydningen «lys». Det vanlige ordet for «middagstid, tiden midt på dagen» er tsohoraim, som ser ut som en totallsform av dette ordet; «dobbeltlys». Dette gir mening, siden solen ved middagstid står høyest på himmelen.

I 1. Mosebok brukes ordet der Gud gir Noa anvisninger om hvordan han skal bygge arken. I Bibelselskapets nye oversettelse står det: «Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken». Det som svarer til det norske «en åpning for dagslyset» er det ene hebraiske ordet, tsohar. Bibelselskapet står her i en lang oversettertradisjon. King James-bibelens versjon ligner: «A window shalt thou make to the ark, and in a cubit shalt thou finish it above». Det eneste problemet med oversettelsen er at den hebraiske teksten ikke bruker det vanlige ordet for «vindu», men det mer gåtefulle tsohar.

Den gamle greske oversettelsen hadde en annen løsning på problemet. Den sa: 
επισυναγων ποιησεις την κιβωτον και εις πηχυν συντελεσας αυτην ανωθεν. Den greske oversettelsen er heller ikke helt enkel å forstå. Den bruker på plassen der vi leser tsohar et partisipp av verbet επισυναγω/episynago «samle, føre sammen». Da blir oversettelsen noe slikt som «samlende skal du lage arken, og omkring en alen skal du avslutte den ovenfra». Hva er det her som skal samles? Noen tenker seg at det viser til konstruksjonen av taket: Det ble bygget «samlende» eller «innsnevrende» i den betydning at arken hadde skråtak. Taket var likevel ikke spisst, for «samlingen» skulle avsluttes en alen «ovenfra». Slik ble arken avrundet øverst.

Hva har skjedd? Har de greske oversetterne hatt en mangelfull hebraisk tekst å arbeide med, eller arbeidet de ut ifra en annen, fullt forståelig tekst som talte om takkonstruksjonen? Dette spørsmålet lar vi stå ubesvart.

Det som i alle fall er sikkert, er at den vanskelige teksten i overleveringen har åpnet for spekulasjoner. Ifølge en jødisk tradisjon tilskrevet Jonathan ben Uzziel var tsohar ikke noe vindu i det hele tatt, men en en strålende edelsten som Noa hadde hentet opp fra elven Pisjon. Den skulle lyse opp arken innenfra.

Vanskelighetene som tydeligvis har eksistert allerede i oldtiden gjør at de moderne oversetterne bør opptre med ydmykhet, og innrømme at flere oversettelsesmuligheter finnes. Til tross for mange fremskritt i språkvitenskapen, er det grunnleggende spørsmålet om hva ordene betyr et område der gamle oversettelser ikke kan avvises. De stammer fra en tid der kunnskapen om språket fortsatt var levende.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på oversattbetyrdet.no.

Religioner.no lenker: 

 , , , , ,