Fra forskningen

Nag Hammadi-tekstenes hemmeligheter.

Teologisk fakultet ved UiO      |      07/12/2013

Vedtatte sannheter blir satt under debatt når tre TF-forskere leser gamle tekster på nye måter. 

«Fra forskningen» er en artikkelserie på Religioner.no hvor forskningsinstitusjonene selv får presentere noe av sitt arbeid. 

Året er 1945 og noen egyptiske bønder er ute og graver etter jord de trenger for å få gjødslet jordene sine. Plutselig støter de borti noe: En krukke. Den er forseglet, og bøndene blir nysgjerrige. De slår hull på den. 12 eldgamle bøker i papyrus åpenbarer seg.

Slik blir den moderne verden kjent med de såkalte Nag Hammadi-tekstene. Om lag 50 koptiske tekster samlet i 12 bøker.

Det er på det rene at den eneste av bøkene som kan dateres med noen form for sikkerhet er fra etter år 348 e.kr. Men hvor lenge etter vet man ikke. Tre TF-forskere, som nå er i gang med det femårig prosjekt om tekstene, antar at bøkene sannsynligvis ble laget en gang mellom rundt 350 og 450 e.Kr.

Førsteamanuensis Hugo Lundhaug ved TF leder prosjektet New Contexts for Old Texts: Unorthodox Texst and Monastic Manuscript Culture in Fourth- and Fifth-Century Egypt  – også kalt NEWCONT, Prosjektet er støttet av Det europeiske forskningsråd (ERC).

– Nag Hammadi-kodeksen har nå vært studert i en årrekke. Målet med vårt prosjekt er å lese og tolke disse tekstene på en ny måte. Ved å se tekstene i et nytt lys, oppdager vi nye sider ved dem og vi forstår dem på en annen måte enn hva som tidligere er blitt gjort, sier han.

monastery300

Koptisk munk i Bishoy-klosteret i Wadi Natrun.
Foto: Hugo Lundhaug

Nye perspektiver.

I hovedsak er det to perspektiver i NEWCONT-prosjektet som skiller seg ut fra tidligere forskning. Lundhaug forklarer:

– For det første ønsker vi å finne ut hvilken rolle disse tekstene hadde i den tidlige monastiske tradisjonen i Egypt. Hvordan ble tekstene brukt i klostrene på denne tiden? Dette har i liten grad vært gjort før.

For det andre, sier han, er disse tekstene tradisjonelt blitt lest inn i en gnostisk tradisjon – det vil si at det blir lest som uttrykk for en religiøs bevegelse i opposisjon til kristendommen slik vi kjenner den.

– Det har vært opplest og vedtatt at dette er gnostiske tekster. Vi tar avstand fra denne fortolkningen, noe som medfører at vi ser tekstene på en ny måte, sier Lundhaug.

Har nærlest tekstene.

Det er nokså bred enighet om at Nag Hammadi-tekstene, som er bevart på koptisk, trolig er oversatt fra gresk.

Dette har også preget forskningen på Nag Hammadi-teksene, mener Lundhaug. Han får støtte av Lance Jenott som er post doc. på NEWCONT-prosjektet.

– Heller enn å rette oppmerksomheten mot de tekstene vi faktisk har foran oss, har man vært mer opptatt av å finne ut av hva som er de opprinnelige tekstene, sier Jenott.

Problemet, mener både Lundhaug og Jenott, er at dette fort kan føre til en veldig spekulativ forskning, særlig ettersom overleveringen av tekster som dette ofte er svært «flytende» – tekstene ble endret fra avskrift til avskrift. Nettopp derfor har TF-forskerne valgt å rette sin forskning inn mot hvordan Nag Hammadi-tekstene faktisk ble brukt i det egyptiske klostervesenet.

– Det er disse tekstene vi har mulighet til å lese, hvorfor ikke konsentrere oss om dem? spør Jenott.

De har nærlest tekstene på jakt etter spor som kan fortelle dem om hvilken rolle tekstene hadde i klosterlivet.

Siste side av Nag Hammadi kodeks VII. Foto: Claremont Colleges Digital Library

Siste side av Nag Hammadi kodeks VII.
Foto: Claremont Colleges Digital Library

Svaret ligger i permene.

Svaret ligger blant annet i bøkenes permer. Permene ble laget ved at man la mange gamle papirer, brev, kvitteringer og lignende, oppå hverandre, slik at de stivet av permene.

– I permene er det blant annet funnet brev som helt tydelig er sendt til munker i klosteret. En del forskere har tidligere påstått at dette skyldes at landsbyens søppel er blitt brukt til å lage permene. Vi mener det er langt mer sannsynlig at munkene har brukt sine egne gamle papirer til å lage permene, sier han

Lundhaug og hans kollegaer mener også det er klare tegn på at Nag Hammadi-tekstene ble ansett for å være viktige tekster  i klostrene.

– Flere kommentarer i bøkene, hvor munken som kopierer teksten skriver beskjeder til mottakeren, gir en klar pekepinn om dette, sier Lundhaug.

En gnostisk merkelapp.

hugolu-150

Hugo Lundhaug. Foto: tf.uio.no

Etter at Nag Hammadi-tekstene ble funnet i 1945 har de av de fleste forskere fått påklistret merkelappen «gnostisk». Først i 1978 var det en forsker som stilte spørsmål ved dette, forteller Lundhaug. Og først på midten av 1990-tallet fikk han følge av flere. Men fortsatt fremstår det mange steder som en vedtatt sannhet at Nag Hammadi-kodeksene er en del av en gnostisk tradisjon.

– Vi ønsker ikke å sette en slik merkelapp på tekstene, det kan føre til at en overser en rekke viktige aspekter ved dem, sier Lundhaug.

Han trekker blant annet fram at tidligere forskere først og fremst har vært opptatt av hvordan Nag Hammadi-tekstene skiller seg fra ortodoks kristendom. For eksempel er gudssynet et helt annet – i flere tekster beskrives skaperguden som ufullstendig, middelmådig eller til og med ond.

– Enkelte steder finner man også oppfatninger om at Jesus ble sendt til jorden for å redde menneskeheten fra Gud, forklarer Jenott.

– Men poenget, sier Lundhaug, er at dette ikke er det eneste som står i disse tekstene. Fordi tekstene er blitt tolket innenfor gnostisismens rammer er ofte likhetene med andre kristne tekster blitt oversett.

Ved TF-prosjektet har forskerne funnet flere likheter med senere kristendom.  Blant annet reflekteres en rekke kristne dogmer og ideer som fortsatt er gjeldende i kristendommen den dag i dag.

– Tekstene bygger også helt tydelig på Bibelen – de er ikke i opposisjon til den. Det gjøres bare andre fortolkninger enn hva vi er vant med, sier Lundhaug.

Lundhaug mener også at forståelsen av tekstene som gnostiske også kan være noe av grunnen til at en del forskere ikke har ønsket å studere nærmere hvilken rolle tekstene hadde i den tidlige egyptiske klostertradisjonen.

Denne artikkelen ble først publisert på hjemmesiden til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo den 21. november 2013. 

Religioner.no lenker: 

 , , ,