Meninger

Den mystiske erfaring er kilden til all religiøsitet

religioner      |      04/02/2018

Religion er ikke bare de ytre kjennetegnene som bekjennelser, dogmer og riter. Erfaringen av det mystiske, noe som ikke lar seg gripe eller redusere, er for mange kjernen av religiøsitet.

Av Ivar Bu Larssen, teolog og tidligere prest i Den norske kirke.

Religion og religiøs tro forbindes som regel med troens ytre kjennetegn, med hellige tekster, trosbekjennelser og dogmer, gudstjenester og ritualer, i tillegg til bønnen og et personlig fromhetsliv. Å være religiøs eller kristen blir sett i forhold til troens ytre kjennetegn, som et uttrykk for religiøs overbevisning og tro.

Men menneskets religiøsitet bærer også i seg en annen side, noe dypere, som ikke så lett lar seg definere. Det handler om erfaringene som knytter seg til troen, som for mange utgjør selve kjernen av troen.

Det dreier seg om dypt personlige erfaringer, som kan gi troen sitt utgangspunkt eller sin retning. Gjennom historien har disse blitt karakterisert som mystiske erfaringer, som sies å relatere til en dypere form for erkjennelse. De kalles mystiske fordi de relaterer til noe som ikke lar seg empirisk etterprøve, og derfor avvises av en reduksjonistisk vitenskapelig rasjonalisme.

Menneskets religiøsitet bærer slik i seg en mystisk dimensjon, den relaterer til noe som ikke kan gripes med vår tanke eller intellekt, ganske enkelt fordi den relaterer til livets mysterium i seg selv. Det dreier seg om en form for erfaring som skiller seg fra alle andre erfaringer, det handler av om den mystiske erfaring av det hellige, av Gud, altså erfaringen av en transcendent virkelighet.

Jeg vil hevde at den mystiske dimensjonen kan sies å være kilden til all religiøsitet. Gjennom erfaringen av transcendens, av noe oversanselig og overstrømmende som ikke lar seg gripe eller redusere, åpnes det opp for et nytt rom i våre liv, det religiøse rommet, troens rom.

Det finnes ikke et entydig svar på hva som ligger i dette, erfaringen av dette mysteriet som vi kaller ved Guds navn, unndrar seg fra enhver definisjon fordi det av natur sprenger vårt grensene for vårt språk og våre forestillinger.

Mystikken handler med andre ord om det som ikke kan gripes, det som ikke er konkret. Det finnes slik en grunnleggende spenning mellom det mystiske og konkrete i menneskelivet. Denne spenningen går mellom det abstrakte, universelle og ideelle på den ene siden og det konkrete, eksistensielle og hverdagslige på den andre siden.

Det er relasjonen mellom Livet selv, i sitt uendelige dyp, i sin totalitet, og livet slik det erfares konkret, her og nå. Vi befinner oss i denne spenningen, fordi den er en del av oss selv, der bevisstheten fokuserer på det konkrete og håndgripelige, mens vi samtidig er del av en uendelighet, som vi er knyttet til gjennom vår underbevissthet. Det er spenningen mellom universets uendelige rom, og den enkelte stjerne og planet som vi kan få i sikte med en stjernekikkert.

Livet leves slik i to dimensjoner, en horisontal og en vertikal dimensjon. Den horisontale dimensjonen er det vi alle erfarer i hverdagen, med tiden som alltid løper fremover og styrer oss i våre daglige gjøremål, alt det vi fyller livet med. Samtidig lever vi hele tiden i relasjon til livet selv, i sin totalitet og helhet, for våre individuelle liv står alltid i forhold til Livet selv, det livet som sprenger grensene for våre liv, som er fra evighet til evighet, dette mysterium som vi kaller ved Guds navn.

Religioner.no lenker:

I «Aktuelle meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , ,

  • Uldal Geir

    Takk for fint innlegg Kai. Så glad jeg ville ha blitt for.å ha hørt now slikt fra en prekestol i en norsk kirke.