Meninger

Mosebok-astronomi

religioner      |      04/11/2016

Martin Drange redegjør for hvordan den andre dagen, eller fasen, av skapelsen i 1. Mosebok kan ha foregått om man ser fortellingen i lys av moderne kosmologi.

Av Martin Drange

martin-drangeLes første del av serien her.

I 1.Mosebok kapittel 1,6-8 leser vi: «Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!» Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.»

Deler av dette bibelverset høres utrolig usannsynlig ut. Gud skaper himmelen, noe som kan tolkes som det ytre verdensrom. Dens funksjon er å skille «vannet som er under den fra vannet som er over den». «Vannet som var under himmelen» er selvsagt havet, elvene og innsjøene. Men så kommer biten som er vanskelig å forstå; «vannet som er over himmelen». Skulle det liksom være store mengder vann flytende rundt i universet? Dette høres helt absurd ut.

Er det virkelig så absurd? I Cambridge Atlas of Astronomy (1955) s.219 kan vi lese følgende:

«Om morgenen den 30.juni 1908 fant det sted en gigantisk eksplosjon i det sentrale Sibir … Øyenvitner beskriver at de så et enormt meteorittisk legeme på himmelen i noen sekunder. I en avstand på 60 kilometer ble andre vitner slått over ende … seismiske sjokk ble registrert over hele kloden … Den aksepterte forklaringen på denne hendelsen er nå, at en isblokk som veide 30.000 tonn kolliderte med jorden. Dette utløste en energi tilsvarende en atombombe på 12 megatonn.»

Viezer opplyser at, om denne gigantiske isblokken hadde truffet en storby som London eller New York, hadde det resultert i et nytt holocaust. Siden en 12 megatonn atombombe har samme sprengkraft som 12 millioner tonn med TNT.

Enorme vannmengder

Den gigantiske isklumpen var faktisk en veldig liten del av kjernen i kometen Encke. Det ytre området av solsystemet består av enorme mengder is, fordi flere kometer har kjerner som består av gigantiske isklumper! Den idag anerkjente Whipple-teorien, med navn etter professor Fred Whipple ved Harvard, beskriver en komet som «en skitten snøball» fordi den er sammensatt av is, ispedd støvpartikler og andre interplanetariske rester. En «liten» komet inneholder faktisk rundt 1 milliard tonn is og en stor kan inneholde tusen ganger så mye. I solsystemets utkant ligger Oort-skyen, som består av ca 1000 milliarder kometer. Hvis disse kometene smeltet ville det bli nok vann til å fylle tusen basseng på jordens størrelse. I dag vet vi også at Mars, Saturn, Jupiter, Neptun og Uranus består av enorme mengder is. I sum kan vi altså si at den overveldende majoriteten av all is og vann i solsystemet befinner seg unna jorden.

Uten vann, intet liv.

Urtåken

Den delen av astronomien som handler om opprinnelsen av solsystemet kalles for kosmogoni. I følge en akseptert moderne kosmogoni-teori utviklet solen og planetene seg omtrent samtidig ut fra en stor sky av støv og gass, kalt Primordial Nebula (ur-tåken). For ca 5 milliarder år siden «kollapset» urtåken for å danne solen. Dette ble forårsaket av gravitasjonskraften og da urtåken falt sammen ble den varmet opp. Temperaturen i den nydannede solen var så intens at hydrogenkjernene ble antent – også kjent som kjernekraft. Denne kjernekraftreaksjonen har fortsatt til våre dager og er kilden til solens intense varme.

Etter at at solen hadde blitt formet fra urtåken, bestod det gjenværende materiale av enorme gassmengder – kalt for soltåken – som takket være at de oppfyllte helt spesielle betingelser – gradvis utviklet seg til planeter, måner, asteroider og kometer.

Tilbake til bibelteksten

I vår tid kan vi altså lese det bibelske uttrykket “vannet over himmelen” i lys av hva vitenskapen sier. Det er enorme mengder is i fjerne kometer, ytre planeter og deres måner, skilt fra terestrisk vann («vannet som er under hvelvingen») ved det store ytre verdensrom «himmelen»). Solsystemet vårt kan altså være det som bibelen beskriver som «himmelhvelving midt i vannet».

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Verneverdig, og er gjengitt her med tillatelse

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.