Aktuelt

Menneske eller celleklump?

Hans Olav Arnesen      |      25/10/2012

I 2011 ble det foretatt 15 304 provoserte aborter i Norge. Det tilsvarer befolkningen i Norges sørligste by, Mandal. Er det på tide med en ny abortdebatt?

Av Hans Olav Arnesen

Pregnant_woman_made_by_Muḥammad_Arzānī

Den persiske medisineren Muḥammad Arzānī (død 1722) var opptatt av kvinners tilstand under graviditeten. Illustrasjonen over har Arzānī selv laget – Wikimedia Commons

 

Det har lenge vært relativt stille rundt abortspørsmålet. Like greit vil sikkert mange hevde. Det er få spørsmål som er mer ubehagelige enn dem som er tilknyttet abortproblematikken. Kvinners helse og rettigheter fyller den ene vektskålen, mens den andre rommer frykten for et sorteringssamfunn og respekten for det ufødte liv. Blant annet. Ikke desto mindre synes det nå å være en viss bevegelse i abortdebatten. Blant annet har lederen for tenketanken Civita, Kristin Clemet, problematisert abort ut i fra et liberalt ståsted. Et slikt konfesjonsfritt perspektiv passer godt som et utgangspunkt for en tverr-religiøs debatt om abort. Under følger noen utdrag fra Clemets blogginnlegg:

”Det skjer, objektivt sett, ingenting ved 12.svangerskapsuke, som gjør at et foster har mindre verdi før, og mer verdi etter, at man har passert denne grensen. Grensen er altså helt tilfeldig valgt.”

”Har det skjedd en unnfangelse, fins det et liv, og dette livet vil normalt bli et barn, dersom ingen, med vilje, avbryter livet. Det er selvsagt en ubehagelig tanke, men et samfunn som må pynte på sannheten ved å late som om det er en fundamental forskjell på et foster før og etter 12 uker, er igrunnen feigt.”

”Pga ultralyd og annen moderne teknologi har vi blitt stadig mer klar over hvordan fosteret – eller barnet – utvikler seg i mors mage, og at det ganske tidlig i svangerskapet er et fullt utviklet barn, selv om det ikke kan overleve utenfor mors mage. Derfor ber mange foreldre som får for tidlig fødte barn om begravelse – men mer tankevekkende: Også kvinner som tar abort, ber om begravelse.”

”Alt oppsummert virker det som om kvinner av i dag i stigende grad betrakter fosteret i magen som et selvstendig individ og ikke som en del av sin egen kropp. De ser på ultralyd, allerede i ca. 7.uke, hvilket kjønn barnet har. Da er det vanskelig å tenke på barnet som en «celleklump» eller et foster uten menneskeverd.”

Vi har ikke lykkes i å få en kommentar fra Clemet, men i innlegget sier hun at hun støtter abortloven, dog uten ”begeistring”. Hvordan Clemet begrunner sin støtte til abortloven må vi la ligge inntil hun blir tilgjengelig for kommentarer igjen, men hun har to poeng i innlegget som vi kan ta med oss videre. For det første er 12-ukersgrensen for selvbestemt abort ”tilfeldig” satt, ifølge Clemet, og for det andre mener hun at vi må vi ha mot nok til å debattere spørsmålet.

I mange religiøse miljøer har man i lang tid diskutert dette fenomenet. Vi kommer i ukene fremover til å formidle abortsynspunkter fra en rekke ulike livssyn og religioner i tiden fremover, men først kan vi la tallene tale.

Aborttallene fra 2011

Ifølge Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd i 2011 ble det altså foretatt 15 304 provoserte svangerskapsavbrudd. Det tilsvarer 25.5 % av alle barn som ble født i Norge i denne perioden (60 220). Abortpillen, som ikke må forveksles med angrepillen,  har endret måten aborter blir utført på. Kun et mindretall av aborter utføres i dag kirurgisk, mens det store flertallet (77,8 %) blir utført medikamentelt. Aborttallene har holdt seg relativt stabile gjennom mange år, og bekymringer om at aborttallene ville skyte i været med innføringen av abortpillen har vist seg å være like grunnløse som håpet om at antallet aborter ville synke.

Fenomenet tenåringsgraviditet dukker naturlig nok ofte opp i abortdiskusjoner. Man kan argumentere for at tenåringer selv er barn og ikke egner seg som foreldre, eller at det å få barn i så ung alder begrenser foreldrenes, og spesielt morens, muligheter til å skaffe seg utdannelse eller arbeid. Det er likevel ikke tenåringer som foretar flest aborter. I aldersgruppen 15-19 ble det fortatt 1992 aborter. Det er om lag like mange aborter som i aldersgruppen 35-39, hvor det ble foretatt 1943 aborter i 2011. Det er i de tre alderskategoriene som dekker alderen mellom 20-35 år flesteparten av aborter foretas. Flest aborter foretas av kvinner mellom 20 og 24 år. 4409 aborter ble utført innenfor denne alderskategorien i 2011.

Grensen for selvbestemt abort går i dag ved 12 uker. Dersom fosteret er mer enn 12 uker gammelt må det en nemndbeslutning til før man kan få en abort utført. I 2011 ble det foretatt 639 aborter etter 12 uke. Det utføres flest aborter i Oslo, mens Vest-Agder og Møre og Romsdal er fylkene med færrest aborter.

Aldri enkelt

Spørsmål som vedrører retten til å avslutte et annet menneskes liv er aldri enkle. Likevel har praktisk talt alle menneskelige samfunn gjennom historien akseptert en eller flere former for drap. Enten gjennom krig, ofring, henrettelser, nådedrap eller spedbarnsdrap.  Vår del av verden har aldri vært noe unntak. Da det islandske Alltinget vedtok å innføre kristendommen i år 1000, var det på betingelse av at man fortsatt kunne sette ut barn for å dø. I dag ville en slik praksis bli ansett som mord. Likevel er det ikke vanskelig å argumentere for at våre norrøne forfedres behov for fødselskontroll var større enn vårt eget. Vi som lever i dagens Norge befinner oss kanskje lenger unna et eksistensminimum enn noe annet samfunn i menneskets historie. På den annen side er det ikke alle som anser et foster i sin tidligste utviklingsfase for å være et menneske, og derfor vil nok mange hevde at sammenligningen med spedbarnsdrap ikke er treffende. Legevitenskapens far, Hippokrates (460-377 f.Kr.), ville nok vært av en annen oppfatning. I den hippokratiske legeed heter det: ”Jeg skal aldri gi en kvinne noe fosterfordrivende middel.” Problemstillingen er med andre ord ikke ny.

Hippokrates – gravering av Peter Paul Rubens fra 1638 – Wikimedia Commons

Religioner.no vil naturligvis ikke ta noen stilling i abortspørsmålet, men vi vil formidle synspunkter fra en rekke ulike religioner og livssyn. For mange trossamfunn er dette et svært viktig spørsmål, og en lang rekke verdifulle perspektiver og refleksjoner kommer sjelden eller aldri frem i offentligheten. Mange viktige spørsmål blir heller ikke stilt. Hvorfor reagerer man for eksempel på selektiv abortering av psykisk utviklingshemmede fostre, eller jentebarn, dersom abort ut i fra bekvemmelighetshensyn er en naturlig rettighet? Hvorfor kan man ikke abortere bort 24 uker gamle fostre dersom det stemmer at 12- ukersgrensen er ”tilfeldig” satt? Kan det mye utskjelte utsilingssamfunnet også ha noen positive samfunnsøkonomiske eller samfunnsmedisinske konsekvenser?

Andre spørsmål vi vil stille dreier seg om hvorfor abortallene er så høye. Oppmuntrer dagens fødselspengeordning til abort blant unge kvinner som ennå ikke har vært i fast arbeid? Er det for vanskelig å få barn under studietiden? Hva er årsaken til at så mange uønskede unnfangelser finner sted når vi har så mange gode former for prevensjon?

Det er ingen grunn til å tro at vi vil komme frem til noe konsensus i abortspørsmålet. Likevel mener vi det er verdifullt å påpeke at det heller aldri har vært noen enighet, og at abortskepsis ikke er forbeholdt en håndfull konservative prester.

For å få en bred og god debatt er vi likevel avhengig av ditt bidrag. Religioner.no er et brukerstyrt forum, og på din egen blogg kan du selv sette dagsorden. Du kan også formidle dine synspunkter i kommentarfeltet under artiklene.

Lenker:

 , , ,