Aktuelt

Metalltyver – vår tids gravplyndrere

admin      |      16/11/2011

Helt siden oldtiden har det funnes folk som bryter gravfreden for å berike seg selv ved å skjende de dødes hvilesteder og minnesmerker. Denne uskikken lever i beste velgående, og i dag er det først og fremst metall tyvene er ute etter. 

 

Av Hans Olav Arnesen

Pyramidene i Giza. Foto: Losttraveller. Wikimedia Commons.

Pyramidene i Giza. Foto: Losttraveller. Wikimedia Commons.

At graver plyndres er ikke noe nytt. De egyptiske pyramidene, fylt med rikdommer som skulle tjene farao i etterlivet, ble ikke sjeldent plyndret kort tid etter at de var tatt i bruk. Våre egne forfedre gikk gradvis fra kremasjon til inhumasjon i århundrene etter vår tidsregning, og det gjorde det mer fristende enn tidligere å bryte seg inn i haugene som markerte høystatusgraver i Norden. Riktignok var ikke disse gravene like lett å bryte seg inn i ettersom de ikke lå isolert, men gjerne var plassert nære gården hvor de kan ha utgjort sentrale kultsteder i den norrøne religionen.

Religionsskiftet gjorde det mindre problematisk å bryte seg inn i de norrøne haugene og svært mange graver som forskere har åpnet i moderne tid har allerede hatt uønsket besøk fra gravrøvere. Eksempelvis var Oseberghaugen, hvor det berømte Osebergskipet ble funnet, plyndret allerede før religionsskiftet, kanskje av politiske grunner, for å signalisere et maktskifte i regionen. Gravrøverne var vennlige nok til å etterlate seg spadene de brukte og disse har blitt datert til circa 953 e.Kr. Nå er det naturligvis også dem som mener at arkeologene er like ille som gravrøverne. Den britiske organisasjonen, Honouring the Ancient Dead, som representerer såkalte nypaganister, arbeider for å sikre gravfreden til det de selv ser på som sine religiøse forgjengere.

Oseberghaugen. Foto. Hallvard Straume

Oseberghaugen ble plyndret på midten av 900-tallet. Foto. Hallvard Straume.

I vår tid er de imidlertid kun i svært spesielle tilfeller at gravfreden forstyrres. Det hersker ikke lenger noen forestilling om at verdslig rikdom kan overføres til eller gjøre noe nytte i det hinsidige, og følgelig er det ikke vanlig å begrave verdslig løsøre sammen med den avdøde. Ikke desto mindre er det noe av verdi også ved moderne graver.

Både på individuelle graver og ikke minst på større minnesmerker finnes det nemlig minnetavler av bronse eller kopper. Kopper, som også er den viktigste bestanddelen i bronse, er en svært god strømleder og er derfor et foretrukket metall i elektriske ledninger. Røverne har like liten respekt for de døde som de gamle egyptiske gravrøverne hadde for faraos gravfred. Både i USA og i Storbritannia har man opplevd en rekke tyverier av minnetavler og statuer. Ved et krematorium i Croydon i det sørlige London ble, ifølge BBC, 66 minnetavler stjålet i oktober i år.

Metalltyveri. Digitalfaksimile fra BBC.

En plakett til minne om en ett år gammel gutt som ble kremert i Croydon, England. Digitalfaksimile fra BBC.com 

I tillegg til private minneplaketter blir også større minnesmerker plyndret. I Storbritannia har det gått utover krigsminnesmerkene knyttet til de mange krigene Det britiske imperiet har deltatt i. Praktisk talt hver eneste by og landsby har ett eller flere minnesmerker over unge menn som har mistet livet i eksempelvis boerkrigen eller første og andre verdenskrig. Minnetavlene er relativt enkle å bryte løs og frakte med seg, men også tunge statuer blir av og til stjålet. Det skjedde blant annet i garnisonsbyen Tiltshire i England, like før Remembrance Sunday, en minnedag for de falne. En bronsestatue av en soldat fra andre verdenskrig ble fjernet fra sin pidestall og fraktet med seg av de frekke tyvene for å bli smeltet om og solgt. Det finnes, ifølge Daily Mail, om lag 100 000 krigsminnesmerker i Storbritannia og det er naturligvis vanskelig å beskytte dem alle. Video-overvåkning er ikke i seg selv noe tilstrekkelig vern mot tyveri. Statuetyvene i Tiltshire ble eksempelvis festet til film og et opptak viser hvordan tyvene i om lag 40 minutter arbeidet med å fjerne statuen fra sokkelen den stod på. Ikke desto mindre har stiftelsen, The War Memorial Trust, som har hertuginnen av Cornwall som sin beskytter, noen virkemidler de ønsker å ta i bruk. Det inkluderer å behandle statuene og minnetavlene med et spesielt kjemisk stoff som kan ses i UV-lys. Stiftelsen ønsker at alle skraphandlere skal forsikre seg om at skrapmetallet de kjøper ikke er merket med dette kjemiske stoffet.

War memorial - vandalisert av metalltyver. Digitalfaksimile fra Daily Mail.

krigsminnesmerket i Tiltshire før og etter at metalltyvene har vært på ferde. Digitalfaksimile fra Daily Mai

Det er imidlertid ikke bare minnesmerker og minnetavler som inneholder kopper. Også kirker er fulle av verdifulle metaller som kopper og bly. Ifølge Adresseavisen er metalltyverier den raskest voksende formen for vinningskriminalitet i Storbritannia og er en høyere prioritet for britisk politi enn både narkotika og drap, kun slått av terrorisme. I 2003 ble det kun registrert 10 tyverier av kopper fra engelske kirker, men i perioden mellom 2007 og 2010 var antallet metalltyverier kommet opp i over 7500 tilfeller. Både kirkeklokker, tak og takrenner er utsatt og koster engelske kirker mer enn 400 millioner kroner i året.

Vigeland_bridge

Vigelandsparken i Oslo er proppfull av bronsestatuer. Kan de være et fristende mål for metalltyvene? Klikk her for en virtuell omvisning i Vigelandsparken. Foto: Wikimedia Commons 

Religioner.no lenker:

 Lenker:

 , , , , ,