Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 51. Dommedag

Hans Olav Arnesen      |      17/12/2012

Hans Olav Arnesen. lite bilde.JPGKommende fredag går verden under. Igjen. Denne gangen er det mayakalenderen som har skylden. Senest ifjor var det derimot den amerikanske pastoren Harold Camping som spådde verdens undergang. Verden bestod, men noen individuelle katastrofer fant sted som følge av Campings dommedagsprofeti. Blant annet hadde enkelte solgt det meste av sine eiendeler for å kunne advare folk om den nært forestående apokalypsen. Tanken var utvilsomt god, men det var neppe noen trøst når dommedag kom og gikk uten at noe minneverdig hendte.

Det er mange som ergrer seg over slike dommedagsprofetier, og mange flere som morer seg. Det vitner alle dommedagsfestene rundt omkring i landet om. Ergrelse eller morskap til side, det er også noe dypt tragisk ved disse spådommene. Ikke fordi tilhengerne ruinerer seg selv økonomisk, noe som er ille nok, men fordi de investerer så mye av sin tro, vilje og prestisje i noe som mangler rot i virkeligheten. Og håp. Selv om dommedag betyr ødeleggelse for brorparten av menneskeheten bærer den gjerne med seg løftet om store belønninger for de utvalgte.  Det er naturligvis en forferdelig skuffelse når slike forventninger blir knust.

Problemet med dommedagsprofetier, sammenlignet med mange andre religiøse teorier, er at de er falsifiserbare. Går verden under hadde man formodentlig rett, gjør den det ikke tok man smertefullt feil. Men hvordan takler et trossamfunn dagen derpå, når dommedagen har glimret med sitt fravær? Det lurte psykologene  Leon Festinger, Henry Riecken, and Stanley Schachter også på. En mulighet til å finne svaret på dette spørsmålet presenterte seg da en kvinne ved navn Dorothy Martin begynte å motta beskjeder fra romvesener som advarte henne om en nært forestående katastrofe. Verden på midten av 50-tallet var et rot, slik mange mener tilfellet er også i dag, men Den høyeste skapning ville rydde opp ved å utrydde mesteparten av livet på jorden. Det skulle skje ved å flytte om på landmassene og skape flodbølger og vulkanutbrudd. Var du derimot en av Martins følgesvenner ville du bli plukket opp av en UFO og unnslippe katastrofen. Festinger, hans kolleger og et knippe assistenter infiltrerte sekten, og observerte deres adferd før og etter dommedag. Resultatet ble boken “When Prophecy Fails”.

Med ett var sekten forvandlet fra en gruppe forvirrede sjeler som nettopp hadde lidd sitt livs nederlag, til heroiske frelsere som hadde reddet verden.

Det er flere måter en dommedagssekt kan reagere på når de blir møtt med en feilslått profeti. Man kan selvfølgelig innrømme at man tok feil og foreta en kritisk gjennomgang av hele sitt trossystem. Eller så kan man velge å slå en jernring rundt sine trosforestillinger på tross av spådommen som aldri gikk i oppfyllelse. Martins UFO-sekt valgte det siste. På samme måte som enkelte uheldige sjeler gjorde forut for Campings dommedagsdato, hadde mange kultmedlemmene solgt sine eiendeler og dermed investert store materielle ressurser i spådommen, i tillegg til tro, prestisje og naturligvis håp. En måte å redde trosforestillingene man hadde investert så mye i var å hevde at det var den vesle gruppens innsats og oppofrelse som hadde reddet verden ved å skape tilstrekkelige mengder “lys”. Med ett var sekten forvandlet fra en gruppe forvirrede sjeler som nettopp hadde lidd sitt livs nederlag, til heroiske frelsere som hadde reddet verden.

Martin ble en gammel kvinne, og ble aldri hentet av UFO-er. Ihvertfall ikke kroppen hennes, men sjelen forlot sitt legeme i 1992 og kanskje gikk en flygende tallerken i bane rundt jorden og plukket den opp? Leon Festingers funn var utvilsomt svært verdifulle, og hans berømte teori om kognitiv dissonans ville neppe blitt til uten denne studien. Likevel er det verdt å nevne at Festinger og hans kolleger brøt omtrent alt som i dag finnes av etiske regler for feltarbeid. Som hemmelige agenter spionerte de på de troende som hadde vist dem tillit og ønsket dem velkommen i sitt fellesskap. Og selv om de anonymiserte sine ufrivillige informanter kunne de like godt spart seg bryet. Det ville derfor ikke vært mulig å gjenta dette “spionprosjektet” i dag, men Dorothy Martins måte å forklare hvorfor dommedag aldri inntraff på er derimot egnet til gjenbruk.

Om det ikke skjer noen merkbare forandringer førstkommende fredag kan man alltids hevde at det har foregått store endringer  på et åndelig plan. Hvis du er en av dem som har utsatt julegavehandelen inntil du er sikker på at verden består er oddsene gode for at du kommer til å få noen siste, hektiske dager frem mot jul.

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

 , ,