Aktuelt

Pingviner følger ikke Moseloven

admin      |      21/10/2010

Franske forskere kan avsløre at pingviner lever i likekjønnede par, og attpåtil adopterer egg om de får sjansen.

 

Av Hans Olav Arnesen

800px-Baby_Penguin_at_Edinburgh_Zoo

Pingviner er gode foreldre. Det gjelder også de likekjønnede pingvinparene. Foto: Wikipedia Commons.

Ingen forventer vel i dag at dyr skal følge moralske påbud som er ment for mennesker, men ikke desto mindre blir argumenter mot homofili ofte begrunnet med at denne seksuelle samlivsformen er unaturlig. Det har gått pingvinene på Kerguelen hus forbi. Ifølge BBC har franske forskere funnet at så mye som en fjerdedel av pingvinene på denne øya i Sørishavet lever i homofile forhold. Det er likevel kun et lite mindretall av disse som knytter de samme intime bånd som heterofile par, noe som blant annet innebærer å tilegne seg hverandres kallerop. Også i fangenskap har pingviner utvist tegn til skeiv adferd. I Central Park Zoo på Manhattan gikk to homofile pingviner til det skrittet å adoptere en eggformet stein for å tilfredsstille sine reproduktive instinkter. Hvorvidt dette kan brukes som et argument for homofil adopsjon blant mennesker er naturligvis et åpent spørsmål, men for dyreparken ble nysgjerrigheten for stor. De lot det homofile pingvinparet få adoptere et ekte egg. Ganske riktig klarte homopingvinene å ruge frem en velskapt liten fugl, og gjorde en like god jobb som et heterofilt pingvinpar, ifølge dyreparken.

Selv om Bibelen er taus hva angår homofil adopsjon er den derimot særdeles klar på sine fordømmelser av homofil seksualitet. Det må sies at det ikke fremgår av artiklene ovenfor hvorvidt pingvinene faktisk har sex med hverandre, men for sikkerhets skyld kan vi  ta en repitisjon på Bibelens syn på mannlig homofili.

I Første mosebok 19:5-9 får vi det første tegnet på hva Gud synes om homofili. Gud ønsker å straffe Sodoma og Gomorra, men Abraham går i forbønn for byene og Gud lar seg overtale til å sende sine engler ned for å se om de kan finne 10 rettferdige menn, noe som vil rettferdiggjøre å spare byene. Englene ønsker å sove på bytorget, men den gode mannen, Lot, ber dem overnatte i hans hus. Det blir kjent for byens syndige menn som har sine egne planer for englene:

«De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!» 6 Lot gikk da ut i døren til dem, stengte den etter seg  7 og sa: «Kjære brødre, gjør ikke en slik ugjerning!  8 Jeg har jo to døtre som ingen mann har vært nær. La meg sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem som dere lyster. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har funnet ly under mitt tak!»  9 Men de ropte: «Vekk med deg! Her kommer denne fremmedkaren og vil bo hos oss,» sa de, «og så vil han opptre som dommer! Nå vil vi bære oss verre at med deg enn med dem.» Så trengte de seg voldsomt inn på mannen, på Lot. De stormet mot døren for å bryte den sund.»

Nå har denne bibelfortellingen blitt tolket som et overgrep først og fremst mot gjestfriheten som var ansett som ukrenkelig i oldtidens Midtøsten, men det er likevel ikke vanskelig å forstå at man har brukt nettopp disse bibelversene for å fordømme homofili opp igjennom historien.

I Tredje mosebok 20:13 er fordømmelsen enda klarere. Nå i form av et direkte bud med kapitalstraff som riset bak speilet:

«Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.»

Paulus tar seg av Det nye testamentets tydeligste fordømmelse av homofili i Romerbrevet 1 26-27:

«Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.»

Selv om pingvinene er lykkelig uvitende om sin avvikende adferd og derfor neppe kommer til å endre livsstil, står de naturligvis ikke i fare for noen straff i dag. I middelalderens Europa, og like frem til 1700-tallet, forekom det likevel at dyr ble underlagt rettsforfølgelse og avstraffelse, av både sekulære og kirkelige myndigheter. Slike rettsaker kunne dekke volds-, men også seksualforbrytelser.

Lenker:

  • E.P. Evans bok: «The Criminal Prosecution and Capital Punishment of Animals» tilgjengelig som nettbok.
  • «Mot naturens orden?» Utstilling på Naturhistorisk museum i Oslo.

 , , , ,