Uke 14. 2013 Gangsterteologi
Påsken er de kristnes helligste høytid. Historisk var dette tidspunktet for en av de mest bemerkelsesverdige hendelsene i religionshistorien. En jødisk endetidssekt greide å snu det som etter alle solemerker burde vært det endelige nederlaget til triumf ved å hevde at deres henrettede leder hadde gjenoppstått fra de døde.
I kristen frelseslære blir drapet på Jesus Kristus sett på som et sonoffer som frigjør mennesket fra synden som ble brakt inn i verden da Adam og Eva åt av Kunnskapens tre. Det er et mektig bilde. En Gud som lar seg inkarnere i menneskekropp for så å lide en pinefull død slik at han kan gjenopprette den tapte forbindelsen med sine egne skapninger. Det er noe ydmykt over denne nytestamentlige guden, og man kunne bli fristet til å tro at Gud innså at han måtte ta sin del av skylden for syndefallet.
Ydmyk har også den nye katolske paven vist seg å være, og takket være ham har denne påsken vært spesiell for verdens mer enn en milliard katolikker. Frans I har nektet å flytte inn i Vatikanets pavelige residensbolig, og vil i stedet fortsette å bo i gjestehuset utenfor murene. Et enda mektigere symbol på ydmykhet er et ritual basert på fortellingen fra Johannesevangeliet, hvor Jesus vasket apostlenes føtter. Pave Frans I valgte å gjennomføre dette tradisjonelle skjærtorsdagsritualet i et ungdomsfengsel i Roma. Blant ungdommene som fikk sine føtter vasket av en av verdens mektigste menn var, for første gang, to unge kvinner, og to muslimer.
Synden kan betraktes som en slags formildende omstendighet.
Den kristne arvesyndlæren er omstridt. Eksempelvis mener mange nyåndelige at kristne forestillinger om det syndige mennesket er årsaken til mange problemer, og endog kan gi seg utslag i fysiske plager. Om de ikke kan enes om så mye annet så har nok de nyåndelige mye støtte fra humanetikere i sin kritikk av det kristne syndsbegrepet.
Men det finnes en annen måte å se synden på. En professor ved Universitetet i Oslo, Sigurd Hjelde, brukte en analogi fra jussen for å beskrive synden. Synden kan betraktes som en slags formildende omstendighet. En måte å forklare hvorfor mennesket gjør vonde ting på, slik vi har lettere for å forstå en volds- eller ransmann om vi kjenner til hans oppvekst, særlig om den var preget av omsorgssvikt og annen deprivasjon.
For mennesket gjør ennå vondt mot hverandre. Kanskje har vi, rent historisk, aldri vært mindre grusomme mot hverandre enn i dag, noe forskere som Steven Pinker mener å kunne dokumentere. Men det hjelper lite for dem som blir direkte rammet av menneskets ondskap. Mange finner trøst, og ikke minst mening, i religionen. Den kan gi en forklaring på hvordan vonde ting kan skje med gode mennesker, og gi et håp om rettferdighet i det hinsidige.
Også de kriminelle trenger en forsikring om at noe godt venter dem etter dette, ofte korte, livet.
Det er likevel ikke bare ofrene for kriminalitet som føler et behov for trøst og mening. Også de kriminelle trenger en forsikring om at noe godt venter dem etter dette, ofte korte, livet. Det har en gruppe kriminologer ved Georgia State University nå dokumentert. De aller fleste studier av kriminelle har funnet sted i fengslene, gjerne under rehabilitering, og har blitt farget av dette. Volkan Topalli, som Religioner.no publiserer et intervju med denne uken, og hans team, valgte i stedet å intervjue aktive forbrytere. Måten de rettferdiggjør sine forbrytelser på er forbløffende. Enkelte av dem ser seg endog som Herrens redskaper når de forgriper seg på sine medborgere, litt som Samuel L. Jacksons karakter i filmen Pulp Fiction.
Selv om gatene i Atlanta er nådeløse finnes det enda hardere miljøer. Det finnes knapt et land i verden som er mer plaget av kriminalitet enn Mexico, og dødstallene i striden mellom narkotikakartellene og myndighetene overstiger alt flere større kriger. Men selv menneske- og narkotikasmuglere trenger trøst, og ikke minst beskyttelse. De offisielle katolske helgenene er litt for pripne for denslags, men mer passende, uoffisielle helgener har fylt denne rollen. At eksempelvis voldtektsmenn kan bli helliggjort og dyrket virker kanskje utrolig, men det er sant. Denne uken vil vi se nærmere på dette fenomenet, sammen med professor Virginia Garrard Burnett fra Universitetet i Texas.
Menneskets oppfinnsomhet er nesten grenseløs. Også når det gjelder å rasjonalisere de mest grusomme handlinger. Det tjuende århundret var et eneste langt vitnesbyrd om det, og vi ser ennå mange eksempler på ondskap pakket inn i fromme ord og gode intensjoner. Det har vi ikke råd til å glemme, og denne uken kan vi la amerikanske gangsterteologer og mexicanske narkohelgener minne oss på det.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.