Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 46.Tidsregning

Hans Olav Arnesen      |      12/11/2012

Hans Olav Arnesen. lite bilde.JPGFør og etter Kristus, eller før og etter vår tidsregning? På Store norske leksikon går nå debatten om hva den riktigste terminologien er. Det er fremfor alt religionshistorikere som ønsker å gå bort i fra begrepene f.Kr. og e.Kr. Den komparative religionsvitenskapen skal naturligvis ikke gi én religion forrang fremfor andre. At enkelte religionsvitere derfor synes det er ubehagelig å datere begivenheter i eksempelvis buddhistisk historie etter hvorvidt de fant sted før eller etter Kristus er derfor ikke så rart. På den annen side forandrer man jo egentlig ingenting ved å erstatte ”Kristus” med ”vår tidsregning”, man bare tilslører det faktum at vår tidsregnings begynnelse har Jesu fødsel som sitt utgangspunkt.

Riktignok tok munken Dionysius Exegiuus nesten helt sikkert feil da han på 500-tallet e.Kr. , med Lukas-evangeliet som utgangspunkt, regnet ut tidspunktet for Jesu fødsel. Men skal man luke ut alle slike unøyaktigheter er det mye å ta av. En genovesisk oppdagelsesreisende i spansk tjeneste gjorde en gedigen brøler i 1492, men vi kaller fremdeles de amerikanske innfødte for indianere, og vil fortsette med å bruke snurrige geografiske betegnelser som De vestindiske øyer om områder på den vestlige halvkule. Gitt at vi skal endre på måten vi daterer begivenheter på slik at alle religiøse referanser tilsløres eller fjernes har vi et stort stykke arbeid foran oss. For eksempel bør vi endre navn på ukedagene. Tirsdag er oppkalt etter den gamle norrøne guden Ty. Onsdag etter  Odin, torsdag etter Tor, og fredag etter enten Frøya eller Frigg. Noen forslag?

Men hva med måneder? Januar er oppkalt etter guden Janus, februar etter den etruskiske dødsguden Februus, mars er oppkalt etter krigsguden Mars. Mai er antageligvis oppkalt etter gudinnen Maia, mens juni er oppkalt etter gudinnen Juno. Måneden juli er oppkalt etter den romerske diktatoren Julius Cæsar. Han hevdet å ha gudinnen Venus som sin stammor, var yppersteprest (Pontifex Maximus) i Roma, og ble selv erklært guddommelig etter sin død. Det samme var tilfellet med hans protesjé og Romerrikets første keiser, Augustus, som gav navnet til den siste sommermåneden. Bør vi endre navn på alle disse månedene? Vi vil i så fall ikke være de første til å gjøre det. Kanskje kan vi likegodt innføre den franske revolusjonskalenderen fra 1793, hvor 1789 utgjør starten på tidsregningen?

Kan et faglig ønske om å fristille seg fra kristendommen i studiet av ikke-kristne religioner være den egentlige motivasjonen bak de nye betegnelsene?

Benevnelsen ”vår tidsregning” synes å være problematisk også fordi vi lever i et multikulturelt, og multireligiøst samfunn. For hvis tidsregningen som bruker Jesu antatte fødselsår som sitt utgangspunkt er vår tidsregning, hva er så deres? ”De andre”? De som ikke ser på Jesus som sin religions stifter, ei heller har kristne forfedre? En løsning kunne vært å bruke betegnelsen før og etter den kristne tidsregning, men er det mindre ekskluderende? Det er åpenbart at alle vestlige religionsvitere har en utfordring med hensyn til å fri seg fra sin kristne arv når de forsker på ikke-kristne religioner. Kristendommen ligger gjerne i bakhodet som et naturlig sammenligningsgrunnlag enten man vil det eller ikke. Det er heller ikke helt uproblematisk at svært mange religionsvitenskapelige begreper er hentet fra kristen teologi. Selv begrepet religion er en verkebyll, og hadde man funnet et bedre alternativ ville man helt sikkert sluttet å bruke det.

Kanskje får religionsvitere en ubehagelig påminnelse om sin kristne bias når de bruker f.Kr. og e.Kr.? Kan et faglig ønske om å fristille seg fra kristendommen i studiet av ikke-kristne religioner være den egentlige motivasjonen bak de nye betegnelsene?  Det er i så fall forståelig, men det skaper en kløft mellom religionsvitere og det øvrige publikum. Å tilsløre tidsregningens referansepunkt synes dessuten å være stikk i strid med en av religionshistorikernes viktigste oppgaver, nemlig å belyse religionens rolle og betydning i menneskets kulturhistorie, både før og etter Kristus.

Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no

 ,