Aktuelt

Mer enn hvert fjerde menneske vil være muslim innen 20 år

admin      |      28/01/2011

Postet av Hans Olav Arnesen

Tekst av Hans Olav Arnesen

Om man vil ha demografiske data om religion må man gjerne vende seg mot andre siden av Atlanteren. Europa har historiske motforestillinger knyttet til kartlegging av religiøs tilhørighet, og i mange andre nasjoner manipulerer man tall av ulike grunner. PEW Research Center har gjennomført en rekke spennende undersøkelser om religion, og har nylig begitt seg ut på et nytt prosjekt hvor man forsøker å ekstrapolere den tallmessige utviklingen til de respektive religionene inn i de neste 20 år. Religioner.no vil følge dette prosjektet nøye, og forhåpentlig vil det kunne fortelle oss mye om det globale, religiøse landskapet i vår nærmeste fremtid.

Først ute er islam. Denne religionen som har hatt en eksplosiv vekst det foregående århundret, og har vokst mer enn noen andre religioner med mulig unntak av kristendommen, fortsetter sin demografiske seiersmarsj. Foreløpige funn tyder på at islam vil vokse raskere enn sine konkurrenter. Verdens muslimske befolkning vil stige med 35 % i de neste 20 årene. Det er mer enn dobbelt så raskt som verdens ikke-muslimske befolkning, en vekst på henholdsvis 1.5 % mot 0.7 % for ikke-muslimer.   I 2030 vil antallet muslimer ha steget fra 23.4 til 26.4 prosent av verdens totale befolkning.

Denne befolkningsveksten er likevel mindre enn de foregående tjue år, og flere land i Midtøsten og Nordafrika, Indonesia, samt muslimer i Europa, får færre barn enn tidligere. Noen land har likevel ennå en eksplosiv befolkningsvekst, slik som Yemen, Palestina, Israel, Irak og  Vest-Sahara i Midtøsten, Afghanistan i Sentralasia,  og Pakistan og India i Sørasia. Pakistan regner man med vil gå forbi Indonesia som verdens største muslimske land, mens India vil holde Indonesia med omtrent jevntallig selskap. Det er kanskje noe urovekkende at en del av landene med høyest vekst er land med store vanskeligheter. Fattige, vesle Yemen, med en utrolig vekst på 62.2 %. Splittede og inngjerdede Palestina, med hele 66 % vekst. Israels arabiske minoritet vokser med 65.9 %, mens okkuperte Vest-Sahara og krigsherjede Irak har en økning på henholdsvis 55.4 % og 54.5 %.  Det plagede Afghanistan er likevel verst med en prosentøkning på 73.9 %!

Den vestlige halvkule

Når det gjelder Den vestlige halvkule beregnes antallet muslimer å dobles i denne perioden, men fra et beskjedent utgangspunkt på 5.3 millioner.  I Kanada regner man med at antallet tredobles de neste tjue år, og ender opp med ca. 2.7 millioner muslimer. Kanada vil ligge omtrent likt med Norge i prosentandel av muslimer, som er 2.8 % i dag mot våre 3 %, og vil ende opp med 6.6 % mot våre 6.5 % om tjue år. I USA er dagens prosentandel meget beskjedne, o.8 %, men vil øke til 1.7 %. Det må videre tilføyes at USA skiller seg ut på et annet vis. Mens den muslimske befolkningen i verden som helhet er svært ung, er det bare 13.1 % av den muslimske minoriteten i USA som er under 15. Videre er det betydelig flere menn enn kvinner i den voksne, muslimske populasjonen (en differanse på 8 %), noe som minner om den første innvandringsbølgen til Europa. Familiegjenforening kan dermed gi svært store utslag forholdsvis raskt, særlig dersom man velger ektefelle i opprinnelseslandet i samme utstrekning som i Europa.

Europa

Når det gjelder Europa vil antallet muslimer øke med omtrent en tredjedel innen de neste 20 årene, og legge seg like under 60 millioner. En rekke land vil nærme seg eller overskride et tosifret antall muslimer i denne perioden. Vår egen muslimandel vil mer enn dobles til 6.5 %, mens Sverige vil øke mest og hver tiende svenske vil være muslim i 2030. Russland opplever ikke minst effekten av en synkende ikke-muslimske befolkning, mens den muslimske minoriteten holder seg såvidt over positivt reproduksjonsnivå. Den muslimske befolkningen i Russland antas å ligge på 14.7 % om tjue år.

Norge ligger på tredjeplass i prosentvis økning av muslimer, etter Irland og Finland, men når det gjelder økning i den prosentvise andelen av befolkningen faller vi ned til en sjetteplass.

Fruktbarhetsraten hos muslimer er høyere enn blant ikke-muslimer, til dels betydelig, i alle europeiske land med unntak av Bosnia-Herzegovina, hvor det er helt likt. Innvandringen regner man likevel med flater ut, og den økte prosentandelen må også forklares med at den ikke-muslimske befolkningen vil synke.

Innvandringsmengden vil altså flate ut i en rekke europeiske land. Det gjelder også de tre skandinaviske kongeriker, men PEW opererer med bemerkelsesverdig ulike prognoser for hvert land. Man regner med at Norge vil ta i mot 36 000 muslimske innvandrere frem til 2015, men dette tallet vil synke til 32 000 mellom 2025-2030. Sverige vil ha en nettoinnvandring på 96 000 frem til 2015, men et mindre antall på 70 000 beregnes i perioden mellom 2025-2030. Vår befolkningsmessige storebror i sør, Danmark, regner man med vil ta imot et lite antall på 4000 mellom 2010 og 2015, men selv dette antallet beregnes å synke til 3000 mellom 2025-2030.

På toppen av land som vil få den høyeste veksten av muslimer, finner vi to land fra Oseania med forholdsvis beskjedne utgangspunkt, henholdsvis New Zealand og Australia, men antallet i disse landene er likevel ikke stort sammenlignet med de europeiske landene det er naturlig å sammenligne dem med. Prosentandelen av muslimer i N.Z. vil ligge på 2 %  og i Australia på 2.8 %.

Generelle betraktninger

Veksten i antall muslimer bremser altså, men er likevel større enn blant andre grupper. Dette skyldes, ifølge PEW, dels et innebygd demografisk momentum, fordi et stort antall av verdens muslimer er unge og vil være i reproduktiv alder i denne perioden, men også fordi muslimer i utviklingsland i langt mindre grad bruker prevensjonsmidler sammenlignet med ikke-muslimer i slike land. Uvisst av hvilken grunn. Mindre enn halvparten av gifte kvinner i reproduktiv alder som lever i land hvor islam er majoritetsreligion bruker prevensjon (47.8 %), mens 63.3 % av kvinner i utviklingsland hvor islam ikke er majoritetsreligion bruker prevensjon i en eller annen form. PEW Research Center viser til at islamske læresetninger ikke synes å være årsaken, ettersom flere muslimske lærde har velsignet bruken av prevensjon.

Må vi skrive om religionskartet?

De numerisk største økningene foregår i land som allerede har en muslimsk majoritet, eller som alt i lang tid har hatt en stor minoritet, slik som India og Filipinene. Dermed vil vi ikke måtte male om «kartet» dramatisk med det første. Ett unntak er Nigeria som vil oppnå muslimsk flertall en gang i denne perioden. Takket være høyere fødselsrater vil de gå fra 47.9 % av befolkningen i dag, til 51.5 % i 2030. Ettersom Nigeria er et stort og viktig afrikansk land, og fordi landet opplever en konflikt som delvis følger religionsskiller, er dette naturligvis en viktig utvikling.

I USA og Australia er den beregnede prosentøkningen stor, men det skyldes at antallet muslimer i utgangspunktet er så lite at økningen merkes godt. Kanada er likevel i samme bås som Europa hvor antallet muslimer nå virkelig begynner å merkes. På en måte kan man kanskje si at Europa og mange muslimske land har byttet om på minoritetsforholdene. Mens mange muslimske land for hundre år siden hadde til dels svært store religiøse minoriteter, kristne, jøder, zoroastrister og andre, har disse i flere land bort i mot forsvunnet, og i andre opplever de sterkt press. I mens begynner flere europeiske land å få like store muslimske minoriteter som de arabiske landene har hatt, spesielt av kristne. I Egypt, som har den største, gjenværende kristne minoriteteten i Den arabiske verden, regner man med at om lag hver tiende egypter er kristen. Det samme antallet muslimer vil man snart finne i Belgia, Sverige, Østerrike, og Frankrike. Med andre ord har arabiske land, samt Tyrkia og Iran, blitt stadig mer monoreligiøse, mens Europa har blitt stadig mer flerreligiøst. Mange av de mindre sektene  fra Midtøsten må skrives inn i det europeiske og amerikanske religionskartet. Mandeerne håper eksempelvis på å gå samlet i diaspora, og om dette lykkes vil de ende opp i én vestlig stat.

Islam har nok en gang for alle lagt katolisismen bak seg i størrelse, noe Vatikanet måtte innse i en pressemelding i 2008. Kristendommen i sin helhet vil nok likevel holde forspranget, ettersom også den øker og fremdeles er betydelig større. Om vi skal våge oss på en forsiktig spådom må det bli at den samme konkurransen mellom islam og kristendom som vi har sett de siste 1400 år vil fortsette i tiden fremover, på bekostning av andre religioner. Islam har muligens sine største muligheter i Europa, hvor befolkningen er aldrende og lite interessert i å reprodusere seg, mens kristendommen kanskje har sitt største potensial i Kina. Dette landet har vært nære på å bli kristnet tidligere, og dersom verdens mest folkerike land opplever en utvikling lik Sør-Korea, hvor 26 %  befolkningen i 1995 regnet seg som kristen (PEW), vil dette naturligvis gi meget store utslag på statistikken.

Lenker:

 , , , , , , , , , , , , , , , ,