Mormons bok blir musikal
Livet til to mormonermisjonærer blir skildret i en ny og humoristisk Broadway-musikal med tittelen: “The Book of Mormon”.
Av Hans Olav Arnesen
I Norge har Det norske teatret bestemt seg for å lage ett 6 timer langt teaterstykke av Bibelen, med selveste Bjørn Sundquist i rollen som Gud. Stykket blir juvelen i kronen ved teaterets hundreårsjubileum i 2013. Ambisjonene er det ingenting i veien med når man gir seg i kast med å dramatisere et verk av Bibelens omfang og betydning.
Noe mer beskjedne er man på Broadway hvor man har satt opp et stykke basert på Mormons bok. Nå er ikke The Book of Mormon noe forsøk på å dramatisere hele fortellingen i denne ekstra-kanoniske boken som ble skjenket Joseph Smith i USA på 1800-tallet. Man har istedet basert musikalen på to mormonermisjonærer, noe de fleste nok har større kjennskap til enn boken som er hovedgrunnen til at mormonerne av mange regnes utenfor den kristne familien. Når man videre legger til at mennene bak oppsetningen er Trey Parker og Matt Stone, skaperne av animasjonserien South Park, kan man forestille seg at det verken er noe alvorstungt, eller særlig fromt stykke drama vi snakker om.
The Book of Mormon, er ikke South Park skapernes første erfaring med musikaler. Den mangeårige tegnefilmserien har mange sangstykker, og da de laget en helaftens spillefilm ble det en slags animert musikal. Deres første samarbeid var forøvrig også på en musikal, nærmere bestemt Cannibal: The Musical. Det er heller ikke første gang animasjonskunstnerne har gjort narr av mormonismen, selv om denne religionen slipper billigere unna enn flere andre, kanskje fremfor alt katolisismen.
De to misjonærene i stykket reiser til Uganda for å konvertere et folk og en høvding som alt har motstått flere misjonsfremstøt. Den ene misjonæren er en stereotyp mormoner, velkledd, velfrisert, anstendig og i god form. Hans misjonærpartner bryter derimot mer med bildet av det typiske, mannlige medlemmet av Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige. Han er overvektig og ikke redd for å fylle kunnskapshull med “hvite” løgner. Denne siste egenskapen kommer godt med i misjonsfremstøtet mot stammen som visstnok håndterer sin elendighet med en radikal virkelighetsfornektelse, hvor de later som alt er bra og roper: “Fuck you, God!” Der hvor den alminnelige mormonlæren kommer til kort, gjør den desto mer nytte når den blir spritet opp litt. Det den velfødde og løgnaktige mormonmisjonæren mangler av teologiske kunnskap tar han nemlig igjen ved å blande inn science fiction og Ringenes herre, noe som slår riktig godt an.
Visstnok ender musikalen med innsikten om at religionens innhold er likegyldig. Om den er blandet med populærkulturelle fortellinger eller ikke, det er religionens funksjoner som teller, og hva godt den kan gjøre mennesker.
Vi er mer spent på to ting. For det første om Det norske teaters oppsetning av Bibelen vil bli humoristisk, noe man gjerne trenger under en 6 timer lang dramamaraton. For det andre hvorvidt mormonmusikalen vil bli satt opp i Norge, selv om vi ikke har like mange referanser til denne religionen i vår kultur.